Aldersfaktoren

Av Mari Solerød

Ulla Waldenström har sammen med Eva Zasloff og Erica Schytt nylig pulisert resultatene av en studie de har gjort av sammenhengen mellom kvinners alder og fødselsopplevelsene deres. En av konklusjonene til forskergruppen er at mange av de yngste gravide, de mellom 15 og 20, har vanskelige sosiale og psykiske forhold som kan føre til depresjoner og negative forventninger til fødselen.

Hva slags støtte trenger disse jentene i svangerskapet for å få en bedre fødselsopplevelse?
− Én veldig enkel ting kan vi i det minste fortelle disse jentene for å lette situasjonen deres: Forskningen viser at unge mødre gjennomsnittlig har ukompliserte forløsninger. Om alt annet er galt, er naturen på deres side. Når det gjelder kommunikasjon er dette ellers en lite tilgjengelig gruppe. Jentene har gjerne lav utdanning og dårlige sosiale forhold rundt seg. Trolig er de utilpass i møtet med helsearbeidere, som jo nå for tiden er høyt utdannede og snakker på en annen måte enn de er vant til. De er den gruppen som vi aller helst ønsker å nå frem til, men som ofte lar være å benytte seg av våre tiltak knyttet til svangerskapet. I møte med disse jentene bør vi derfor la være med å komme med for mye informasjon, men heller være flinke til å lytte. Selv om jordmødre generelt er empatiske og lyttende, tror jeg mange med fordel kan bli enda flinkere til å legge inn flere og lengre pauser i samtalen. På den måten får jentene sjansen til å komme til orde selv. Da kan vi kanskje forstå hva de trenger og hva de lurer på. Og så må vi ta oss tid, tid til å vente på og lytte til svaret, sier Waldenström.

De eldste kvinnene i studien, de som var mellom 35 og 39, hadde ofte fine svangerskap og positive forventninger, men vanskelige fødsler av rent fysiske årsaker.

Hva slags oppfølging trenger de i svangerskapet for å få bedre fødselsopplevelser?
− Dersom informasjon er tingen, sliter vi litt når det gjelder denne gruppen. I motsetning til de yngste mødrene, er dette en lydhør gruppe det er lett å kommunisere med. Men skal vi satse på saklig informasjon her, ville jo den kunne ødelegge den positive holdningen mange av disse kvinnene har til fødselen. Forskning viser jo at positive forventninger til fødselen kan ha gunstig effekt på fødselsforløpet. Da er ikke statistikk som forteller at hele 57 prosent av fødslene til kvinner mellom 35 og 39 ender med et operativt inngrep og at så mye som 7 prosent av barna deres blir overført til nyfødtavdelingen tingen. Derfor mener jeg at det overfor denne gruppen er viktigere å satse på støtte i ettertid. De som opplever vanskelige fødsler må få anledning til å snakke seg igjennom dem med helsepersonell som kan lytte og som kan hjelpe dem med å bearbeide de følelsene. Det ideelle er at informasjonen om fordelene med å planlegge barnefødslene i yngre alder er noe alle kjenner til, senest i 25-års alder. Per i dag er det dessverre lav bevissthet i den svenske befolkningen om hvor gunstig det er, helsemessig sett, å føde tidlig.

Hva vil du si om jordmors mulighet til å bidra til gode fødselsopplevelser?
I Sverige har diskusjonen om å ’være på rommet’ gått over til å handle om ’hvordan man er på rommet’. Jeg tror at jordmødre med fordel kan trene seg opp til å forstå hva som skal til for å støtte den enkelte kvinnen når hun føder. Noen ønsker ikke fysisk kontakt, mens andre gjerne vil ha mye praktisk og fysisk støtte mens de er i fødsel. Rollespill kan være en god måte å trene empatisk tilnærming på, gjerne mens det filmes, så man kan se seg selv etterpå og lære av det. Selv om de fleste jordmødre er gode på empati i utgangspunktet, tror jeg definitivt vi har et forbedringspotensiale, avslutter Waldenström, som nettopp har satt siste punktum i en bok om temaet: I april kommer boken ”Vänta inte för länge”. (Tidsskrift for Jordmødre lover å anmelde den, red anm.) 1.

1. Eva Zasloff, Erica Schytt, Ulla Waldenström: “First time mothers' pregnancy and birth experiences varying by age”, Acta Obstetricia et Gynecologica. 2007; 86: 1328-1336