Det har i løpet av de 40 siste årene skjedd en kraftig sentralisering av fødselsomsorgen i Norge. Det har ført til en sterk reduksjon i antall fødesteder. I etterkrigstida vokste fødeinstitusjonene fram i form av private fødehjem bestyrt av en distriktsjordmor, og i 1971 hadde vi til sammen 158 fødesteder i Norge. Som følge av sentraliseringen sitter vi nå igjen med i underkant av 60.

Allerede i 1997 la Helsetilsynet fram sin utredning ”Faglige krav til fødeinstitusjoner” med en anbefaling for framtidas fødselsomsorg i Norge. Denne utredningen og disse anbefalingene ble inkludert i NOU 1998:9 ”Hvis det haster… Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap”. Anbefalingene går ut på å strukturere fødselsomsorgen i tre nivåer: kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer. Stortinget vedtok da også i juni 2001 at Helsetilsynets nivådeling skulle gjøres gjeldende for fødselsomsorgen i Norge, og det var mange av oss som forsto at denne prosessen ville gå raskt etter statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Forskning fra fødestuene i Norge har vist at det er mulig å forutsi fødselskomplikasjoner. Dette betinger imidlertid klare seleksjonskriterier og kontinuitet i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Nettopp kontinuitet i omsorgstilbudet er noe av det kvinnene ønsker seg i framtida (Legkvinnekonferansen 1999). DNJ ønsker å være aktive bidragsytere i en omlegging av fødetilbudet, men det er viktig for meg å understreke at også blant våre medlemmer hersker tvil og usikkerhet omkring dette. Dette har jeg respekt for og jeg har tidligere understreket at det må legges til rette for å involvere jordmødrene i form av faglig oppdatering og hospiteringsordninger.

DNJ har i alle sine høringssvar og møter i Sosialkomiteen lagt stor vekt på at tallet på 400 fødsler for å opprettholde en fødeavdeling ikke må være absolutt. Det må tas hensyn til både geografiske og klimatiske forhold.

For flere av våre fødeavdelinger kan valget nå stå mellom omlegging til jordmorstyrt fødestue eller nedleggelse.

Den Norske Jordmorforening er motstandere av sentralisering av fødselsomsorgen, og mener at en omlegging til jordmorstyrt fødestue i mange tilfeller er den beste måten å opprettholde et godt og forsvarlig fødetilbud til kvinner i utkant-Norge. Derfor støtter vi omlegging, ikke fordi det betyr en sentralisering av fødslene, men fordi det er vår største mulighet til å opprettholde en desentralisert fødselsomsorg.

Jordmødre er i kraft av sin utdanning, kompetanse og ikke minst sin autorisasjon, selvstendige yrkesutøvere innenfor sitt fagfelt. Jordmorfagets kjerne er fortsatt det normale svangerskap, den normale fødsel og barseltid. Dersom vi er enig om dette er omlegging av fødselsomsorgen også en stor faglig utfordring for jordmødrene. Dette gir oss en unik mulighet til å utvikle et sammenhengende tilbud til gravide og fødende, til å arbeide innenfor større deler av vårt fag og, ikke minst å tydeliggjøre vår egen autonomi og profesjon.

Anne Marit Tangen