HOD startet arbeidet med denne planen for over to år siden. Dnj har vært på gjentatte møter og kommet med gjentatte innspill til planen. Foreløpig er det eneste vi har sett vært et problemnotat hvor jordmortjenesten var viet stor plass. Dette var vi positive til. Nå har HOD bestemt seg. De ønsker en Stortingsmelding som skal skrives til høsten og som skal sendes Stortinget våren 2009. Altså like før et stortingsvalg. Dnj synes det er grunn til å spørre: Er ikke politikerne opplyste nok? Trengs det virkelig en ny stortingsmelding? Fra tidligere er det skrevet mye bra om denne omsorgen. Det er ikke mer ord vi trenger nå, men handling:

Perinatal omsorg i Norge kom i 1984 og var en viktig NOU om svangerskapsomsorg og fødselshjelp. De kom også med anbefalinger for kvinner i distriktet, hvor følgetjeneste var et naturlig og selvfølgelig tilbud.

Loven om helsetjeneste i kommunene fra 1985 unnlot å inkludere jordmortjenesten som en lovpålagt tjeneste. Kommunene selv skulle vurdere om de ønsket å tilby jordmortjeneste. Dnj, kvinneorganisasjoner, fylkesleger, mange kommunepolitikere og en rekke enkeltpersoner forsøkte å påvirke Stortinget slik at kvinnene fikk rett til jordmorhjelp i svangerskapet. Etter mye arbeid ble jordmortjenesten obligatorisk i 1995, menuten at det ble gitt noen retningslinjer for innhold og omfang av tjenesten, og uten at det fulgte ressurser med av noe slag.

Faglige krav til fødeinstitusjoner fra 1997 anbefalte tre nivåer på fødeinstitusjoner: (nei, alle jordmødre kan disse tre nivåene). Rapporten var ute på høring og fikk tilslutning fra samtlige faggrupper. I ettertid har det vært vanskelig å iverksette anbefalingene på grunn av stor politisk og faglig motstand.

Legkvinnekonferansen ble arrangert i 1999. Her kom kvinnene selv med ønsker og anbefalinger. De etterspør blant annet; medisinsk trygghet, kontinuitet i omsorgen, forutsigbarhet og respekt.

Akuttmeldingen fra 2001 skulle sørge for trygge og forutsigbare forhold for gravide og fødekvinner. En rekke av forslagene i Akuttmeldingen ble vedtatt av Stortinget. Ikke alle forslagene er fulgt opp.

Kunnskapsbaserte retningslinjer for svangerskapsomsorgen ble publisert i 2005. Retningslinjene anbefalte at kvinnene skal få velge den fagpersonen som hun mener er rett for henne, jordmor eller lege. Kvinnens og familiens behov skal ha hovedoppmerksomhet. Det er meningen at fokus skal flyttes til mer omsorg for kvinnens psykososiale situasjon. Det betyr at fysiske helsekontroller for friske gravide ikke lenger skal ha like stor plass som tidligere.

På bakgrunn av alt som er skrevet og lovet i tidligere dokumenter uten at det er fulgt opp av helsemyndighetene, spør Dnj nå: Har helseministeren tenkt at vi skal få se resultater denne gangen? Hvorfor er det vanskelig å få til endringer når det gjelder jordmødre og kvinner? Blir vi ikke tatt alvorlig?

Dnj hadde store forhåpninger når HOD startet arbeidet med handlingsplanen som skulle gi kvinnene bedre helhetlig oppfølging og sømløse tjenester. Akuttmeldingen med sine romertallsvedtak har likevel ikke ført til endring i arbeidssituasjon for jordmødre eller til en bedring av tilbudet til kvinnene. Fremdeles er det fulle lister hos kommunejordmødrene, mange får ikke komme til jordmor og fremdeles jobber storparten av jordmødre deltid. Nye tall fra SPEKTER viser at det ikke står bedre til i helseforetakene. 72 prosent av jordmødrene her har deltidsstilling. Er det ikke bruk for jordmødre i fulle stillinger?

Vi foreslår at HOD i stedet for en ny stortingsmelding tar frem dokumentene fra år tilbake, de er fortsatt gyldige. Her finnes svar på alle spørsmålene, så det vil være ressursbesparende å se på dem i stedet for å bruke tid og penger på å utarbeide nye dokumenter. Gi heller jordmødre fulle stillinger, så vil det være ressurser nok til å få oppgavene gjort. Svarene og ressursene er her. Det vi mangler er politisk vilje og handling!

Nina Schmidt