Snart doktorer

Nanna Voldner holder på med en doktorgrad som heter ”STORK − Maternelt metabolsk syndrom, store barn og svangerskapskomplikasjoner". Prosjektet utgår fra Kvinneklinikken på Rikshospitalet. Nanna og de andre i prosjektet samarbeider med endokrinologisk seksjon på medisinsk avdeling og Norges Idrettshøgskole.

Hovedfinansieringen har vært fra Nasjonalforeningen for folkehelse, Nanna har også fått støtte fra Universitetet i Oslo og Nasjonalt senter for kvinnehelse på Rikshospitalet. For tiden er hun selvfinansierende.

Studien er viktig fordi kvinner med overvekt og fare for utvikling av diabetes i stor grad har øket risiko for å føde store barn. Dette har uheldige konsekvenser på kort og lang sikt både for mor og barn. Studien styrker derfor betydningen av forebyggende arbeid, ikke bare innenfor fødselsomsorgen, men også folkehelse særlig hos barn og unge kvinner i fertil alder”.

Eli Saastad studerer effekter av strukturert sparketelling blant gravide i tredje trimester. Hun baserer studien sin på en randomisert kontrollert studie blant gravide i en totalpopulasjon ved ni norske sykehus. Studien er finansiert av Høgskolen i Akershus, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Landsforeningen Uventet Barnedød

Studien er viktig fordi redusert fosteraktivitet indikerer risikosvangerskap. Det mangler kunnskap om hvordan sparketelling påvirker gravides evne til å gjenkjenne viktige endringer i fosteraktivitetsnivået. Målet med studien er tredelt; er det slik at sparketelling:

1. 1. Gjør gravide mer engstelige?
   2. Bidrar til at gravide blir bedre i stand til å identifisere når de bør ta kontakt med jordmor eller lege for undersøkelse dersom de opplever lite liv?
   3. Øker mor-barn-tilknytningen før fødselen?

Irene Sandven holder på med en doktorgrad med tittelen "The case-control design: Methodological consideration and critical appraisal in Obstetrics and Gynaecology."

Hun er stipendiat ved Kompetansesenteret for klinisk forskning ved Ullevål Universitetssykehus. Studien hennes er finansiert av Helse Sør-Øst.

Problemstillingen er viktig fordi hun studerer klinisk epidemiologisk forskningsmetode.

Eva Sommerseth holder på med en doktorgrad som heter "Ultralyd screening en invitasjon til kvinners valg?". Arbeidet hennes er finansiert fra Høgskolen i Vestfold, og prof. dr. med Johanne Sundby er veilederen hennes.

Studien er viktig fordi kvinner som kommet til screening undersøkelse i svangerskapet ikke er tilstrekkelig forberedt på at det kan avdekkes misdannelser/kromosom anomalier. De kommer uventet opp i situasjonen som abortsøkende sent i svangerskapet. En intensjon er å bevisstgjøre om kompleksiteten i kvinners erfaringer med slike livshendelser.

Anne Kaasen holder på med et prosjekt som heter "Fosteravvik oppdaget ved ultralydundersøkelse i svangerskapet. En retro- og prospektiv studie". Veileder er Guttorm Haugen, og biveiledere er Arvid Heiberg, Ulrik Fredrik Malt og Jens Bollerslev. Anne er doktorgradsstipendiat ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Det er Norske Kvinners Sanitetsforenings Kvinnefond og Nasjonalt Kompetansesenter for Kvinnehelse som finansierer arbeidet hennes.

Problemstillingen hennes er viktig fordi nesten alle gravide er til ultralydundersøkelse, og det er viktig å evaluere ulike sider i situasjoner ved funn av avvik ved fosteret. Psykiske reaksjoner hos foreldre etter funn av avvik ved fosteret har vært lite belyst.

Tine Schauer Eri holder på med en et doktorgardsarbeide som heter "Å føde for første gang - en kvalitativ studie av kvinners erfaringer i den første delen av fødselen". Gunnhild Blåka, Eva Gjengedal og Astrid Blystad (alle på Universitetet i Bergen) er veilederteamet hennes. Arbeidet finansieres av Helse-Bergen.

Studien er viktig fordi den undersøker førstegangsfødendes kvinners erfaringer, fra selvopplevd fødselsstart til de legges inn i fødeavdelingen. Dette er viktig fordi mange kvinner tilbringer en stor del av fødselsforløpet hjemme uten profesjonell støtte, og de siste årene er det kommet mye evidens for at kvinner som legges inn tidligere i prosessen er utsatt for flere komplikasjoner enn de som legges inn senere. Trenden går derfor mot at kvinner oppfordres til å være hjemme så lenge som mulig. Vi vet svært lite om hvordan fødende opplever dette og hvilken betydning det har.

Mirjam Lukasse (se også portrettet) arbeider med en avhandling som heter ”Når frydefull forventning blir til bunnløs angst”. Arbeidet hennes inngår i en større, europeisk studie som heter BIDENS som tar for seg sammenhengen mellom fødselsangst og ulike typer overgrep. Mirjams doktorgrad handler om sammenhengen mellom overgrep og fødselsangst og hvilken effekt dette har på utfallet av fødslene