Sen IT-fremdrift, men følg med i svingene

Tekst: Eddy Grønseth

På statsbudsjettet for 2010 har regjeringen foreslått å bevilge 400 000 kroner til videreutvikling av dette. En full pilottesting av en ny elektronisk løsning vil minst kreve 20 millioner kroner. Her er det derfor langt mellom målene i Stortingsmelding nummer 12 – En gledelig begivenhet, og de faktiske bevilgninger regjeringen legger opp til. Helt helsvart er det likevel ikke. Folkehelseinstituttet er godt i gang med å utforme innholdet i det nye helsekortet, og en forutsetning for at dette skal implementeres er at det blir i form av en elektronisk versjon. Det som ikke vises så godt i regjeringens budsjettmidler er Folkehelseinstituttet har fått finansiert en stipendiatstilling og tanken at denne personen primært skal jobbe med videreutvikling av helsekortet. Hovedkostnaden vil uansett like på det teknologiske planet. Her er det lengre frem.

Mange og komplekse prosjekter

Men selv om det konkrete prosjektet med helsekortet ser ut til å ta tid, så foregår det ting i kulissene som vil få stor betydning den dagen mange av de nye løsningene er en realitet.

Elin-h som du kan lese om på neste side, er et bidrag til flere overordnete strategier som krever bedre informasjonsutveksling. Eksempler på dette er strategi for IKT i helsesektoren, Samspill 2.0, KS strategi og handlingsplan for IKT i helse og omsorg. Gjennom samarbeid med Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) skal samordning og gjenbruk av nasjonale meldingsstandarder og kravspesifikasjoner sikres. KITH, som eies av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS, skal utvikle de tekniske meldingsformatene, bistå med utforming av meldinger, kravspesifikasjoner, utvikling av definisjoner/definisjonskataloger, samt utvikle tekniske veiledninger for leverandørene. De er også involvert i kontakten med ulike journal- og kommunikasjonsleverandører i forbindelse med implementering, testing og godkjenning. Målet er å samarbeide med prosjekt for elektronisk helsekort for gravide, Semicolon-prosjektet (forskning på interoperabilitet i offentlig tjenesteproduksjon, med fokus på fødsels- og navnedialogen), andre Elin-prosjekter og Meldingsløftet.

Følg med i timen

Samtidig med dette foregår det prosjekter i de ulike kommunene med å videreutvikle sine fagsystemer slik at de kan kommunisere med hverandre. Norsk Helsenett er etablert for å være en motorvei for utveksling av helseinformasjon mellom blant annet kommuner og helseforetak. For at denne samhandlingen skal finne sted må kommunene og helseforetakene rydde opp i egne strukturer slik at systemene kan snakke sammen. Dette arbeidet foregår nå på mange nivåer. I en kommune kan det for eksempel være slik at legekontorene har sine systemer, mens omsorgstjenesten har en annen. Andre faggrupper er kanskje ikke på nett i det hele tatt. Her gjelder det for jordmødre å følge med i timen. Innføring av lokale, elektroniske systemer kan få stor betydning for hvordan praktisk arbeid blir utført og ikke minst hvem som skal ha beslutningsmyndighet og autonomi i forhold til fagansvar. En så enkel ting som hvem som skal ha rettighet til å skrive ut en pasient fra en fødeavdeling via det elektroniske journalsystemet forteller mye om hvem som står for det endelige pasientansvaret. Dette er et område hver enkelt jordmor må passe på ved sin arbeidsplass. Innføring av elektroniske rutiner må ikke bidra til at jordmødre blir fratatt sitt faglige ansvar. Tvert i mot er dette en unik mulighet til å være med på å sette dagsorden.

Følger utviklingen

Leder av Dnj, Marit Heiberg, sier at det ikke står noe om IKT i Dnj`s oppdragsdokument.

– Det vil ikke si at IKT ikke er viktig for jordmødre. Det avgåtte sentralstyret (2005-2008) opprettet etter innspill fra faglig etisk utvalg et IKT adhocutvalg som besto av jordmødre med kompetanse på området. Da det nåværende Sentralstyret diskuterte saken, valgte vi å ikke opprette et slikt utvalg, men vedtok i stedet at det skal være rom for oppnevne personer til spesielle oppgaver. For øyeblikket er Anne Hedvig Nyhus Pfeffer oppnevnt på vegne av Dnj til et utvalg som skal se på elektronisk informasjonsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. I tillegg er fagkonsulent Elisabeth Grimsrud oppnevnt som Dnj`s representant i en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som skal utrede elektronisk helsekort for gravide. Vi kommer til å vurdere behovet for mer satsing på IKT i Dnj kontinuerlig, og er glade for at vi har kompetente medlemmer med interesse og kompetanse på området som gir oss tilbakemelding når de mener Dnj ikke gjør nok på enkeltområder. Det vil imidlertid alltid være en diskusjon rundt hva man skal prioritere til hvilken tid, sier Heiberg.

Nr. 8-2009