Jordmor som arbeidstaker

Av Hege-Merethe Bengtsson Generalsekretær og advokat i Den norske jordmorforening

Den norske jordmorforening er den eldste aktive fagforening for kvinner!

Dette er virkelig noe å være stolt av og det forplikter. Dnj har pr i dag i overkant av 2100 medlemmer hvorav fire menn. Et godt utbygd tillitsvalgtapparat sørger sammen med sekretariatet for at en økende mengde arbeidslivssaker og forhandlinger blir tatt hånd om. Jordmorforeningen har de siste årene arbeidet systematisk med spørsmålet om ufrivillig deltid, bemanningssituasjonen, skift/turnus-spørsmålet som i bunn og grunn dreier seg om arbeidsbelastningen i yrket, retten til fast ansettelse, jordmødres arbeidervern og mye mer.

Kvinner vil ikke jobbe deltid:
Antallet jordmødre som arbeider ufrivillig deltid er fremdeles skammelig høyt. Stillingsprosenten mange steder er latterlig lave og nede i 10 prosent! For et yrke der kompetansekravet er 5 års høgskoleutdanning og det offentlige har nær monopol på å tilby tjenester er dette pinlig og uholdbart.

Jordmødre er i det vesentlige ansatt i kommunen eller i helseforetak. I dag arbeider 83 prosent av jordmødre i kommunene deltid og 67 prosent av jordmødrene ansatt i helseforetakene. Antallet i helseforetakene er redusert noe det siste året, fra 72 prosent i 2007. Det er en positiv tendens, men tallet er likevel skammelig høyt. Av totalt 417 kommunalt ansatte jordmødre arbeider kun 71 personer full tid!

Det foreligger en påstand om at jordmødre ønsker å arbeide deltid. Denne påstanden underbygges av undersøkelser som er foretatt blant jordmødre og arbeidsgivere. Påstanden om at kvinner vil arbeide deltid fremsettes til tider som en sannhet. Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte og medlemmer i Jordmorforeningen er tydelig. Et betydelig antall av våre medlemmer ønsker større stillingsbrøker, og mange ønsker full stilling. Medlemmer som frivillig arbeider deltid, oppgir ofte arbeidsbyrden som årsak til dette. Her er det store forskjeller mellom kommunejordmødrene og jordmødre ansatt i helseforetakene. Dette gjelder ikke i det vesentlige eldre arbeidstakere som har stått i yrket lenge, men i stor grad arbeidstakere som etter noen få år i yrket finner at arbeidsbyrden i en full stilling innebærer en arbeidsbelastning de ikke klarer å leve med. Kommunejordmødrene har mange steder latterlig lave stillingsbrøker, helt nede i 10 prosents stillinger. Kommunejordmødrene oppgir i større grad at de kan tenke seg fulltidsstillinger eller økte stillingsprosenter enn de jordmødrene som arbeider i helseforetakene. I samtale med medlemmer og tillitsvalgte er det gjennomgående oppgitt som en begrunnelse for frivillig deltid at arbeidsbyrden i en full stilling med tredelt turnus i helseforetakene er så belastende at det raskt går på helsa løs. Av hensyn til helsa og av kjærligheten til yrket ønsker de fleste ikke å sette seg i en situasjon hvor det fremstår som overveiende sannsynlig at de blir utbrent. Kun ved å arbeide deltid kan de regne med å kunne stå i yrket lenger og kanskje et helt arbeidsliv.

De fleste er likevel villige til og ønsker å arbeide mer enn stillingsbrøken tilsier. Det viser de blant annet ved den utstrakte bruk og dekking av ekstravakter som våre medlemmer påtar seg. Dette er særlig et fenomen om sommeren, men arbeidsgivers behov for ekstravakter er tilstede også resten av året, fte i betydelig omfang.

For utøvelse av et yrke der kompetansekravet er 5 års høgskoleutdanning og det offentlige har nær monopol på å tilby tjenester er dette pinlig og uholdbart. Det er enkelt å trekke kjønnsperspektivet inn i dette. Så langt har jeg ikke funnet tilsvarende praksis i et mannsdominert yrke med samme kompetansekrav, hverken i privat eller offentlig sektor.

