TEKST: Pia Strømstad

- For meg er dette et samvittighetsspørsmål. Livet er hellig. Det betyr ingen ting om det er gått 0 eller 16 uker av svangerskapet, sier Ingunn Eidem. Hun har en 75 prosent prosjekt stilling ved mor-barn prosjektet på Kvinne-barnklinikken ved Sentralsjukehuset i Stavanger (SUS), og tar i tillegg ekstravakter samme sted. Eidem reserverte seg allerede under turnustjenesten.
Marit Tjessheim, assisterende avdelingsjordmor ved SUS, har ikke reservert seg.
- Når en kvinne er gravid og går til det skritt å søke nemnda, er det gjennomtenkt, sier Tjessem. Da er det ikke vår oppgave å definere om grunnen er tungtveiende nok, og jeg har ingen problemer med å se at det er fornuft i det valget de tar. Skulle mine etiske prinsipper være viktigere enn det? For meg handler det ikke om å være for eller mot abort. Jeg kan personlig være mot abort av flere grunner, og jeg kunne ønske at flere valgte å bære frem barnet, men jeg har valgt en jobb, og den skal jeg utføre så godt jeg kan, uavhengig av min personlige oppfatning. Så lenge jeg jobber på et offentlig sykehus, er min private mening litt uvesentlig. Jeg er ikke den som skal dømme kvinnens valg.
Oddrun Hompland, overjordmor på sykehuset, har heller ikke reservert seg.
- For meg ville det være helt utenkelig. Jeg er så heldig at jeg aldri har trengt å velge om jeg ville ta abort eller ikke. Det er så lett å være moralsk når man ikke har stått oppi det selv. Jeg vet flere som har vært moralske og prinsippfaste inntil det gjaldt dem selv eller deres egen datter. Likevel er jeg glad for reservasjonsretten. Jeg tror det er godt for kvinnen som tar abort, for det kan tenkes at en jordmors negative syn på abort ville kunne påvirke den pleien hun gir.

Tøffe diskusjoner
Ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har diskusjonen om reservasjonsretten bølget høyt. Årlig fødes det om lag 4000 barn ved sykehuset. Det er mellom 75 og 80 senaborter i året. Om lag 25 av disse er nemndbehandlede, provoserte aborter etter utgangen av 12. svangerskapsuke. Tallet har holdt seg stabilt.
Grunnen til at debatten om reservasjonsretten ble en het potet, var en endring i rutinene i april i fjor. Nå deltar jordmødre ved alle aborter etter uke 14 – fra det tidspunktet hvor kvinnene starter den medikamentelle behandlingen som fører til abort. Det har gjort at flere har reservert seg.
- Endringen førte til mange usaklige og følelsesladede diskusjoner, innrømmer Oddrun Hompland. Det sto gjerne mellom argumentet om at: «Jeg har ikke utdannet meg for å ta liv!», eller: «Jeg har min egen moral, men vil ikke være dommer over andres valg, og abort er faktisk lov.» Noen mener livet er helt ukrenkelig, og at man ikke har rett til å ta liv i noe fall. Andre mener det ville være enklere hvis de kjente bakgrunnen for kvinnens valg. Dersom det skyldtes misdannelser som var uforenlig med liv, da ville det være greit for dem som jordmor å assistere. Men loven åpner ikke for at man kan reservere seg bare delvis.

Abort på obs-post
Tidligere startet behandlingen av alle aborter ved SUS, både spontante og provoserte, på gynekologisk seksjon. Hvis kvinnene fikk behov for epidural smertelindring ble de flyttet til fødeavdelingen, og jordmødre overtok. Det var ugunstig å bli flyttet og bli kjent med nytt personale når kvinnene hadde smerter. Nå foregår, så sant det er plass, alle aborter etter uke 14 på observasjonspost for gravide (post 4A). Grensen er satt ved 14 uker fordi kvinnene da kan få epidural.
- Dette var en ledelsesstyrt endring, forklarer Oddrun Hompland. Vi jobber generelt for at pasientene skal ha mest mulig kontinuitet i behandlingen og omsorgen, og fødeavdelingen er ikke noe egnet sted for en som skal ta abort. Personalet på gynekologisk seksjon opplevde dessuten at pasientene ofte var lite velkomne på føden. Det var mye om og men, begrunnet med travelhet på avdelingen, uansett hvor mange eller få pasienter de hadde. Vi i ledelsen følte av vi kunne gi et bedre tilbud på post 4A. På observasjonsposten har vi jordmødre med kompetanse, og mulighet for å gi epidural. Men den voldsomme reaksjonen dette skapte, hadde jeg ikke forutsett, medgir Oddrun Hompland.

Ny problemstilling
- Skyldtes det merarbeidet det ville føre med seg eller holdningen til abort som sådan?
- Mange følte det som et etisk dilemma da de plutselig måtte ta stilling til om de ville delta ved provoserte aborter eller ikke. Samtidig ville de gjerne fortsette å jobbe på observasjonsposten. Her rullerer vi mellom fødeavdelingen og observasjonsposten eller fødeavdelingen og barsel. Så lenge bare én på 4A hadde reservert seg, kunne vi klare det. Men vi kan ikke ha flere jordmødre på 4A som har reservert seg. Det innebærer at jordmødre som reserverer seg, godt kan fortsette på Kvinneklinikken, men de må rullere mellom føden og barsel og ikke 4A.
- Jeg synes ikke det begrenser meg i noen stor grad å ikke kunne jobbe på obs-posten, sier Ingunn Eidem; - jeg tar noen ekstravakter der så sant det er en annen jordmor på vakt som kan ta eventuelle aborter.
- Hva med pleien av kvinnene som har tatt abort?
- Det er ikke noe problem, det er ikke kvinnen dette dreier seg om. Jeg har veldig respekt for kvinner som tar valget om abort, men min samvittighet gjør at jeg ikke kan delta.
- Er det et spørsmål om tro for deg?
- Dette er et standpunkt jeg hadde med meg, og jeg tror ikke jeg ville ha hatt et annet syn på det selv om jeg ikke hadde hatt min kristne tro, men det påvirker selvfølgelig.

