TEKST: Lise Gaudernack

Tidsskriftet ønsket å se nærmere på akupunkturens rolle i jordmorfaget. Det finnes mange ulike utdanningstilbud, vi har sett nærmere på fire av dem. Hva inneholder disse, er noen bedre enn andre? Mange jordmødre fra ulike kanter av landet uttaler seg både om utdanningene og sine erfaringer med akupunktur. Vi har også fokusert på forskning innen området, her kommer stadig flere jordmødre på banen.

Jordmødres erfaring
Tidsskriftet har snakket med fire jordmødre fra forskjellige kanter av landet, Gry Breie, Tønsberg, Janet Monsen, Stavanger, Ragnhild Kinge, Oslo (Ullevål) og Tone Selmer Olsen, Trondheim. Alle jobber ved fødeavdeling og har lang erfaring med akupunktur. Tre av jordmødrene har erfaring med forskning på akupunktur ved egen avdeling. Vi var interessert i høre om deres mening om akupunkturutdanningen, hvilken nytte de har hatt av akupunktur i jobben sin og hvilken erfaring de har med å forske på akupunktur.
Alle jordmødrene har gått Akupunkturhøgkolens kurs i Oslo.
Ragnhild Kinge gikk på Akupunkturhøgskolen i 1997, og har også gått Carlssons fire dagers kurs på Ullevål i 1995. Hun mener Carlssons kurs er knapt når det gjelder kinesisk tenkemåte og mer vestlig rettet enn Akupunkturskolen. Samtidig synes hun det i motsetning til Akupunkturskolen hadde sin styrke i god praktisk opplæring. Hun mener de 30 punktene de lærte ga henne muligheten til å gi de fødende god akupunktur.
- Personlig hadde jeg litt vanskelig for å forstå og godta den kinesiske tenkemåten som man blir grundig innført i på Akupunkturskolen, sier Kinge.
Likeledes synes hun det er vanskelig å bruke puls og tungediagnostikk i praksis. Men hun er glad for at Akupunkturskolen gir et helhetlig syn på behandling av fødekvinnene og har brukt flere av de ca 50 punktene hun lærte der med god effekt.
Tone Selmer Olsen gikk på Akupunkturskolen i 2002, da Anette Koppang kom til Trondheim og hadde undervisning med en gruppe jordmødre. Kurset var lagt opp med fire dagers seminarer ganger fire.
- Det ble for intenst. Jeg hadde ønsket seg mer tid til å fordøye stoffet, og mer tid til praktiske øvelser.
Selmer Olsen mener alle kunne ha glede av et gjenoppfriskningskurs en tid etter det opprinnelige kurset, og deltok selv med stort utbytte på temadagen som Anette Koppang hadde i Trondheim før oppstart av deres forskningsprosjekt.
- Det var uvant, men spennende å lære seg kinesisk medisins helhetlige tankesett. Det var også nyttig å få repetert en del anatomikunnskap for å kunne lokalisere punktene.

Gry Breie har gått både Akupunkturskolen, og fulgt deler av Voldens kurs. I ettertid synes hun Akupunkturskolen var passe omfattende, men da hun gikk der forsto hun ikke helt nødvendigheten av så grundig innføring i kinesisk tankegang og medisin.
- Og jeg har savnet er oppfølging fra skolen etterpå.
Breie etterlyser retningslinjer for hva en akupunkturutdanning for jordmødre skal inneholde. Ved hennes sykehus har jordmødrene både Akupunkturhøgskolen og Voldens kurs. Hun var selv fornøyd med Voldens kurs, som hun opplevde som matnyttig for jordmødre, selv om det var noe knappere på innføring i kinesisk tankesett.

Janet Monsen gikk på Akupunkturskolen i 1997, hun synes som flere av de andre at det var vel mye teori og lite praksis, og savnet oppfølging fra skolen i ettertid. Samtidig forstår hun viktigheten av å sette seg inn i den helhetlige tankegang som akupunkturen baserer seg på.