For noen er det et reelt ønske å arbeide deltid og Jordmorforeningen vil forsvare medlemmenes rett til å arbeide deltid. Begrunnelsene for deltid vil ikke sjelden oppfylle kravet til redusert arbeidstid.

Call girls?
Jordmødrene er på arbeidsgivers back and call. De ringer vi bringer, ellers….
Hva er det som gjør at eierne av helseforetakene kan akseptere denne måten å drive på? Regjeringen er raskt frempå å kritiserer lignende forhold i servicenæringen med krav om opprydding. Kanskje de også skulle rydde i egne virksomheter.

Jordmødre i helseforetakene opplever at arbeidsgiver ikke kan gi dem fast ansettelse i full stilling, men opplever å måtte stille opp på timen når det måtte passe arbeidsgiver. Flere under trussel av at det kan få følger for ansettelsesforholdet, muligheter for fast ansettelse eller muligheter til å få tildelt ekstravakter senere. Arbeidsmiljøet eller trussel om at den enkelte er årsak til at avdelingen må stenges blir også brukt. Her er det ikke snakk om frivillige ekstravakter, men et krav fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver forventer mange steder at jordmødrene skal være tilgjengelig for opprigninger fra arbeidsgiver på sin fritid uten at det foreligger tariffavtaler eller andre avtaler som regulerer forholdet. Arbeidstakerne er på arbeidsgivers back and call. De mest outrerte eksemplene som er meldt inn til sekretariatet er opprigning på ferietur utenlands med krav om å møte på vakt, noen må forlate egne fødselsdagsselskap eller lignende. Det er klart at dette kan skje i alle yrker og på alle arbeidsplasser dersom det oppstår en krisesituasjon. Arbeidsmiljøloven beskriver hvilke situasjoner arbeidsgiver kan gripe inn i din fritid, som krisesituasjoner. Lov om helsepersonell gir heller ikke arbeidsgiver rett til å foreta tilkalling av arbeidstakere som beskrevet for å ta hånd om alminnelig drift av helseforetakene. Ikke uten at det foreligger en tariffavtale som regulerer forholdet. Det må foreligge en ekstraordinær situasjon for at denne praksis skal være lovlig, som ulykker, brann influennesaepedemi eller liknende som gjør at store deler av personalt plutselig blir sykemeldt, brann, ulykker eller mannefall av ulike årsaker på andre sykehus som gjør at fødende blir overført til nettopp dette sykehuset osv. Det må normaltligge et visst overraskelsesmoment i situasjonen.

Avvikling av ferie på sommeren samtidig som det er høysesong for fødende er påregnelig for alle parter og ikke en krisesituasjon hvor arbeidsgiver har myndighet til å bestemme over din fritid og kreve at du skal komme på arbeid ut over det som fremgår av din arbeidsavtale eller de kollektive avtalene, les tariffavtalene, du som fagorganisert er forpliktet av.

I sekretariatet får vi ofte spørsmål om den enkelte er forpliktet til å besvare telefonhenvendelser fra arbeidsgiver på sin fritid. Uten at dette fremgår av arbeidsavtale eller forholdet fremgår av tariffavtale, er svaret nei. Arbeidsgiversstyringsrett, som det heter, begrenser seg til å gjelde under arbeid for arbeidsgiver på arbeidsstedet i henhold til arbeidsavtale eller som følge av tariffavtale. Tariffavtale inngås ikke av den enkelte arbeidstaker, men av tillitsvalgte på vegne av medlemmene. Det finnes noen få unntak som er hjemlet i lov blant annet rett til å pålegge overtid eller merarbeid samt en ekstraordinær rett i krisesituasjoner. Disse kan bare benyttes i strengt avgrensede situasjoner. En situasjon som er forventet eller fremstår som sannsynlig på forhånd er ikke en krisesituasjon. På din fritid har arbeidsgiver ikke styringsrett. Jordmødre er ikke livegne eller leilendinger.

De som er frivillig deltidsarbeidende har åpenbart et behov for nettopp å ha redusert stilling. Noen på grunn av deltidsstudier, andre kombinerer med annet arbeid (mange har jo behov for en 100 % stilling for å kunne forsørge seg selv), eller andre sosiale forpliktelser. Her finnes det mange årsaker og begrunnelser til hvorfor den enkelt velger deltid. Mange også fordi belastningen i yrket er så stort at de ikke kan arbeide en større stillingsbrøk.

