Helsedirektoratet vil styrke jordmortjenesten

Rapportene foreslår en rekke tiltak som hvis de gjennomføres, vil bety et økt behov for jordmødre. Noen kostnadsberegning har Helsedirektoratet imidlertid ikke foretatt.

– Det overlater vi til Helse- og omsorgsdepartementet å gjøre. Det blir nå opp til dem å komme med budsjetter, og realistisk sett er vel første mulighet for dette i forbindelse med høstens fremlegging av statsbudsjettet for neste år, sier Aarseth.

Rapporten ”Utviklingsstrategi for jordmortjenesten” er i likhet med rapporten ”Et trygt fødetilbud” en bestilling fra regjeringen og en konsekvens av at Stortinget i fjor vedtok å styrke jordmortjenesten gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr. 12-2009 om en sammenhengende svangerskaps, fødsel og barselomsorg.

Kvalitet fremfor kvantitet

– Den klare føringen i ”Et trygt fødetilbud” er at vi ønsker å vri tenkingen fra at volum styrer kvalitet til en mer sammensatt kvalitetstenking. Kvalitet i fødeinstitusjonene bør måles på områder som organisering, kompetanse og kommunikasjon. Dette gir en åpning for at kvalitet kan oppnås gjennom ulike tiltak. Vi ønsker at det utvikles kvalitetsindikatorer som også kan være mer stimulerende for fagmiljøene enn hva tilfellet er i dag hvor kvalitet stort sett måles i forhold til fravær av uønskede hendelser, sier Cecilie Daae.

Disse kvalitetsindikatorene er det nå Kunnskapssenteret for helsetjenesten som får i oppgave å utarbeide. Daae mener de har et betydelig arbeid foran seg med å utvikle disse indikatorene. Hun vil også trekke frem rapportens prioritering av perinatalkomiteene.

– Vi understreker deres betydning i forhold til systematisk oppfølging. Vi tenker oss at disse skal operere på tre nivåer. På nasjonalt nivå bør Nasjonalt råd for fødselsomsorgen også ha denne rollen, sier hun.

Følgetjenesten

Følgetjenesten skal være et vurderingspunkt lokalt selv om det er helseforetakene som nå har fått ansvar for denne tjenesten. Cecilie Daae påpeker at dette er område hvor det er viktig med god samhandling.

Hans Petter Aarseth understreker da også at følgetjenesten er et viktig punkt i rapporten ”Utviklingsstrategi for jordmortjenesten”.

– Jordmortjenesten i kommunene må ses i sammenheng med samhandlingsreformen. Små kommuner må samordne seg og lage mer robuste fagmiljøer. Dette krever at jordmorressursene samles i større enheter. Hvis tanken om lokalmedisinske sentre, slik det er foreslått i samhandlingsreformen, får gjennomslag vil det være naturlig å knytte jordmorsentrene til disse. Mer robuste jordmorsentre vil gi et betydelig bedre tilbud til de gravide. Det vil da bli slutt på at en kommune har tilbud om jordmor bare noen timer i uken. En kvinne som bekymrer seg, må ha mulighet til å ringe sin lokale jordmor når hun trenger svar. Slike jordmorsentre bør ha en vaktberedskap som gjør at de kan være betjent også i helgene og ved ventende fødsler der følgetjeneste kan bli nødvendig. Selv om det er foretakene som skal ha ansvar for følgetjenesten, så vil det på de fleste plasser være praktisk å benytte jordmødre i kommunene til dette, sier Aarseth.

Helhetstenking

Jordmortjenestene må ses i en helhet, mener Helsedirektoratet.

– Jordmødre må ha bred kompetanse. Dagens svangerskapsomsorg er ikke dårlig, men ressursene kan brukes bedre i forhold til risikosvangerskap. Vi trenger derfor jordmødre i kommunene som er faglig trygge og som også har kompetanse om fødselsdelen. Der geografien gjør det mulig ønsker vi derfor at det etableres jordmorsenter med flere jordmødre som den gravide kan møte gjennom svangerskapet. Det ideelle er om disse jordmødrene også går i en turnus på den lokale fødeinstitusjonen slik at kvinnen også kan møte en jordmor hun kjenner her. Videre ser vi behov for at jordmor får et større ansvar for oppfølging av den nybakte mor de første ukene etter fødsel, sier Aarseth.

Flere stillinger

Helsedirektoratet mener at det vil være en fordel om jordmor kan ha et ansettelsesforhold et sted hvis hun skal jobbe både i kommunetjenesten og i fødeenheten. Direktoratet har ikke tallfestet hvor mange flere jordmødre det vil bli behov for om anbefalingene i de to rapportene blir gjennomført.

