Mellomlederen

Tekst: Anna K. Langhammer

- Jeg kan i perioder savne det å ha et uforpliktende kollegaforhold, sier Trude Hartmann Bjørndalen, avdelingsleder på Rikshospitalet.

– Det kan være ensomt, man må tåle å være upopulær og det blåser både over- og nedenfra. Samtidig er det morsomt, og for meg var det en kjemperfaring og veldig positivt, forteller Kaja Hellenes. Etter å ha ledet en avdeling i ti år på Rikshospitalet valgte hun å si fra seg ansvaret, og arbeider nå som jordmor i samme avdeling.
– Jeg forstår mer av hvor omfattende driften av en avdeling er, og har et litt annet perspektiv enn før. Alt avhenger av hverandre for å fungere. Små endringer kan få store konsekvenser hvis de ikke følges opp, sier hun.

Finn din egen plattform

Som klinikkverneombud og assisterende avdelingsleder fikk Bjørndalen en sniktitt på hva lederrollen innebar før hun selv ”satt i stolen”.
– Innsyn i hvordan både ledere og ansatte vurderte ledelse hjalp meg å se det fra begge sider, sier hun, og legger til at hun overtok etter en som hadde gjort en fantastisk god jobb.
– Jeg skulle bygge videre på alt det gode som var. Fallhøyden stor, og jeg måtte raskt finne en egen plattform med mine sterke og svake sider.

Omstillingsperioder er blant de største utfordringene, sier Bjørndalen. Det er her man som mellomleder står i fare for å gjøre de største feilene.
– Det er ofte korte frister og vanskelige løsninger å leve med. Det er også min jobb er å vise ydmykhet og bistå i faser som er viktige for mine ansatte, sier Bjørndalen. Hun sier videre at det kan diskuteres hvorvidt mellomledelsen skal være så fokusert på økonomien, eller om det bør tas på et mer strategisk nivå.
– Jeg ser på de økonomiske rapportene når jeg må, men legger de vekk når det tar for mye energi fra det å opprettholde driften. Jeg tror det gir større suksess å konsentrere seg om ressursene. Med god utnyttelse av dem og et godt samarbeid mellom avdelinger vil økonomiske gevinster komme.

Takknemligheten der og da

For mellomlederen dukker det hele tiden opp nye ting, og den driftsmessige biten er du aldri helt forberedt på, sier Hellenes.
– Du får mindre kontakt med fagavdelingene og tid til å se hvordan faget utøves. Hverdagen blir styrt mer vekk, og du må følge opp det personalmessige, turnus, lønn, feire, etc. Det frustrerte meg, sier hun.
Nå opplever hun på nytt nærheten til jordmorfaget og kollegaer.
– Gleden når et nytt barn kommer til verden, eller det å være en støtte de gangene det ikke er et levende barn, betyr mye. Den takknemligheten er viktig å glede seg over, og jeg setter veldig pris på yrket jeg har valgt.

Noen gode råd:

• Vis åpenhet
• Avklar forventninger og hjelp andre til å lykkes.
• Tydelige mål fra start gir trygghet.
• Tett kontakt med klinikkledelsen er viktig for å lykkes og være lojal mot beslutninger.
• Delta i forum der du kan være med på å fatte viktige vedtak.
• Ha visjoner og drømmer, og finn verktøyene for å få det ut i praksis.

Nr.9-2009