Den norske jordmorforening har klart det. Vi har overlevd alle spådommer, feid til side alle hindringer og går nå inn i jubileumsåret større og sterkere enn noen gang! Vi er i dag hovedorganisasjonen for jordmødre i Norge og førstevalget for studenter og nyutdannete jordmødre. Dette er en bragd og en seier for alle nåværende medlemmer og for de jordmødre som tidligere har kjempet for bedre lønn, bedre arbeidsbetingelser og bedre pensjon. De som hadde troen på Den Norske Jordmorforening selv om medlemstallet sank og var på et lavmål.

Kampen er ikke over, men vi er større, sterkere og bedre beredt enn før. Vi har historien med oss. I hele 2008 skal vi være ekstra stolte over å tilhøre Norges eldste fagforening for kvinner og over å tilhøre en fagforening i stadig vekst. Og vi skal se frem til årets jubileumsfeiring – og spesielt til landsmøtet og den store feiringen i Oslo i september. Den Norske Jordmorforening stiftelsesdag var nettopp 18. september i 1908 – i Christiania.

I hele DNJs historie har jordmødre stått sterkt i folks bevissthet. Vi nyter stor tillit i befolkningen. Dette kom også godt frem gjennom publikums positive respons på høstens på TV- serie ”Jordmødrene” hvor vi fulgte hvedagen på fødeavdelingen på sykehuset i Buskerud. En stor andel av den norske befolkningen fulgte serien de seks onsdagene serien ble vist. Serien viste realistiske situasjoner fra jordmødrenes hverdag. Serien viste scener som for mange var sterke, men som var gjenkjennbare for de fleste som jobber på en fødeavdeling. Serien ble fulgt av kvinner i alle aldere. I forbindelse med to av episodene var vi flere jordmødre som hadde telefonvakt i DNJs sekretariat, slik at det var mulig for folk å ringe inn spørsmål og kommentarer. Vi fikk mange telefoner, mange fra godt voksne kvinner som ville fortelle både gode og mindre gode fødselshistorier som lå tiår tilbake. I løpet av seinhøsten og vinteren har telefonen min fortsatt å ringe. Kvinner fra hele Norge ringer for å spørre, fortelle og for å få råd når det gjelder svangerskap og fødsel. Det gjør inntrykk når fremmede kvinner og menn ringer fra andre siden av landet for å fortelle historiene sine. Som nyutdannet jordmor blir fødselshistoriene til mennesker vi møter på , fort en del av livet. Dette venner vi oss raskt til, og det blir en del av identiteten vår. At ukjente ringer fagorganisasjonen for å spørre om råd forbauser meg mer. Det gjør det også at tv-tittere i etterkant av NRK-serien startet en underskriftskampanje for å få laget flere episoder.

Jordmødre og jobben vi utfører står sterkt i folks bevissthet. Dette har ikke forandret seg på 100 år. Spørsmålet mitt blir: Når skal jobben vi gjør gi seg utslag i bedre lønn og arbeidsbetingelser? Når skal myndighetene våkne og gi oss bedre arbeidsbetingelser? Når skal jordmødre på fødeavdelingene med helkontinuerlig skift få kortere arbeidstid og slik bli likestilt med menn i skiftarbeid? Når får vi bedre pensjonsrettigheter og når skal jordmødre oppleve å få samme timelønn for å ta imot en kvinne med vannavgang en søndag ettermiddag som rørleggeren får når han må rykke ut og tette vannrøret som lekker på kjøkkenet den samme søndagen?

Likelønnskommisjonen skal levere sin rapport denne våren, og vi går et hovedoppgjør i møte, et lønnsoppgjør hvor det må settes av ekstra midler til likelønn. DNJ venter spent på våren i jubileumsåret 2008. Vi har brukt 100 år på å bli større og sterkere. Kampsakene var de samme i 1908 som i 2008: bedre lønn, bedre arbeidsvilkår og bedre pensjon. Denne jubileumsvåren vil vi se resultater!

Nina Schmidt