Overflyttinger ved planlagte hjemmefødsler i Sverige
Formålet med denne studien var å beskrive årsaker og risikofaktorer for overflytting til sykehus i fødselsforløpet eller like etter fødselen ved planlagte hjemmefødsler.
Aktuell forskning er redigert av Ellen Blix, i samarbeid med Claire Glenton og Elin Strømme Nilsen ved Nasjonalt kunnskapssenter.
Det ble sendt spørreskjema til 735 kvinner som hadde født 1 038 barn i perioden 1992-2005. Det ble sendt et spørreskjema for hver fødsel, og til sammen 1 025 skjema ble besvart (svarandel 98,7 %).
Ved 12,5 % av de planlagte hjemmefødslene ble det gjort overflytting til sykehus i fødselsforløpet eller like etter fødselen. Førstegangsfødende ble oftere overflyttet enn flergangsfødende (Relativ risiko (RR) 2,5; 95 % konfidensintervall (KI) 1,8-3,5). Den vanligste årsaken til overflytting var langsom framgang i fødselsforløpet (46 % av overflyttingene). En annen viktig årsak til overflytting var at jordmor ikke hadde mulighet til å komme (14 % av overflyttingene). Førstegangsfødende hadde fire ganger høyere risiko for overflytting dersom jordmoren som bisto ved fødsel ikke var den samme som hadde utført svangerskapskontrollene (RR 4,4; 95 % KI 2,1-9,5). Dersom svangerskapet hadde vart mer enn 42 uker, økte det risiko for overflytting både hos førstegangsfødende (RR 3,0; 95 % KI 1,1-9,4) og hos flergangsfødende (RR 3,4; 95 % KI 1,3-9,0).
Kilde:
Lindgren HE, Hildingsson IM, Christensson K, Rådestad IJ. Transfers in planned home births related to midwife availability and continuity: a nationwide population-based study. BIRTH 2008; 35: 9-15.