Grenser som skyves
Å reservere seg mot abort er ikke bare knyttet til religiøs tro. For mange er det et etisk dilemma at levedyktige fostre blir fjernet uten at det finnes noen medisinsk indikasjon.
En jordmor ved et større sykehus i landet, sier at dersom grensen skyves til 16 uker, kan det få henne til å endre standpunkt. Hun er ikke troende, men synes likevel balansegangen er så vanskelig at en endring i dagens praksis kan få henne til å reservere seg i fremtiden.
- Så lenge det er selvbestemt abort, betyr det ikke så mye hvor grensen går, mener Ingunn Eidem.
- For meg er det ingen forskjell på uke 12 eller 16 eller frem til barnet faktisk er levedyktig. Men jeg synes det er et paradoks at vi setter alt inn på å redde barn født i uke 23 eller 24 som kan vokse opp med store handikap, mens man aborter bort fostre i ukene før på grunn av misdannelser. Vi tukler med livet i alle ender, og jeg vet ikke om det er rett. I stedet for å krangle om hvilke uke grensen skal gå ved, burde man bruke ressurser på å hjelpe dem som velger å bære frem barnet på tross av at mor er i en livssituasjon som gjør at hun synes det er vanskelig.
For overjordmor Oddrun Hompland er det viktig å ha en grense å forholde seg til.
- Selv om jeg ikke har reservert meg, må vi ha en absolutt abortgrense. Hvor grensen skal gå, er en beslutning samfunnet på ta. Den diskusjonen skal ikke foregå her inne. Men dersom grensen etter hvert skulle gå på bekostning av min moral, da kunne jeg ikke jobbe her som leder. Jeg kan ikke lede noe jeg ikke ville delta i selv.

Forskjellig praksis
I Danmark går grensen for selvbestemt abort i uke 12. Der kan både jordmødre, sykepleiere og leger reservere seg, i følge Jordemoderforeningen. I Sverige går grensen for selvbestemt abort ved uke 16. Derfor tok vi en telefon til Svenska barnmorskeförbundet for å høre om flere jordmødre reserverte seg etter at grensen for selvbestemt abort ble skjøvet. Det viser seg at det ikke finnes noen reservasjonsrett i Sverige.
- Svenske jordmødre har ikke den muligheten, sier Anna Nordfjell, leder for forbundet. – Å assistere legen ved aborter er en av jordmors oppgaver. Det vet hun allerede når hun utdanner seg. Vil hun ikke gjøre det, må hun faktisk finne seg en annen jobb.

Krasse motsetninger
Når jordmødrene ved ulike sykehus har fått lov til å være anonyme, er de langt krassere i sine uttalelser.
- Herlighet, dette var et hett tema den gangen vi studerte på sykepleieskolen. Jeg skjønner ikke at ikke jordmødrene som reserverer seg, ikke tenkte over en problemstillingen allerede da og eventuelt vurderte en annen jobb, sier en. Hun fnyser samtidig av jordmødre som argumenterer med at de ikke utdannet seg til å ta liv.
- Gjør sykepleiere det da? Eller leger? Jeg syns jordmødre setter seg selv på en pidestall på den måten.
En annen synes det er tungt at de som ikke har reservert seg blir stående med alle abortene. Det kan oppleves som en lite attraktiv oppgave. En jordmor som har reservert sier hun forsøker å avhjelpe ved å ta andre tunge oppgaver, men medgir at det ikke alltid er så lett.
Rikshospitalet i Oslo er kanskje det sykehuset som gjennomfører flest senaborter, med fler enn 50 hvert år. Av om lag 50 jordmødre, har 12 stykker reservert seg.
– Vi har mange senaborter og det er mye jobb forbundet med det, både i form av papirarbeid og fordi vi ønsker å gi kvinnene en god oppfølging. Derfor blir det til tider mye merarbeid for dem som ikke har reservert seg, medgir avdelingsjordmor Anna Larmo på fødeavdelingen. Jeg vil ikke si at det er et problem, men vi har ikke mulighet til å ansette flere jordmødre som har reservert seg.

Slik fungerer reservasjonsretten
I forskriften til Lov om svangerskapsavbrudd heter det at jordmødre kan reservere seg fra å utføre aborter. Det innebærer ikke bare at jordmor reserverer seg fra å forløse kvinnen. Hun reserverer seg også mot å låse
ut medikamentet fra medisinskapet, gi tablettene til kvinnen og å gi ristimulerende midler.

Kilder: Geografisk variasjon i forekomsten av induserte senaborter i Norge 1996 – 97; Anne Eskild, Britt-Ingjerd Nesheim, Tonje Berglund, Joan Kristina Totlandsdal, Jan Fredrik Andresen; Tidsskrift for Norsk Lægeforening 2001; 121: 24-7 utgave
www.lovdata.no
NTB, dagbladet.no