Ja takk, begge deler
− Vi mener det er rom for to typer jordmorutdanning. Det er viktig at studenten kan velge mellom Direct Entry og utdanning som bygger på sykepleien, sier Royal College of Midwives (RCM).
Av Mari Solerød
− Vi har jo ikke alltid den rekrutteringen til jordmorfaget som vi ønsker. Og ettersom vi har for få jordmødre, kan jordmødre som jobber som sykepleiere hjelpe oss å fylle behovet. Dette gjør det nyttig å beholde muligheten for sykepleiere til å bygge på med halvannet år for å bli jordmødre, sier Sue Mac Donald og Gail Johnson, som jobber med utdanning og forskning i Den Norske Jordmorforeningens (DNJ) engelske søsterorganisasjon RCM, og legger til:
− Det finnes jordmødre som har sterke meninger som går i begge retninger. Det er grunnen til at vi støtter begge. Jeg liker å ha et utdanningstilbud som reflekterer mangfoldet i befolkningen, sier Sue og får støtte av Gail.
Kan velge mellom to utdanningsløp
I Storbritannia kan den som ønsker å utdanne seg til jordmor velge mellom to utdanningsforløp: Enten kan de først utdanne seg til sykepleiere og så bygge på med halvannet år med jordmorutdanning, eller de kan gå rett på den treårige jordmorutdanningen, såkalt Direct Entry (DE). Denne muligheten har vært der siden 1990. Ved noen får utdanningsinstitusjoner har det også tidligere vært mulig å få dispensasjon fra kravet om sykepleierutdanning. helsemyndighetene som
− Noen finner jo ikke ut at de ønsker å bli jordmødre før de møter faget på sykepleierskolen. Andre har en klar idé om at de ønsker å bli jordmor. De kan med Direct Entry gå rett løs på jordmorfaget fra første dag i utdanningsforløpet, sier Sue Mac Donald.
Tid og filosofi skiller jordmorutdanningene
Begge studentgruppene ender opp med de samme kvalifikasjonene og kan som ferdig utdannede jordmødre ta like stor grad av ansvar.
− Fordelene og ulempene ved de to utdanningstypene er knyttet opp til tid: DI-studentene må i løpet av tre år tilegne seg den kunnskapen om pleie og fysiologi som sykepleiestudentene har fra før, når de starter opp sin jordmorutdanning på atten måneder. En annen viktig forskjell er nok måten studentene tenker jordmorfag på. Studenter som starter rett på jordmorstudiet har nok lettere for å ta inn jordmorfilosofien som fokuserer på normale fødsler enn de som kommer fra et studium som er mer medisinsk orientert. Overgangen mellom de to ulike måtene å tenke på er ganske vanskelig for noen av de tidligere sykepleierstudentene. Lærerne på jordmorutdanningen er veldig klare over dette og jobber derfor mye med studentenes holdninger. Målet er at alle jordmorstudenter skal ha jordmorfilosofien under huden etter endt utdanning, forteller Gail Johnson.
Krevende opptak til den britiske jordmorutdanningen
Intervjuer er en sentral del av den krevende opptaksprosessen de som søker seg til den britiske jordmorutdanningen må igjennom. Først må de tilfredsstille de formelle kravene til grunnutdanning. Så må de fleste, dette varierer litt fra universitet til universitet, gjennomføre et intervju som skal vise hvorvidt de personlig egner seg til å bli jordmødre. En undersøkelse viste at jo grundigere opptaksprosessen var, desto større var sjansene for at de fant studenter som ville gjennomføre jordmorstudiet.
− Det er veldig mange flere søkere enn studieplasser, så bare de beste kommer igjennom nåløyet. Ved noen universiteter kan de få opptil 80 søkere til hver plass. Det er helsemyndighetene som finansierer utdannelsen, så det er også de som bestemmer hvor mange studieplasser hver enkelt utdanningsinstitusjon får. Med få plasser blir det selvsagt viktig at flest mulig studenter gjennomfører utdanningen, sier Sue.
Gir like muligheter
Fra og med i år oppnår både DE-studentene og studentene som kommer fra sykepleien en universitetsgrad. For inntil i fjor fikk DE-studentene et ”diploma of higher education”.
− Mange av jordmødrene med denne utdanningen vil være ivrige etter å benytte seg av den muligheten som nå finnes på mage universiteter til å fylle på med kurs som gjør at de også oppnår sin universitetsgrad. En grad vil gi dem bedre karrieremuligheter og gjør det lettere å fortsette videre til mastergrad, sier Gail.
Mange britiske jordmødre tar mastere, og et økende antall tar doktorgraden.
− Per i dag har nok mange av de som tar doktorgraden sykepleierbakgrunn. Det er flest seniorjordmødre som tar doktorgrad, og DE-utdanningen jo er relativt ny. Men dette vil nok jevne seg ut i løpet av få år, sier Gail.
Råd til DNJ
Utdanningsekpertisen i RCM tror nøkkelen for DNJ er å jobbe på tvers av meningsskillene mot en helhetlig jordmorutdanning.
