Førstegangskontrollen hos legen må bli bedre

- Tilbudet de gravide får hos fastlegene varierer veldig. Derfor føler jeg meg ikke alltid trygg i samarbeidet, sier Gunn Engeseth som er jordmor i bydel Frogner i Oslo.

Tekst og foto: Torunn Pedersen

Engeseth har jobbet i svangerskapsomsorgen siden 1996, og hennes erfaring er at det svikter mest på førstegangskontrollen.

– Vi samarbeider med svært mange fastleger. Det står tydelig i retningslinjene hva en førstegangskontroll skal inneholde, og den tar tid! I takstsystemet ligger det en mulighet til å ta dobbel takst ved utfylling av helsekort. Likevel hører vi stadig fra kvinnene at de var inne hos legen i fem minutter og at de fikk minimalt med informasjon, fastslår Engeseth og påpeker kontrasten til den timen en jordmor setter av til førstegangskonsultasjon med den gravide.

– Vi møter kvinner som ikke har blitt innkalt til ultralyd fordi legen glemmer å henvise, og noen går faktisk glipp av undersøkelsen fordi det passerer 22 uker, sier Engeseth og understreker at det verken skal være kvinnens eller jordmorens oppgave å rydde opp etter legen.

 

Best på helhet

Bydel Frogner har rundt 500 gravide i året, og cirka 80 prosent av bydelens fødende benytter seg av tilbudet innen svangerskapsomsorgen. Med tre jordmødre i totalt to årsverk betyr det at bydelen ikke har kapasitet til å tilby førstegangskontroll til alle gravide som ønsker det. Det beklager Engeseth.

– Mange må gå annenhver gang til lege og jordmor uten at de ønsker det, og kontinuiteten blir ikke så god som når én og samme person følger opp. I tillegg har jordmødre større fokus på helheten, fra graviditet til fødsel, amming og familie. Det er viktig for å fange opp kvinner med fødselsangst og forebygge depresjoner i denne fasen av livet, sier hun og framhever at jordmorstillingene i kommunene må være store nok til å dekke behovet i befolkningen.

 

”Intet spesielt”

Engeseth er forundret over at en fastlege som gjerne har kjent pasienten en stund, i så liten grad ser det som viktig å overføre informasjon til helsekortet. – Rubrikken om kvinnens helsetilstand er ofte mangelfullt utfylt av fastlegen. Nylig møtte jeg en kvinne for første gang i uke 26. Hun hadde vært flere ganger hos fastlegen som hadde krysset av for ”intet spesielt” i rubrikken for tidligere sykdommer. Faktum var at kvinnen hadde tre diagnoser, hvorav to av dem var viktig for svangerskapet og oppfølgingen underveis. Slike historier er dessverre ikke uvanlig, forteller hun.

 

Henviser videre

Engeseth påpeker at jordmødre er spesialister i sitt fag og juridisk ansvarlig for eget virke.

– Vi vet når svangerskapet avviker fra det normale, og da henviser vi straks videre til lege. Samtidig har alle jordmødrene her på helsestasjonen erfart at noen av legene vi samarbeider med, ikke tar konsekvensen av at de måler et avflatet symfyse-fundusmål. Dette gjør oss utrygge! De må ikke gi kvinnen beskjed om at det sikkert kan skyldes at det er forskjellige personer som måler og så vente en måned til neste kontroll. De må sende kvinnen tilbake til oss fort eller ta henne inn til ny måling selv uken etter, understreker hun.

 

Ikke profesjonskamp

Til tross for vekslende erfaring mener ikke Engeseth at samarbeidet mellom legene og jordmødrene i bydel Frogner er dårlig. – Vi opplever vi stor tillit fra legene, de ber kvinnene ta kontakt med oss og vi utfyller hverandre. Mange leger gjør en utmerket jobb med de gravide og med en bedre førstegangskontroll er mye gjort. Poenget mitt er ikke å gjøre en profesjonskamp ut av dette, men det er kvinnens behov som skal stå i sentrum og hun har rett til å velge hvor hun vil gå, poengterer Engeseth.

Nr. 1-2009