Nr. 5 Følgetjeneste – bare på papiret
Norge er et langstrakt land. Et land med verdensberømte fjorder og fjell. Fjorder og fjell som skaper utfordrende transportforhold. Ikke minst for de gravide og fødende. Det tar tid å komme seg til nærmeste fødeinstitusjon for mange. Så lang tid at de har behov for både vurdering før de drar og følge underveis.
I følge kvalitetskravene til fødselsomsorgen fra desember 2010, legges det til grunn et behov for en døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er halvannen times reisevei til fødestedet. Dette skal være en veiledende grense.
Ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført fra kommunene til de regionale helseforetakene 1. januar 2010. I følge kvalitetskravene skal følgetjenesten organiseres i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, med prehospitale tjenester som legevakt og ambulanse og den kommunale jordmortjenesten. Det skal kunne etableres interkommunale avtaler og avtaler mellom tjenestenivåene for å løse oppgaven med følgetjeneste for fødende.
På papiret ser alt ut til å ligge til rette for etablering av en trygg og god følgetjeneste for gravide og fødende. I virkelighetens verden er situasjonen en annen. Til tross for enkelte positive eksempler, som det interkommunale jordmorsamarbeidet i Hallingdal, får jeg jevnlig tilbakemeldinger fra kommunejordmødre ute i landet som sliter med nettopp planlagt vaktberedskap og følgetjeneste. Kommunene vegrer seg for å ta på seg ansvar for noe de regionale helseforetakene har ansvaret for. Og de regionale helseforetakene ser ut til å ligge langt unna de kommunene hvor følgetjeneste er aktuelt. Så langt unna at de ikke ser problemet.
Den største utfordringen slik jeg ser det, er mangelen på bevissthet når det gjelder krav til kompetanse. Hvem er det som har kompetanse på vurdering av hvorvidt en gravid kvinne er i fødsel eller ikke? Og om det er nødvendig med følge inn, eller om de kan kjøre i sin egen bil alene?
Følgetjenesten med vaktberedskap skal i følge kvalitetskravene omfatte jordmor eller lege med tilstrekkelig kompetanse innen fødselshjelp. Spørsmålet videre blir da hva som er tilstrekkelig kompetanse innen fødselshjelp? For meg er svaret enkelt: Det er jordmor som først og fremst har kompetanse innen fødselshjelp ute i kommunene.
Formålet med følgetjeneste er både å sikre medisinsk sikkerhet og skape trygghet for gravide og fødende. Det bagatelliseres ofte bort med at utfallet av transportfødsler viser at det er trygt. Dette er en grov undervurdering av trygghetsaspektet. Hvis vi ønsker at det skal fødes barn også ute i distriktene, må det bygges opp et tilbud tom både er trygt og oppleves som trygt. Da må det mer til enn en følgetjeneste kun på papiret. Det må etableres vaktberedskap og følgetjeneste med jordmor.