− På den måten blir utdanningen mer spennende. Men dette kan ikke skje for fort. For å få et godt program på beina, må dere ha med alle. Det handler ikke bare om fag, men det handler om å rede grunnen for studentene, å sørge for at de jordmødrene som jobber i dag ikke føler seg truet av nykommere med ny utdanning. Alt dette krever enorme investeringer av tid og energi. Når det gjelder hvor mange år en enhetlig jordmorutdanning skal vare, mener jeg personlig at en fireårig utdanning er bra. Tre år, som vi har, er lite i forhold til det vi forventer av dem etter endt utdanning. Det er økonomiske hensyn som gjør at vi her i Storbritannia har en treårig jordmorutdanning. Dessuten er programmene i de andre fagene treårige. På den annen side skal jo våre studenter igjennom både teori OG praksis i løpet av disse tre årene, noe som krever veldig mye av dem, sier Gail.
Direct Entrys historie
Både økonomi og jordmoraktivisme ligger bak fremveksten dagens britiske enhetlige jordmorutdanning.
I 1989 startet de nasjonale helsemyndighetene opp en helseundersøkelse som så nærmere på fordelene og ulempene med en treårig jordmorutdanning som ikke krevde at studentene hadde sykepleierutdanning − Direct Entry (DE). Rapporten med resultatene konkluderte med å anbefale DE. Dermed bevilget Regjeringen Royal College of Midwives (RCM) midler til å starte opp de første pilotprosjektene med DE. Temaet hadde blitt grundig og heftig debattert i jordmormiljøet i årevis i forkant av dette.
Tøff debatt
Temperaturen i debatten om jordmorutdanningen var veldig høy i begynnelsen av 1990-tallet.
− En stor gruppe jordmødre var veldig imot DE. Og motsatt var det mange som hevdet at DE var den eneste rette måten å utdanne nye jordmødre på: Det var bortkastet å først bruke tre år på sykepleie, for så å toppe det med halvannet år med jordmorutdanning. På den måten brukte man fire og et halvt år på å oppnå den samme jordmorkompetansen som man nå kunne få på tre år. Debatten var opphetet og meningene sterke. Dette var et tema jordmødre diskuterte når de møttes til debatt om det på konferanser og lignende. Jeg tror det hjalp at folk fikk si hva de mente. Debattene hjalp også de som skulle lage programmene til å vite hva de måtte inneholde, forteller Sue.
Overgangen
Fra RCMs side ligger det mye hardt arbeid og kraftige kultursjokk bak utviklingen av DE-programmet.
− Jeg var med på å designe et av de første DE-programmene i London. Studentene som ikke hadde sykepleierbakgrunn, hadde en utfordring når det gjaldt å komme inn i NHS-kulturen (National Health Services er det statlige organet som organiserer og finansierer det offentlige helsetilbudet). På forhånd var vi nok ikke helt klare over hvor kraftig kultursjokket ville bli. Og jordmødrene som møtte de nye studentene fikk nok også til en viss grad kultursjokk: Selv hadde de jo fått sin utdanning gjennom først å være sykepleiere og mente jo at deres utdanning var den beste. Det var ganske vanskelig for mange av dem å venne seg til tanken på at det fantes andre måter å bli jordmødre på. Tidligere har jo de måttet jobbe mye ekstra for å få sine universitetsgrader. Så det er klart at det kunne virke urettferdig at de nye jordmødrene gjorde alt unna på bare tre år. Men den britiske jordmorutdanningen har et veldig godt system for kontinuerlig faglig utvikling (Continual Professional Education). Så vi kunne hjelpe jordmødre som var utdannet etter det gamle systemet med å oppdatere sin kunnskap og utdanning i takt med at vi innførte DE-programmet. Når de erfarne også fikk mer utdanning, ble de tryggere, forteller Sue Mac Donald.
Dyr påbygning
En viktig årsak til at den britiske regjeringen var en så kraftig drivkraft bak opprettelsen av DE er at den sykepleiebaserte jordmorutdanningen er svært kostbar:
Per i dag koster undervisningen av hver student som tar den treårige sykepleierutdanningen ca 9000 pund. I tillegg betaler staten hver student utdanningsstipendier på mellom 3000 og 6000 pund per år. Så det koster staten opp til 15000 pund å utdanne en sykepleier eller en DE-jordmor.
Når sykepleiere bygger på sin jordmorutdanning, får de full lønn i sin praksisperiode, i tillegg til at staten betaler for undervisningen deres. Den totale kostnaden for utdanningen av jordmødre blir på denne måten svært høy. Det er nok den viktigste grunnen til at helsemyndighetene nå reduserer antall studieplasser for de sykepleiebaserte jordmorutdanningen, til fordel for DE.
Rekruttering
I dag er situasjonen slik at noen av de mindre høyskolene ikke tilbyr det halvannet år lange studieprogrammet i det hele tatt, da de har problemer med å rekruttere studenter til dem.
For en del erfarne jordmødre ville overgangen fra sykepleien til først jordmorpraksis, og så jordmorjobb, innebære lavere lønn. Det er det ikke alle som har råd til.