Nemdene
Mange er skeptiske til dagens nemndordning, som slår ulikt ut hvor i landet du befinner deg.
I perioden 1999 til 2003, behandlet nemndene rundt om i landet til sammen 1740 abortsøknader om svangerskapsavbrudd før uke 16. Av disse ble 1657 innvilget. I følge en studie gjennomført 1996-1997, gjengitt i Tidsskrift for Norsk Lægeforening i 2001, er sjansen for å få avslag på søknaden åtte ganger større i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, enn i Østfold, Akershus og Oslo.
Sissel Moe Lichtenberg, direktør på Kvinne-barnklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus, og leder for nemnda der, påpeker at dette er gamle tall og at det ikke skal være vanskeligere å få godkjent en søknad i Rogaland enn på Østlandet.
- Men vi opererer med små tall, i overkant av 20 søknader i året, slik at et avslag vil gi store utslag prosentmessig.
- Er det generelt for lett å få godkjent en søknad på sosial indikasjon?
- Jeg synes ikke det. Den vanligste saksgangen er at kvinnen oppsøker sin egen lege først. Deretter møter hun en lege på poliklinikken før hun møter nemda. Derfor synes jeg saken er godt nok belyst, sier Moe Lichtenberg.
Kritisk nemndleder
- Abortnemnda er anstaltmakeri og ydmykende for kvinnen. Hun er selv er den rette til å avgjøre om svangerskapet skal avbrytes eller ei, sier Bjørn Busund, avdelingsoverlege på gynekologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. I en primærnemnd sitter to personer. Den ene er overlegen på gynekologisk avdeling der aborten foretas, den andre er en kvinnelig lege oppnevnt av fylkeslegen. Det hører derfor med til Bjørn Busunds jobb, at han sitter i nemnda ved Ullevål sykehus. Det er en oppgave han ikke er spesielt begeistret for.
- Grunnen til at man opprettet en abortnemnd i 1964, var nok tanken om at aborten ble mer moralsk riktig dersom nemnda på vegne av samfunnet tok valget, ikke kvinnen selv, sier Busund.
I løpet av de siste fem årene har nemnda ved Ullevål universitetssykehus behandlet 250 søknader før 16.uke. Bare to av dem har endt med avslag.
- Før 16.uke søker kvinner primært abort av psykososiale årsaker. Etter 18.uke, gjelder 2/3 misdannelser hos fosteret, forklarer Busund. Den ene kvinnen som fikk avslag, det er mulig at det gjaldt begge, fikk det fordi hun selv var i tvil om hun skulle ta abort. Det viktigste budskapet vårt er at avslagene er bortimot null.
- Burde en jordmor være representert i nemnda ettersom så mange søker av ikke-medisinske årsaker?
- Det er et spørsmål lovgiverne må ta stilling til, men det er ikke sånn at leger ikke har kompetanse på sosialmedisin.
Utvidet grense
Bjørn Busund ønsker ikke bare å avskaffe nemnda. Han vil også utvide grensen for selvbestemt abort til uke 16, som i Sverige, eller uke 18.
- Abortgrensen i Sverige har ikke ført til endringer verken i forholdet mellom tidlig- og senaborter eller i antallet aborter totalt. Men ved å endre grensen, vil vi fange opp flere kvinner som bærer på et foster med misdannelser. Disse bør ikke få søknaden avgjort av en nemnd, men få obligatorisk rådgivning om hvilke medisinske muligheter som foreligger og hvilke konsekvenser det vil ha for barnet dersom hun velger å bære det frem.
