Færre rifter i Tromsø

Tekst og foto: Eddy Grønset

Fødeavdelingen i Tromsø var det andre sykehuset i landet som tok i bruk finskegrepet etter at Nasjonalt råd for fødselsomsorgen kom med sin anbefaling. Røste og Severinsen var to av flere jordmødre som ble plukket ut til å være superbrukere og ressursjordmødre som skulle bistå i opplæringen av den øvrige staben. Tiina Pirhonen var i Tromsø i to måneder, deretter var det superbrukerne som tok ansvar for den resterende opplæringen.

– Vi øvde alle på en dukke først. Skal man få det til skikkelig krever det at kvinnen ligger halvt på rygger eller på siden. Hun trenger ikke å ha bena i benholderen. Alle damene ble informert på forhånd. Mange av jordmødrene i Tromsø jobber også ute i svangerskapsomsorgen. Det lettet informasjonsarbeidet. Det var få som valgte andre fødestillinger, men alle fikk et informert valg, sier Ranveig Røste.

Måtte dokumentere

Anne Mette Severinsen forteller at de fulgte godt opp, og at det ble ført statistikk over alle fødsler, fødestillingen som var brukt og eventuelle rifter.

– Alle som hadde fått en rift måte dokumentere dette. Dette gjaldt også legene når de forløste med vakum. Vi har i løpet av kort tid greid å halvere antall rifter, forteller hun.

– Jeg vet ikke om det er grepet eller at vi har fått saktere fødsel som er årsaken til nedgangen, men vi får god oversikt over perineum når de føder på denne måten. Klipping har heller ikke økt. I Tromsø følger vi godt opp de som har fått rifter, og alle med grad tre eller fire blir sydd på operasjonsstuen, forteller Ranveig Røste.

Møtte motstand

Røste forteller at de møtte mye motstand fra de andre jordmødrene da de innførte bruk av håndgrepet.

– Noen mente at kvinnene måtte få føde som de ville, men vi var strenge og holdt fast ved prosjektet. Vi var et av fem sykehus som var plukket ut til å følge opp dette, og det var et ansvar vi var bevisst. Vi som var superbrukere var derfor enten bisittere under andres fødsler eller vi trådde inn og viste hvordan grepet skulle tas, sier hun.

Noe lærdom har de fått underveis. Severinsen forteller at de i begynnelsen tok grepet for tidlig. Det gav smerter til fødedamen. Andre ble liggende for lenge i ryggstillingen.

– Det er viktig å komme inn med grepet de siste minuttene før forløsning. Før dette kan de fødende gjerne ha en annen stilling enn ryggleie. Men like før forløsningen er det viktig at de ligger riktig. Det har vært viktig å øve seg. Feilene luket vi bort etter at vi fikk mer erfaring, mener Anne Mette Severinsen.

Ikke for fort

Til tross for bruk av håndgrepet er det likevel noen kvinner som får store rifter. Røste forteller at fellesnevneren for disse er at fødselen har gått for raskt.

– Vi har ikke gjort noen forskning på dette. Vi har bare gjort det, og vi ser at resultatene har kommet. Jeg har vært jordmor i over 30 år, og har tidligere brukt ulike støtteteknikker. Finskegrepet har likevel gitt meg en aha-opplevelse. Jeg ser at det hjelper, sier Ranveig Røste entusiastisk.

– Grepet er en ting. Informasjonen til de som skal føde er også viktig. Vi må fortelle hva vi gjør og hvorfor. Samarbeidet med den fødende er avgjørende. Vi må snakke om hvorfor vi vil at de skal jobbe i siste del av fødselen, og at de ikke må presse for fullt når vi sier at de skal puste ut ungen. Ingen kvinner ønsker å få store rifter. Tilslutningen til dette fra de fødende har derfor vært stor, sier Severinsen.

– Ryktet om det vi holder på med har gått på byen. Nå hører jeg ofte gravide si at de vil ha en jordmor som kan dette finskegrepet når de skal føde, sier Ranveig Røste.

Nr. 5-2009