Og jordmødrene har kommet. I solskinn som i regn. På stille hav som i storm. I lykke og i sorg, til fattig og til rik. Over alt der kvinner har ventet på dem, har jordmødre prøvd å nå fram i tide og håpet på det beste; å hjelpe et nytt og velskapt individ til verden uten fare for liv og helse for mor og barn. Med få hjelpemidler til rådighet var det mange ganger en bragd det jordmora utførte. Besluttsomme og myndige må de ha vært, damer av det solide slaget, strenge og milde på samme tid, verdsatte fagpersoner i sine lokalsamfunn. Hva jordmødre har utført av tålmodig arbeid, av tapperhet og dyktighet, hva de har betydd for sine medsøstre i by og bygd er umulig å vite alt om, men det finnes flere beretninger og historier om store bragder. Vesentlige fagpersoner, ja, men også lavt lønnede sådanne og med dårlige arbeidsbetingelser.

Nettopp lønns- og arbeidsbetingelsene var bakgrunnen for at 134 jordmødre fra hele landet samlet seg i Kristiania den 17. september i 1908 for å danne fagforeningen, Den norske jordmorforening. Fra historien kan vi lese at jordmødrene kom fra hele landet, helt fra Finnmark i nord var de fleste byer og distrikter i landet representert med «sin jordmor». Flere steder passet nabojordmora to distrikt slik at flest mulig kunne reise til Kristiania. Troms og Kristiania hadde allerede i 1897 startet egne fagforeninger og i de nærmeste årene, frem til 1908, ble flere fylkesvise jordmorforeninger startet.

Besluttsomme og kampvilligemå de ha vært, jordmødrene som for 100 år siden dro til Kristiania. Datidens kommunikasjonsforhold la ikke akkurat til rette for dem, så det må virkelig ha vært en glødende interesse og et sterkt behov for en sammenslutning som gjorde at så mange tok den lange veien. Øverst på dagsorden sto bedring av jordmødrenes sosiale og økonomiske stilling. Dette temaet har gått igjen på alle de 44 landsmøtene som har vært avholdt siden 1908. Hvordan er det mulig at sterke og bevisste kvinner har kjempet i 100 år for samme politiske saker uten å ha oppnådd bedre arbeidsbetingelser enn det jordmødre har i dag? Er det fordi Dnj representerer det mest kvinnelige av alle kvinneyrker, nemlig jordmoryrket, og at det er kvinner på begge sider av fødesengen?

Den norske jordmorforening har levd ett spennende liv. Ikke bare har Dnj overlevd to verdenskriger, i 1927 gikk Dnj til rettssak mot Staten pga den dårlige lønnen til jordmødre – en rettssak som varte i 8 år! Dnj vant saken i Høyesterett. Dnj har også overlevd at foreningen ble splittet. På det berømte møtet i Lyngseide i 1947, delte diskusjonen om hva Dnj burde foreta seg i forhold til distriktsjordmødrenes dårlige lønnsforhold foreningen i to. Distriktsjordmødrenes lønn var så dårlig at det ikke var mulig å leve av den. Flere ville derfor at Den norske jordmorforening skulle søke medlemskap i Norsk kommuneforbund. Uenigheten førte til to foreninger. Begge foreningene arbeidet side om side i mange år før de på landsmøte på Dombås i 1966 igjen sluttet seg sammen.På forhånd var det antydet at gruppen av jordmødre fra Norsk Sykepleieforbund ville slutte seg sammen med de andre jordmødrene i Dnj. Dette ble det som kjent ikke noe av, i stedet stiftet NSF sin egen landsgruppe.

Dnj arrangerte en meget vellykket verdenskongress i 1996.Tidsskriftet vårt, som nå er inn i sitt 114 utgivelsesår, har til alle tider vært svært populært, og av stor betydning for jordmødre. Den dag i dag er det høytidsstund når Tidsskrift for jordmødre ligger i postkassen. For de gamle distriktsjordmødrene var Tidsskriftet svært betydningsfullt Her fikk de faglig oppdatering og fikk svar og kommentarer på mange av de vanskelige fødesituasjonene de opplevde. I dag er Dnj den ledende fagforeningen for jordmødre i Norge med nærmere 2200 medlemmer!

Når Dnj nå feirer sine hundre år som fagforening, er det som en større og sterkere organisasjon enn noen gang. Historiene fra våre formødre bærer vi med oss. Vår jobb er å lære av den og formidle den videre til nye generasjoner av jordmødre. Sammen skal vi fortsette å kjempe for bedre arbeidsbetingelser, bedre lønn og bedre forhold for gravide og fødende. Til tross for likestilling og oljefond er kampen dessverre fortsatt nødvendig dersom det skal være noen jordmor å hente i årene fremover.

Med dette takker jeg av som leder i Dnj. Jeg ønsker å takke alle landets jordmødre for gode og viktige innspill i disse årene. Samtidig ønsker jeg ny leder og nytt styre alt godt for fremtiden.

Nina Schmidt