Indikasjoner for intervensjon under trykking
Når en fødsel stopper opp under trykkingen avsluttes den gjerne med en instrumentell forløsning. Enten vaginalt eller ved hjelp av keisersnitt. Dette er igjen assosiert med høyere perinatal morbiditet og mortalitet. Målet med denne studien er å identifisere forhold ved graviditeten og forhold under fødsel som kan føre til en forlenget trykketi (stadium to).
Artikkelen er redigert av jordmor Lena Henriksen
Metode: En retrospektiv kohort studie. En kohort med 389 089 kvinner fra et Nederlandsk fødselsregister er inkludert.
Tid og sted: Nederland fra 2002 til 2004.
Av de 389 086 fødslene som møtte inklusjonskriteriene ble 9,7 prosent avsluttet med en instrumentell forløsning fordi fødselen stoppet opp under trykketiden. 85,2 prosent med en instrumentell vaginal forløsning og 14,8 med sectio. Median varighet når det gjaldt trykketid hos de som ikke hadde forlenget stadium to, var i denne studiepopulasjonen 39 minutter for førstegangsfødende og 10 minutter for flergangsfødende. Hos de med langsom fremgang var gjennomsnitt trykketid 95 minutter for førstegangsfødende kontra 79 for flergangsfødende. De som ble overflyttet hjemmefra hadde en noe lenger gjennomsnittstid.
Studien fant følgende tilstander ved graviditeten som kunne føre til langsom fremgang i stadium to: primipara, diabets, gestasjonsalder, induksjon av fødsel og hypertensjon. Høy alder hos mor var en risikofaktor hos både første og flergangsfødende. Når det gjaldt risikofaktorer under fødsel kom de frem til avvikende presentasjon av hode, epidural og oxytocin bruk. Epidural gjaldt for flergangfødende, ikke førstegangsfødende. I denne studiepopulasjonen fikk 3,1 prosent av kvinnene epidural. Dette er en betydelig mindre andel en andre vestlige land. De fant også at fødsler som var planlagt ledet av jordmor, hadde mindre sjanse for langsom fremgang i trykketiden enn fødsler som var planlagt ledet av gynekolog.
Forfatterne påpeker den individuelle bedømmingen av når trykketiden starter og forskjellene i hvordan støtte og oppmuntring kvinnen får under denne fasen, som de største feilkildene i studien. I tillegg kommer registreringsfeil i dataene til databasen.
Kilde: Leushuis E, Tromp M, Ravelli A, van Huis A, Mol B, Visser G, van der Post J. Indicators for intervention during the expulsive second-stage arrest of labour. BJOG 2009; DOI: 10.1111/j.1471-0528.2009.02378.x.
Nr.9-2009
