På Komiteens bord

Tekst: Anna K. Langhammer

– Prosedyrene er ikke de ti bud. De må kunne forandres, tuftet på det som er mest hensiktsmessig for både ansatte og pasientene, sier Torgrim Sørnes, seksjonsoverlege på fødeavdelingen på Ahus. Han sitter i ”Perinatalkommisjonen” på Ahus, en lokal variant av Perinatalkomite, sammen med jordmor Elisabeth Collett, som også sitter i den regionale Perinatalkomiteen for Helse Sør-Øst.

Regionalt

Perinatalkomiteene driver med en kontinuerlig forbedringsprosess, og resultatene av deres arbeid kan gi grunnlag for å endre prosedyrer i regionen. For flere år siden fantes det Perinatalkomiteer ved de enkelte sykehusene, men de ble lagt ned til fordel for etableringen av regionale komiteer. Bakgrunnen for dette var å knytte denne ordningen til foretakssystemet. I de regionale Perinatalkomiteen drøftes det overordnede og flere forhold rundt svangerskap- føde- og barselomsorgen, forteller Collett.
– Regionalt ser vi sjelden på forhold rundt dødsfall, men stiller spørsmål om det bør det være regionale retningslinjer for induksjon, hva er overtid, ser på forekomster av totalrupturer, rifter og keisersnitt. Stortingsmelding 12 og Faglige krav til fødeinstitusjoner er særlig interessant for oss nå.

Lokalt

Det er imidlertid fremdeles behov for et lokalt perspektiv, og hvert enkelt sykehus lager derfor sin egen modell ut fra den gamle Perinatalkomiteordningen, forteller Sørnes. Lokalt er det mer fokus på situasjoner som har oppstått på det enkelte sykehus, konkrete prosedyrer og andre forhold som forekommer der. På Ahus består den av Collett, Sørnes, en barnelege, en kommunal jordmor og en patolog. De møtes fire ganger i året.

– Vi fungerer litt på samme måte som en havarikommisjon, og går igjennom tilfeller av død og skader på barn der vi er sikre på at årsaken ikke har en åpenbar forklaring. Vi diskuterer og prøver å finne ut hvorfor, og hvordan vi kan unngå det i fremtiden og drar alltid nytte av det, sier Sørnes.

Collett forteller at arbeidet som gjøres både lokalt og regionalt er veldig spennende og givende. Det er nødvendig at hvert sykehus har en egen kommisjon som gransker hendelsen og gir eventuelle tilbakemeldinger om noe har vært oversett i svangerskapet/fødsel. Utfordringen er å formidle alt vi jobber med, særlig prosessene for som regel er det resultatene som presenteres, sier hun, og legger til:
– At noe går galt er det verste vi kan oppleve i jobben vår. Debriefing er absolutt viktig, så man får snakket ut om hendelsen, kan støtte hverandre og sørge for at de involverte ikke går rundt med skyldfølelse. Oppegående og gode Perinatalkomiteer både lokalt og regionalt er med på å oppdatere og gjøre oss som arbeider i fødselsomsorgen tryggere og bedre.

Nr. 2-2010