ARTIKKELEN ER REDIGERT AV JORDMOR LENA HENRIKSEN

Dette er en komplikasjon som er sjelden i den vestlige verden, men som fremdeles er et helseproblem i utviklingsland. Hensikten med studien har derfor vært å se på årsaker til uterusruptur, forekomst og morbiditet/mortalitet for mor og barn.

Metode: Dette er en retrospektiv studie. Tilfeller hvor uterus ruptur hadde oppstått ble inkludert i studien ved et sykehus i Haryana, India. Datainnsamlingen foregikk fra 2002 til og med 2006. Av totalt 33,394 fødsler ble 57 rupturer identifisert. Dette gir en forekomst på 0.17 prosent. 86,85 prosent av de som hadde en ruptur bodde på landsbygda. 52 av tilfellene ble oppfattet som rupturer ved innleggelse på avdelingen mens fire av tilfellene oppstod på sykehuset. 54 var i fødsel og tre av rupturene oppstod i svangerskapet. Det var en høyere risiko for ruptur i aldersgruppen 30-34 år. De fleste tilfellene oppstod til termin. Majoriteten av rupturene oppstod hos kvinner som ikke tidligere var operert på livmoren (64,91 prosent). Det var ingen kvinner som døde av uterusruptur i studieperioden. Det var mye komplikasjoner for kvinnene i den postoperative perioden, i hovedsak infeksjoner. Barnet døde i 54 av tilfellene.

Konklusjon: Forfatterne av denne artikkelen tror grunnen til at ingen av kvinnene døde av uterusruptur var rask identifikasjon av symptomer på ruptur ved sykehuset, instrumentell intervensjon og tilgjengelig blod og antibiotika. Den mest vanlige årsaken mener de kommer av vanskjøtsel under fødsel av dårlig utdannede og utrente fødselshjelpere. Forfatterne mener mye kunne vært forebygget med en bedre utbygget svangerskapsomsorg i nærheten der kvinnene bor, og som de har råd til. I tillegg bedre opplæring av fødselhjelpere slik at de henviser kvinner til sykehus og helsesentrere med mer utdannet personell.

Kilde: Gupta, A., Nanda, S., Uterine rupture in pregnancy: a five-year study. Arch Gynecol Obstet DOI 10.1007/s00404-010-1357-9

Nr.2-2010