Forventer mer av fremtidens fødesystem

Tekst av Anna K. Langhammer

– Vi er med på et paradigmeskifte. Det er en spennende tid for faget vårt, sier Nanette Loennechen. Hun er jordmor og tjenesteansvarlig for Føde og Neonatal i Sykehuspartner Helse Sør-Øst, som er involvert i en anbudsprosess for felles anskaffelse av elektronisk fødejournal til hele regionen.

Integrasjon gir bedre datagrunnlag

Norge har i dag fødesystemene Partus, som leveres av Csam, Obstetrix fra Siemens og Natus fra Imatis. Tidligere har systemene blitt kritisert for å være mer rettet mot jordmødre enn mot leger.
– Samtidig har kommunikasjon mot hovedsystemene vært dårlig, slik at arbeidsprosessene var tungvinte. Man har hatt behov for dokumentering på papir ved siden av, og det har vært mye dobbeltregistrering, sier Loennechen. Hun tilføyer at alle involverte yrkesgrupper skal kunne ”bo og leve” i fødesystemet, og dokumentere alt fra polikliniske konsultasjoner og innkomst til utskrivning gjennom hele omsorgsperioden.
– Da vil arbeidsprosessene og oversikten over kvinnens omsorgsperiode bli mer oversiktlig og helhetlig, sier hun.
Informasjon som er viktig for andre yrkesgrupper, slik som operasjonsbeskrivelser, epikriser og barnejournaler, skal integreres fra fødesystemet til hovedsystemet, eksempelvis Dips. Dataintegrasjon sørger for at de ulike programmene ”snakker med hverandre”. Fra å kun være et system for generering av offentlige meldinger blir det elektroniske fødesystemet en fullverdig elektronisk pasientjournal.
– Anbudet har lagt stor vekt på den funksjonelle delen som skal ivareta alle yrkesgrupper. Den tar også høyde for mer integrasjon mot Dips/Doculive, labsystemer og medisinsk teknisk utstyr, sier Loennechen og tilføyer at dårlig økonomi og nedprioritering ved sykehusene har vært hovedårsaken til mangelfulle integrasjoner.
– Integrasjoner koster penger, men løsningene er der fra leverandørenes side. Fødesystemet vil også fortløpende kunne generere diagnoser og koder, som kan integreres mot hovedsystemet og lettere sikre rettmessige inntekter tilbake til avdelingene, sier hun.
Fødesystemet må også møte krav om økt dokumentasjon fra myndigheter, og et godt data- og statistikkgrunnlag er viktig for forskningen. Både avdeling, jordmor og lege må kunne hente ut statistikker til sine formål.
– Strukturert informasjon med gjenbruk av data istedenfor fri tekst er nøkkelen, samtidig som roller og arbeidsflyt må ivaretas på beste måte, sier Loennechen.

Kjært barn, mange nummer

Sykehusenes varierende rutiner for registrering av barn gjør det til en utfordring å finne alle data. De kan være registrert på ulike nødnumre eller navn i flere systemer.
- Særlig utsatt er barna som trenger behandling og ytterligere sykehusopphold, sier Loennechen.
Derfor er det viktig å få til en raskere tildeling av fødselsnummer, som i dag sendes med brev og kan ta lang tid. Sykehuspartner, Skattedirektoratet (SKD), Csam og Sykehuset i Vestfold har startet et prosjekt for elektronisk mottak av personnummer direkte i fødejournalen, hvor melding om fødsel sendes elektronisk til Skattedirektoratet på lik linje med MFR-meldingen til medisinsk fødselsregister i Bergen.
– Foreløpige tester er lovende. Utfordringen ligger i rutinene etter fødsel. Fødselsmeldingen må sendes raskt til SKD elektronisk, sier Loennechen.

Må være dedikert

For full utnyttelse av et fødesystem må noen forvalte og følge det opp.
– Sykehuspartner vil etablere en effektiv brukerstøtte til teknisk drift av systemet i samarbeid med sykehusene, som på sin side må sette av ressurser, sier Loennechen. Oppgaven må dedikeres til personer som må få den tiden de trenger. Rikshospitalet har eksempelvis satt av en halv stilling til det, forteller hun.
– Uten en person som er dedikert, har tid og lyst til jobben lykkes man ikke. Det må også forankres i ledelsen, og være bestemt at alle jobber innenfor samme system.

Nr.8-2009