Positivt med lovpålegg
– Det er positivt at det foreslås å gjøre noe med lovverket slik at det blir enda tydeligere hvilke rettigheter kvinnene har i forhold til jordmortjenester, men jeg savner konkretisering av tiltak og økonomiske prioriter- inger som gjør det mulig å følge opp de gode intensjonene, sier Dnjs leder marit Heiberg.
Heiberg stiller seg heller ikke kritisk til at fagmiljøene i kommunene blir samlet i større sentra. – Dette krever imidlertid at det blir ansatt flere jord- mødre. Det holder ikke å slå sammen tjenesten for noen kommuner med ti-prosentstillinger og si at nå har vi lagd et robust senter. Det må etableres et faglig miljø. Jeg oppfatter at det er dit Helsedirektoratet vil, nå blir det opp til politiske myndigheter å bevilge penger slik at det lar seg gjøre, sier Heiberg. Helsedirektoratets rapport om jordmortjenesten
går langt i å anbefale at det kan være fornuftig at jordmødrene er ansatt i helseforetaket og at de er leid ut til kommunene gjennom samarbeidsavtaler. – Det er mye bra i at en jordmor kan ha en arbeidsgiver. Det gir forutsigbarhet i forhold til pensjon, rettigheter, turnus og overtidsbetaling. Jeg ser likevel et problem i forhold til dette fordi en slik ordning erfaringsmessig begrenser jordmors arbeidsfelt til kun å være svanger- skapskontroll. Jordmødre som er ansatt i kommunene har i større grad mulighet til å jobbe med forebyggende helse som i for eksempel helsestasjon for ungdom. Vi må søke etter modeller som ivaretar begge disse behovene, sier Marit Heiberg.
Bra med kvalitetskrav
Dnjs fagkonsulent Elisabeth Grimsrud er fornøyd med at rapporten så klart går inn for å etablere kvalitetsindikatorer som går på langt flere forhold enn sykelighet. Hun savner definisjoner på hva som skal ligge til grunn for beredskap for transportfødsler.
– I dag blir transportfødsler definert ut i fra at fødselen faktisk har skjedd på veien. De tilfellene hvor kvinnene føder ti minutter etter ankomst fødeenheten, men har tilbrakt flere timer i en sykebil i aktiv fødsel blir ikke registrert. Disse kvinnenes behov for jordmor er like stort som de som faktisk føder i bilen. Man kan jo også spørre seg hva slags fødselsopplevelse akkurat disse kvinnene får, sier hun. Grimsrud synes også at rapporten på noen områder kan være selvmotsigende.
– Det skrives om viktigheten av å ta vare på den normale fødsel samtidig som man går inn for å sentralisere enda flere fødsler. På den andre siden kan det jo hende at vi jordmødre også vil bli møtt med argumenter
om at det er vi som er selvmotsigende hvis vi på den ene siden fremhever viktigheten av jordmors autonomi og på den annen side går i mot etablering av jordmorstyrte fødestuer, sier Grimsrud. Jordmorstyrte fødestuer kan være et godt alternativ til å måtte kjøre timevis i sykebil, men ikke for enhver pris! Hun synes det er positivt at det reises en diskusjon om seleksjonskriteriene og om hvem som skal føde hvor, og hun håper at Dnjs medlemmer vil engasjere seg i denne debatten frem til Dnj skal avgi sin høringsuttalelse i slutten av mai.