– Det vil være behov for flere ressurser. Mye kan løses ved at det blir slutt på alle de ufrivillige deltidsstilingene, men det vi ikke være nok. Vi påpeker at fødselstallene forventes å øke de kommende ti årene. Vi ser at det er uløste oppgaver i svangerskapsomsorgen knyttet til kvinner med angst, innvandrerkvinner, LAR og andre sårbare grupper. Vi vet også at det i mange kommuner i dag ikke er en reell valgmulighet for kvinnen til å velge jordmor fremfor lege i svangerskapsomsorgen. Samtidig ønsker vi ikke å hente sårt tiltrengte jordmorressurser fra andre land som trenger dem like mye som vi gjør. Løsningen må derfor være å se på utdanningskapasiteten og tilrettelegge for at flere som har autorisasjon som jordmor velger dette yrket, sier Hans Petter Aarseth.

Videre arbeid

Rapporten om fødeinstitusjonene er sendt på høring. Høringsuttalelsene vil inngå som en del av grunnlaget for arbeidet med revisjon og oppdatering av faglige retningslinjer på feltet svangerskaps- fødsels- og barselomsorg. Høringsuttalelsene vil også oversendes helseforetakene som innspill til videre planprosesser. Cecilie Daae forteller at Helsedirektoratet allerede er i gang med å lage retningslinjer for barselomsorgen, men at det fort kan gå et par år før alle nye retningslinjer er utarbeidet.

Rapporten om jordmortjenesten er overrakt til regjeringen for videre oppfølging.

Sammendrag av rapportene

Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner

• De beskrevne kvalitetskrav til fødeinstitusjoner vil erstatte nåværende tallgrenser.
• Kvalitet er forstått som en sum av henholdsvis organisering, oppgave- og funksjonsfordeling, krav til kompetanse og etablering av et system for oppfølging av kravene.
• Kvalitet måles ved relevante, foreslåtte kvalitetsindikatorer. Krav til informasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning er vektlagt.
• I rapporten tydeliggjøres det hva en kvinneklinikk er definert som.
• Fødeavdelinger vil bli mer robuste enheter dersom man legger rapportens krav til grunn.
• Arbeidsgruppen anbefaler at det bør være to kategorier fødestuer, jordmorstyrte fødestuer både utenfor sykehus og fødestuer i sykehus.
• Rapporten støtter ikke etablering eller fortsatt drift av eksisterende forsterkede fødestuer.
• Det bør ikke være et motsetningsforhold mellom et økt fokus på å bevare den normale fysiologiske fødsel, herunder demedikalisering av fødselshjelpen, og det å samtidig ivareta gravide og fødende med behov for avansert overvåking og oppfølging på grunn av tilstander med risiko og mulighet for komplikasjoner.
• Ulike demografiske og geografiske forhold skal imidlertid ikke føre til ulike krav til kvalitet i tjenestene.

Utviklingsstrategi for jordmortjenesten

• For å følge opp intensjonene i samhandlingsreformen legges det opp til å koordinere jordmortjenester i kommune- og spesialisthelsetjenesten
• Fagutviklingsjordmødre skal være ansvarlig for opplæring av nyansatte, studenter, forskning, utvikling og implementering av prosedyrer, rutiner og kvalitetsutvikling både i helseforetakene og i kommunehelsetjenesten.Ambulant jordmortjeneste tilsvarer dagens ordning med følgetjeneste med døgnberedskap. I tillegg tilbys svangerskaps- og barselsomsorg.
• Ambulant jordmortjeneste er en beredskapsløsning og vil dekke behovene for jordmor der det er lengre vei til fødeinstitusjon. Det kan også være en del av tilbudet i tilknytning til frittstående fødestuer i distriktet.Kjent jordmor er en modell som skal forankres i kommunehelsetjenesten.
• Kjent jordmor-tjeneste består av en gruppe jordmødre som sammen yter tjeneste til kvinner i forbindelse med helhetlig oppfølging i svangerskap, fødsel og barseltid. Jordmødrene følger kvinnen gjennom hele forløpet også under fødselen.
• For nyutdannede jordmødre er det behov for å opprette egne nybegynnerstillinger som hele årsverk for å sikre at alle nyutdannede jordmødrene kommer ut i tjeneste etter endt utdanning.
• Helsedirektoratet anbefaler et kompetanseløft med fokus på kvalitetsarbeid i forbindelse med tilrettelegging av helhetlige tjenester. Fagutviklingen kan knyttes til implementering av faglige krav til fødeavdelinger og helhetlige jordmortjenester, utvikling av kvalitetsindikatorer og system for oppfølging av disse.
• Direktoratet anbefaler at en tydeligere lovforankring i lov og forskrift vil styrke jordmortjenesten både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.