Jordmor sitter godt som toppsjef

Tekst: Eddy Grønset

For mange leger kom det nok som et sjokk at en jordmor kunne bli ansatt som leder for en kvinneklinikk. Men ansettelsen var en naturlig konsekvens av at Stortinget hadde vedtatt at ledelse av sykehusavdelinger skulle være basert på en udelt og enhetlig ledelse. I utredningen forut for beslutningen ble det lagt vekt på at dette blant annet krever en lederadferd som klart får fram at lederen er likeverdig leder for alle medarbeidere som inngår i enheten, slik at også de som har annen yrkesbakgrunn enn lederen fullt ut opplever lederen som sin sjef.

– Min ansettelse ble på mange måter en prøveklut for reformen om enhetlig ledelse i helsevesenet. Flere sykepleiere og jordmødre hadde blitt tilsatt i lignende stillinger ved andre sykehus og avdelinger, men sluttet enten etter kort tid eller valgte å ikke tiltre, på grunn av stor motstand. Daværende helseminister Dagfinn Høybråten sa til meg at han fulgte med det som skjedde hos på Kvinneklinikken hver dag, forteller Britt Eide.

Hun ble ansatt 1. april 2002, og 5. mai kom den første skriftlige protesten. De fleste mediene hengte seg på saken, som verserte i media nesten hver dag fram til slutten av august, og klagerne var leger.

Daværende leder Ola Jøsendal i Offentlige legers forening (Oll) mente i et intervju med Dagens Medisin at Haukeland Sykehus nå overlot ansvaret til en person uten nok kunnskap. –Hun vil stadig bli tvunget til å foreta prioriteringer som vil ha avgjørende betydning for pasientenes liv og helse - uten å være kompetent til det. Uten medisinsk kompetanse kan man ikke engang stille de riktige spørsmålene, og selvsagt ikke finne gode svar, mente han.

Britt Eide selv mener at dette har gått bra.

– Det var bare legene som kom med motforestillinger, men det var ikke legene internt på huset hos oss som var de mest kritiske, forteller hun. Men det var lett å se at denne endringen i lovverk og ikke minst i tradisjon kunne oppleves som truende for legene.

Medisinsk ansvar

Hun synes debatten om å ta medisinsk ansvar sporet litt av.

– Jeg var aldri i tvil om at det medisinske ansvaret på klinikken måtte innehas av en lege. Men medisinsk spesialisering har gått så langt at jeg ikke tror det finnes en person, heller ikke leger, som kan ha innsikt nok i alle fagområder til at de kan si at de kan prioritere kun ved hjelp av egen kunnskap. Man må lytte til faglige råd før de endelige prioriteringer gjøres.

Hun forteller at hun var nøye med å fordele ansvarsområder. Arbeidet med å etablere en organisasjonsmodell som passet med den nye ledelsesmodellen tok tid, og involverte de fleste faggrupper på klinikken, men det var vel verdt det. Det medisinske ansvaret på Kvinneklinikken ble lagt til klinikkoverlegen, som også har personalansvaret for legegruppen. Vi har en god organisasjonsmodell som har vist seg å være holdbar.

– De fleste store klinikker har både en direktør og en klinikkoverlege. Jeg ble leder for en stor klinikk med nesten 500 medarbeidere. Det ville blitt uryddig om jeg skulle vært direkte leder for noen av disse personene, mens andre var ledet via ledere under meg, forteller hun.

Nyttige diskusjoner

Det hele roet seg for mange år siden. Hun er også glad for at jordmødre som Janita Skogeng (Helse Sunnmøre), Kristi Hjelle (Oslo Universitetssykehus) og Nina Jamissen i Bodø har fått viktige og ansvarsfulle lederjobber.

– De viktigste lederutfordringer jeg møter i dag går på prioriteringer innenfor stramme budsjetter. Dette er prioriteringer vi må ta i ledergruppen sammen. Det viktige er å finne gode løsninger til pasientenes beste. Da må alle faggrupper samarbeide. Jeg har naturligvis mange diskusjoner med ulike fagmiljøer på Kvinneklinikken, men jeg opplever ikke at jeg har flere diskusjoner med legene enn med andre, sier Britt Eide, som presiserer at hun har det beste forhold til legegruppen.

Nr.9-2009