Nr. 9 Krisemaksimering eller mangelfullt jordmortilbud?
Den siste tiden har det vært mye fokus på jordmortjenesten i kommunene. Både i de store byene og ute i distriktene er det mangel på jordmødre. Nå reagerer brukerne, og dette har pressen tatt tak i.
Resultatet er at vi jordmødre beskyldes for å krisemaksimere. Enkelte har gått så langt som til å påstå at et mangelfullt jordmortilbud ikke er noe problem fordi det er tryggere å gå til fastlegen.
De nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen som ble utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005, fastslår at det er like trygt å gå til jordmor som til lege. De fastslår også at det skal være opp til den gravide å velge hvorvidt hun ønsker å gå kun til jordmor, kun til lege eller en kombinasjon av jordmor og lege. Dette er for mange gravide ikke et reelt valg. Jordmødre melder om flere måneders ventetid. Gravide får noen steder tilbud om kun en samtale med jordmor før fødsel, hvis de får et tilbud i det hele tatt.
Vi har ukentlig telefoner fra fortvilte brukere. I noen av de største byene kan de velge å betale for å gå til privat jordmor. Det er positivt at jordmødre åpner privat praksis og tilbyr tjenester som kvinner etterspør. Det er imidlertid ikke positivt at gravide må betale for tjenester som i utgangspunktet skal være gratis. Jeg er ikke bekymret for de kvinnene som blir sinte og slår i bordet eller som velger å betale av egen lomme for å gå til jordmor. Jeg er heller ikke bekymret for de som helt bevisst velger å kun gå til fastlege. Men jeg er bekymret for de som ikke får et tilbud de både har krav på og behov for. De som ikke roper så høyt, eller som kanskje ikke vet hva som finnes av tilbud.
Fra 1. mai 2004 ble det innført ny refusjonsordning for jordmødre i privat praksis.
Kommunene fikk mulighet til å gi driftstilskudd til privatpraktiserende jordmødre, og jordmødre med driftstilskudd fikk rett til refusjon for svangerskapsomsorg. Over fire år senere er det kun to kommuner som har inngått avtaler med jordmødre om driftstilskudd. Dette til tross for at behovet for jordmødre i aller høyeste grad er til stede.
Kommunene har ansvar for å tilby svangerskapsomsorg ved helsestasjonene. Gravide har rett til å velge mellom jordmor og lege. Da må kommunene være seg sitt ansvar bevisst og sørge for et jordmortilbud i kommunen. De kan velge å utvide jordmorbemanningen ved helsestasjonen, leie jordmødre fra helseforetaket eller inngå driftsavtale med privatpraktiserende jordmødre. Når Dnj fokuserer på dette, er det ikke for å drive profesjonskamp eller for å krisemaksimere. Det er for å fokusere på et mangelfullt jordmortilbud som går ut over brukerne.
Marit Heiberg
Nr. 9-2008
