Kvinners opplevelser når det ble funnet avvik ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen

Denne studien er fra Canada og beskriver kvinners opplevelser etter at det ble funnet avvik hos fosteret ved den rutinemessige ultralydundersøkelsen. Det ble gjort kvalitative dybdeintervjuer med 13 kvinner som alle trodde at svangerskapet var normalt inntil de kom til undersøkelsen. Intervjuene ble skrevet ordrett ut og analysert ved hjelp av innholdsanalyse for å identifisere meningsbærende segmenter i data.

Fem meningsbærende tema i forbindelse med uventet fosterdiagnose ved ultralydundersøkelsen ble beskrevet: Oppleve omgivelsene, oppfatte informasjon, kontakt/manglende kontakt med undersøkeren, kraften i ultralydbildet og regler for kommunikasjon.

Kvinnenes opplevelser ble påvirket av de fysiske omgivelsene og av hvem som var til stede i rommet. De fleste følte seg som passive objekter som det ble gjort en prosedyre med. Flere av kvinnene opplevde at de hadde dårlig kommunikasjon med den som utførte undersøkelsen. Dersom undersøkeren ikke var lege, hadde hun ikke lov til å gi foreldrene informasjon om avviket, og i noen tilfeller måtte foreldrene vente flere dager på informasjon. Kvinnenes beskrivelse av ultralydbildet som bildet av et barn har antakelig stor innflytelse på hvilke kliniske og etiske avgjørelser som blir tatt.

Kilde:
Van der Zalm JE, Byrne PJ. Seeing baby: women’s experience of prenatal ultrasound examination and unexpected fetal diagnosis. Journal of Perinatology 2006;26:403-408.

Samsvar mellom ultralydfunn og obduksjon

Formålet med studien var å beskrive samsvar mellom ultralydfunn og obduksjon hos fostre med misdannelser diagnostisert i svangerskapsuke 12-24. Studien er gjort i Norge. Til sammen 288 induserte aborter på grunn av misdannelse oppdaget ved ultralydundersøkelse ble inkludert i studien.

Av de 288 fostrene, ble 274 obdusert etter aborten. I 160 tilfeller (58 %) var det fullstendig enighet mellom de to undersøkelsesmetodene. I 86 tilfeller ble det funnet flere misdannelser hos fosteret (i tillegg til funnene som førte til svangerskapsavbrudd), halvparten av disse ble i ettertid vurdert som at de kunne vært oppdaget ved ultralydundersøkelsen. I 27 tilfeller ble ultralydfunn (i tillegg til de som førte til svangerskapsavbruddet) ikke bekreftet etter obduksjonen. Det var ingen svangerskapsavbrudd som følge av falsk-positive ultralydfunn. Samsvar mellom ultralydfunn og obduksjon ble vurdert av tre observatører, og inter-observatør enighet var svært god.

Forfatterne konkluderer at det ble observert mangel på samsvar mellom ultralydfunn og obduksjon i 40 % av tilfellene og at obduksjon etter svangerskapsavbrudd er nødvendig.

Kilde:
Kaasen A, Tuveng J, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Correlation between ultrasound and autopsy findings: a study of second-trimester abortions. Ultrasound in obstetrics & gynecology 2006;28:925-933.

Screening etter misdannelser – hva ønsker kvinnene å vite?

Ultralydundersøkelse er blitt en rutinemessig del av svangerskapsomsorgen i de aller fleste land i den vestlige delen av verden. Stadig bedre teknologi gjør det mulig å oppdage flere misdannelser. Formålet med denne irske studien var å undersøke kvinners opplevelse av at det ble oppdaget avvik hos fosteret under den rutinemessige ultralydundersøkelsen, og hvilke faktorer som påvirket hvor forberedt de var på dette.

Det ble gjort dybdeintervjuer på til sammen 38 kvinner i løpet av fire uker etter at de hadde fått diagnosen. Intervjuene ble analysert ved hjelp av grounded theory-metoden. Kjernekategorien ble kalt for ”balansert informasjon” og viste til at kvinnene balanserte forventningen om å få et friskt barn og at ultralydundersøkelsen skulle bekrefte dette med sjokket over å få vite at det kunne være noe i veien med fosteret. Forhold som gjorde at kvinnene regnet med å få et friskt barn var at de opplevde egen helse som god, hadde normale svangerskapssymptomer og hadde tidligere født friske barn.

De fleste av de 38 informantene mente at dersom gravide skulle få detaljerte lister over hvilke misdannelser og avvik det ble lett etter på ultralydundersøkelsen, så ville det bare føre til unødig engstelse. De mente at i lavrisikosvangerskap burde det være en mindre detaljert tilnærming for den rutinemessige ultralydundersøkelsen.

Kilde:
Lalor J, Begley C. Fetal anomaly screening: what do women want to know? Journal of Advanced Nursing 2006;55:11-19.

Terminbestemmelse med ultralyd

Dette er en norsk studie som vurderer to sett normalverdier for biparietal diameter: Metode A er normalverdiene som ble introdusert i Norge i 1983 av Eik-Nes og Grøttum (”Snurra”); metode B er et nytt sett normalverdier beskrevet i 2004 av Rasmussen og Kiserud (”Terminhjulet”). En kohort av 11 238 kvinner som fødte ett barn og hadde spontan fødselsstart ble analysert. Alle hadde en sikker siste menstruasjons første dag og alle var til rutinemessig ultralydundersøkelse med måling av biparietal diameter i andre trimester. Forventet dag for fødsel ble regnet ut for metode A og metode B og sammenliknet med faktisk dag for fødsel.

Forskjell mellom forventet og faktisk dag for fødsel var for metode A: Gjennomsnitt -3,5 dager og median -2 dager, det vil si at ultralydterminen gjennomgående var noen dager før faktisk dag for fødsel. For metode B var forskjellen i gjennomsnitt – 0,7 dager og median 1 dag. Dersom ultralydundersøkelsen ble gjort i svangerskapsuke 14-15, økte forskjellen opp til sju dager mellom forventet og faktisk dag for fødsel for metode A.

Forfatterne konkluderer at de gamle normalverdiene (metode A) fører til systematisk underestimering av gestasjonsalder og at de nye normalverdiene (metode B) gir mer nøyaktig termindato. Metode B vil føre til at langt flere svangerskap blir regnet som overtidige, og at dette kan bli oppfattet som et klinisk problem. Forfatterne mener likevel at mer nøyaktig termindato er å foretrekke, og at bestemmelsen om når man skal indusere fødsel må være basert på vurderinger av den aktuelle risiko for fosteret og ikke bare på termindato.

Kilde:
Backe B, Nakling J. Term prediction with ultrasound: Evaluation of a new dating curve for biparietal diameter measurements. Acta Obstetricia et Gynecologica 2006;85:156-159.