Nr. 3 No plantar kvinna i verda et tre
Den 5. februar i år ble det for første gang sendt ut en felles pressemelding fra verdensorganisasjonene for leger, jordmødre, sykepleiere, fysioterapeuter og tannleger. I denne pressemeldingen understrekes det at det er sivilbefolkningen som betaler for krig, og at konsekvensene er spesielt store for kvinners og barns fysiske og mentale helse. Død og alvorlige kvestelser sammen med mangel på mat, rent vann og trygge sanitærforhold gir grobunn for epidemier.
Når infrastruktur, hjem og hele samfunn ødelegges fører dette til at enda flere mennesker drives på flukt fra sine hjem. Dyrebare ressurser blir brukt på krig i stedet for å utvikle og styrke utdanning og helsetilbudet til befolkningen. I følge WHO drepes 35 mennesker hver time i verden som en direkte følge av væpnet konflikt, og i løpet det 20. århundre mistet 191 millioner livet som en følge av krig. De fleste av disse var sivile. Bak disse ufattelige tallene ligger enkeltmenneskers skjebner og tragedier for millioner av kvinner og barn.
Den internasjonale jordmororganisasjonen (ICM) vedtok i 1999 en uttalelse om kvinner, barn og jordmødres situasjon under krigshandlinger. Dessverre er det fortsatt nødvendig å trekke fram denne uttalelsen;
- ICM fordømmer enhver krigshandling og krever en særskilt beskyttelse av kvinner og barn.
- ICM støtter enhver som bestreber seg på å løse konflikter på fredelig vis og som søker å lindre kvinner og barns lidelser.
- ICM fordømmer rekruttering av barnesoldater.
- ICM fordømmer bruk av landminer.
- ICM fordømmer på det sterkeste de væpnede styrker som mishandler, endog voldtar, kvinner og barn.
For kvinner verden over burde det å være gravid og føde være forbundet med forventning, håp og glede, ikke angst og frykt for sitt eget eller barnets liv.
I forkant av den internasjonale jordmordagen er det også nødvendig å minne på at vi har kollegaer verden over som selv under de vanskeligste omstendigheter yter jordmorhjelp til gravide og fødende kvinner. Dette handler om en grunnleggende forpliktelse til å hjelpe og ikke minst om mot.
Overskriften til denne lederartikkelen er hentet fra Halldis Moren Vesaas' dikt og jeg vil gjerne dele det første verset med dere;
”No plantar kvinna i verda eit tre.
På kne liksom ein som bed
Ligg ho blant restene etter dei mange
Som stormen har broti ned.
På ny må ho prøve, om ein gang eitt
Får vekse seg stort i fred.”
La oss bruke 5. mai til internasjonal solidaritet til beste for kvinner og barn!
Anne Marit Tangen
