Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det egentlig var å føde i en stall. Det ser så koselig ut på illustrasjoner. Mange av oss har julekrybber som vi tar frem jul etter jul. I min familie har vi også en sånn. Møysommelig pakket ned etter fjorårets feiring, for så å bli hentet frem fra boden og satt til allmenn beundring i stua. På hedersplassen troner Jesusbarnet. Jomfru Maria og Josef ser stolte ut. Og de tre hellige konger står i bakgrunnen med røkelse, gull og myrra i hendene sine. Som seg hør og bør i en stall, er det også noen esler som bedagelig bivåner det hele. Og det hele krones ved at det er små lyspærer inni julekrybbens figurer, slik at de lyser varmt ut i rommet.

Det var nok ikke så lunt og koselig å føde i en stall som det kan se ut som. Det var nok ikke så trygt heller. Selv om det skjedde på julaften. Ingen ordentlig seng å legge seg i. Ingen rene laken. Ikke noe pussbekken hvis Maria ble kvalm. Ikke noe tilbud om akupunktur eller epidural. Men det viktigste av alt: Det var ingen jordmor som støttet og trøstet og som kunne trå til hvis noe gikk galt.

Det er mange jordmødre som jobber når andre har fri. Det gjelder også i jula. Jordmødre som sørger for at kvinnene som føder får den støtte og omsorg de har behov for uansett når på døgnet de føder eller hvilken dag de føder på. Som informerer pappaer eller partnere. Som tørker svette og masserer rygger. Som beroliger og trøster. Som setter akupunktur. Som passer på at epiduralen blir fylt på. Som tar seg av nybakte mødre. Som informerer om bleieskift og amming. Som avlaster når det er behov for det. Og som handler når noe akutt skjer. Oppgavene kan være uendelige. Bemanningen stadig oftere for dårlig.

I begynnelsen av desember arrangerte vi ledersamling. Vi hadde kanskje forventet at diskusjonene kom til å dreie seg om ledernes dårlige betingelser og hva Dnj kan tilby lederne som gruppe. Vi tok feil. Lederne var denne gangen mest opptatt av organisering, bemanning og arbeidsforhold. Viktige tema i dagens helsevesen. Hvor mange må man egentlig være på vakt for at tjenesten skal være faglig forsvarlig? Hvor mange må man være for at kvinnene skal få det tilbudet de har behov for?

Kvinner føder ikke i en stall i Norge i dag. De aller fleste føder heller ikke uten jordmorhjelp. Men mange tillitsvalgte melder fra om økonomiske nedskjæringer som fører til redusert jordmorbemanning. Dette er bekymringsfullt. Det skal være en forsvarlig jordmorbemanning uansett når man føder. Og husk: Det fødes barn året rundt. Også på julaften.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Marit Heiberg

Nr.9-2009