Praktisk bruk og erfaring
Anvendelsesområdene for akupunktur er mange, men for noen av jordmødrene blir dette begrenset av prosedyrer på avdelingen som ikke tillater at de kan bruke alt de har lært på kursene. Forberedelse/modning til fødsel, stimulering av rier, smertelindring, avslapning og sovedose til de som sliter med maserier, avhjelpe stram eller ødematøs livmorhals, kvalme, løsning av fastsittende placenta og hjelp til å lindre melkespreng og til å øke melkeproduksjon bli nevnt.
Jordmødrene som tidsskriftet har snakket med, bruker akupunktur på nesten hver vakt. De rapporterer om stor etterspørsel både blant gravide og kollegaer som vil ha hjelp til ”sine” gravide. Flere av dem sier de gjerne kan hjelpe med andres pasienter, men at dette av og til kan være litt stressende hvis det er få jordmødre på jobb som kan akupunktur. De har en mistanke om at effekten muligens ikke er så bra hvis en jordmor bare kommer inn og gir akupunktur til en annen jordmors pasient, og går igjen uten mulighet for å følge opp videre.
Jordmødrene synes akupunkturen er et nyttig redskap som ikke har bivirkninger og er jordmødrenes eget. De synes akupunkturen har god effekt på noen og liten effekt på andre. Enkelte problemstillinger som for eksempel smerter fortil er vanskeligere å lindre enn smerter i ryggen. Noen ganger opplever de kjempeeffekt når stressa og anspente kvinner blir helt rolige og sovner umiddelbart etter akupunkturbehandlingen, eller kvalme fødende blir bra kun ved bruk av det ene punktet pc6. Dette er gøy og inspirerende! Mener jordmødrene. Det at etterspørselen stadig øker på grunn av at de fødende har hørt fra andre som har født om positive opplevelser med akupunktur, tar de også til inntekt for at akupunktur er bra for mange. Jordmødrene mener det er en fordel for vellykket behandling at kvinnen er motivert på forhånd.
- Som smertelindring tar akupunktur ofte toppen av rismerten, uten at den forsvinner helt, mange kvinner sier at det ble lettere å takle riene. De blir mer avslappet og er stolte over å ha født uten bruk av annen smertelindring. Barna er ofte kvikke og sugelystne med høy Apgar score, sier Ragnhild Kinge.

Forskningserfaring
Både Kinge, Monsen og Selmer Olsen har drevet, eller driver egne forskningsprosjekter på akupunktur. For Ragnhild Kinges vedkommende var motivasjonen blant annet at avdelingsledelsen ønsket at den type akupunktur som ble brukt på deres avdeling skulle være vitenskapelig dokumentert. Sammen med avdelingsoverlege Britt Ingjerd Nesheim og åtte andre jordmødre planla hun studien. Målet var at Petidinbruken skulle reduseres til under 30 %, for at jordmødrene skulle få lov til å fortsette med akupunktur. I dag ligger den på 6 %. Kinge har underveis både skolert seg innen forskning og lært masse av erfaringene ved å gjennomføre et prosjekt, skrive artikler og holde foredrag.
- Vi må fjerne oss fra tanken at det bare er leger som er konger på denne arenaen. Nå er det på tide at jordmødrene står fram og viser hvilken unik kompetanse vi har. Det er jo litt paradoksalt at de fleste leger ikke har kunnskap om akupunktur og på en måte ikke vet hva de snakker om. Dette er jordmødrenes domene. Jeg tror den eneste muligheten for å øke vårt repertoar er å gjennomføre flere studier, noe jordmødrene må gjøres bevisste på, sier Kinge.

I Stavanger utviklet det seg en praksis at alle overtidige fikk en akupunkturbehandling dagen før planlagt induksjon. Få akupunktører, mange kvinner og lite tid satte dem på tanken om dette skulle prioriteres, og dermed var Monsens studie i gang. Hun ville finne ut om en enkelt akupunkturbehandling dagen før planlagt igangsetting, har effekt. Resultatene er klare og blir snart publiserte.

I Trondheim var fagutviklingsjordmor en sterk pådriver for å få i gang et prosjekt i etterkant at det ble utdannet en del jordmødre på Akupunkturhøgskolen. Likeledes var de inspirert av Else Skildnands vellykkede prosjekt om smertelindring. De ønsket å se på et annet område og valgte derfor igangsetting ved vannavgang uten rier.
- Det har vært en lærerik prosess så langt, ikke minst utarbeidingen av protokoll og søknad til Regional komite for medisinsk forskningsetikk. Vi merker at dette er nytt og ukjent område, og savner nok mer kunnskap om statistikk, forskningsmetodikk og så videre. Vi har fulgt noen små kurs, men kjenner absolutt at det er mye ukjent og vanskelig. Men vi synes dette er spennende, og prøver å holde motet oppe, sier Selmer Olsen.
I likhet med Ragnhild Kinge mener hun det er viktig at vi som jordmødre fremhever, og får belegg for, det vi driver med. Til stor hjelp er det at det er mange akupunkturjordmødre er aktive i prosjektet, og at avdelingsledelsen er positiv.