Taksten for planlagt hjemmefødsel er fastsatt av departementet i Forskrift om stønad fra folketrygden til dekning av utgifter til jordmorhjelp. I denne forskriften har departementet fastsatt taksten for hjemmefødsel til kroner 4.100. Dette beløpet er ment å inkludere selve fødselshjelpen, hjemmebesøk før og etter fødsel, telefonkonsultasjoner og vaktberedskap. For jordmødre som ønsker å gi kvinner tilbud om hjemmefødsel er denne summen så liten at de har sett seg nødt til å ta egenandel.
Fødselshjelp i Norge skal være gratis for alle, også for de kvinner som velger hjemmefødsel, men det forutsetter at refusjonen fra folketrygden er av en slik størrelse at jordmødrene har noe igjen for sitt arbeid. Fordi jordmødrene ikke kan ta egenandel, vurderer de faktisk i dag å si opp sine avtaler med trygdekontorene slik at kvinnene selv må betale for fødselen når dette skjer planlagt i hjemmet.
Jordmødrene går i kontinuerlig vaktberedskap fra 3 uker før forventet fødselstidspunkt for å sikre kvinnene optimal trygghet omkring fødselen. Dersom kvinnen går 2 uker over termin beløper vaktperioden seg til hele 5 uker, og denne belastningen må gjenspeiles i refusjonstaksten. Jeg vil også minne om at vi i 2002 hadde kun 118 planlagte hjemmefødsler i Norge, men at dette allikevel er et svært viktig tilbud for de kvinner som velger det.

Etter sentralisering av oppgjørskontorene har våre medlemmer som arbeider med hjemmefødsler erfart at deres faglige vurderinger blir trukket i tvil. Taksten for vendereis skal brukes når en kvinne tilkaller jordmoren fordi hun tror hun er i fødsel. Jordmor reiser da ut til kvinnens hjem, og dersom jordmor vurderer kvinnen til ikke å være i fødsel er dette «blindalarm» eller vendereis. Jordmødrene fører dette på oppgjørsskjemaet, men opplever at oppgjørskontorene ikke vil utbetale beløpet. Hvem andre enn jordmoren kan vurdere om kvinnen er i fødsel? Besitter trygdeetaten denne kompetansen?

Som om ikke dette er nok opplever også jordmødrene at de ikke får kjøregodtgjørelse når de har avtale om hjemmefødsel utenfor sin egen bostedskommune. Dersom jordmødrene ikke er så fleksible ville kvinnenes mulighet til å velge hjemmefødsel være en illusjon. Å arbeide med hjemmefødsler er i stor grad idealisme, og at disse jordmødrene i tillegg skal bruke krefter på at kommuner og trygdeetat ikke utbetaler det som forskriften hjemler oppleves helt urimelig.

DNJ har tatt saken opp med departementet – og jeg forventer at de rydder opp i denne saken, slik at kvinner som velger å føde hjemme kan få anledning til det med den jordmoren de selv velger.

Anne Marit Tangen