Medisinske og sosiale konsekvenser av for tidlige fødsler
Dette er en norsk registerstudie som har koblet data fra fødselsregisteret med flere andre registre for å undersøke medisinske og sosiale forhold hos voksne som ble født premature.
Aktuell forskning er redigert av Ellen Blix, i samarbeid med Claire Glenton og Elin Strømme Nilsen ved Nasjonalt kunnskapssenter.
Over 900 000 barn som ble født levende og uten medfødte misdannelser i årene 1967 til 1983 ble inkludert i studien (1822 født mellom 23-27 svangerskapsuker, av disse overlevde 18 %, 2805 mellom 28-30 uker, 57 % overlevde, 7424 mellom 31-33 uker, 86 % overlevde, 32 945 mellom 34-36 uker, 95 % overlevde, og 858 406 etter uke 37, 97 % overlevde). Hos de som overlevde og ble fulgt fram til voksen alder, var forekomsten av cerebral parese 0,1 % hos de som ble født ved termin og 9,1 % hos de som ble født i uke 23-27 (relativ risiko (RR) 78,9, 95 % konfidensintervall (KI) 56,5-110,0). Forekomsten av mental retardasjon var 0,4 % hos de født ved termin sammenliknet med 4,4 hos de som var født i uke 23-26 (RR 10,3, 95 % KI 6,2-17,2), og andelen uføretrygdede var 1,7 % sammenliknet med 10,6 % (RR 7,5, 95 % KI 5,5-10,0). De som var født for tidlig og ikke hadde medisinske seinfølger, hadde gjennomsnittlig lavere utdanning, lavere inntekt, etablerte sjeldnere egen familie og fikk oftere sosiale stønader sammenliknet med de som ble født ved termin. Det ble ikke sett forskjeller i andel arbeidsledige eller andelen som hadde utført kriminelle handlinger.
Moster D, Lie RT, Markestad T. Long-term medical and social consequenses of preterm birth. N Engl J Med 2008; 359; 262-273.
Nr. 7-2008