Hva er det som gjør at eierne av helseforetakene kan akseptere denne måten å drive på? Regjeringen er raskt frempå å kritiserer lignende forhold i servicenæringen med krav om opprydding. Kanskje de også skulle rydde i egne virksomheter.

Jordmorforeningen har i år invitert samtlige helseforetak til å inngå tariffavtale som regulerer forholdet ved vakante vakter og sesongsvingninger. Slik at partene får en forutberegnelig situasjon. Arbeidsgiver vet i god tid at bemanningen er på plass og arbeidstakerne har en forutberegnelig fritid og arbeidstid. Dette var ikke arbeidsgiver interessert i selvsagt. Noen hedelig unntak dog.

Jordmødre blir tatt for gitt:
Jordmorforeningen krever en organisering av arbeidet som innebærer at en jordmor hvis ønskelig kan arbeide i kommunehelsetjenesten og i helseforetakene i full stilling gjennom et helt arbeidsliv!

Behandlingen av jordmødre i arbeidslivet må ses i sammenheng med at dette er en kvinnedominert yrkesgruppe. Jordmorforeningen er den fagforeningen med størst andel kvinner. Vi har pr i dag 4 mannlige medlemmer.

Industriarbeideren som tradisjonelt er en mann har i dag et meget sterkt arbeidervern. I mannsdominerte yrker er 100 % stilling normalen. Han har rett på fast stilling, adgangen til bruk av vikarer er sterkt begrenset. Arbeidstiden og organiseringen av arbeidet står i sammenheng med arbeidsbelastningen. Skulle det mot formodning ikke gjøre det av ulike grunner, har han rett til tilrettelegging eller redusert stilling over en periode, men med rett til å komme tilbake til full stilling selvsagt. Skulle han likevel bli utslitt av arbeidslivet før tiden går han av på AFP. Har han gått av med AFP eller gått av med ordinær pensjon er han fremdeles ønsket i arbeidslivet. Dette er bra og slik skal det være

For jordmor er ikke 100 % stilling normalen. Det er en utstrakt bruk av vikarer og midlertidig ansettelser. Organiseringen av arbeidet og arbeidstiden står ikke i forhold til arbeidsbelastningen. Dette vises på sykefraværsstatistikken og selvvalgt deltid. Det er flest kvinner i dette yrket. Brystkreft faren øker betraktelig ved regelmessig nattarbeid, faren for spontanabort likeså osv. Har jordmor behov for tilrettelegging er dette vanskelig. Ved enkelte avdelinger har over 50 % av arbeidstakerne et legitimt krav på tilrettelegging. Svært få står i stilling med tredelt turnus som jordmor frem til AFP. Dersom jordmor skulle ha ønske om å delta i arbeidslivet etter pensjonsalder kan dette bli vanskelig i helseforetakene. Eldre arbeidstakere har krav på tilrettelegging og kan mange steder ha krav på å ikke jobbe natt eller ha færre nattevakter. Arbeidsgivers tilbakemelding er at stillingen ønskes besatt av yngre krefter som kan jobbe tredelt turnus. Jordmor kan få ta ekstravakter etter at hun/han har sluttet selvsagt.

Arbeidsmiljøloven gjelder også for jordmødre, men lovens unntaksbestemmelser slår ofte inn slik at jordmødre i praksis har et meget dårlig arbeidervern i forhold til de som faller inn under hovedreglene. Det jeg har beskrevet over er i de fleste tilfeller ikke ulovlig.

Det er store forskjeller mellom jordmødre og enkelte andre grupper hva gjelder det arbeidervern de nyter.

Overraskelsen og motkreftene som reiser seg når jordmødrene krever endring tilsier at jordmødrene blir tatt for gitt.

Ingenting kommer av seg selv:

En god sak med dokumentasjon og gode argumenter er ikke tilstrekkelig til å få endret situasjonen. Forholdet er høyst politisk. Det er ingen som tar hånd om oss, selv om vi har en berettiget sak. Vi må gjøre det selv.

I møte med sentrale aktører og myndigheter hører vi at bemanningssituasjonen er god og avvikling av sommeren ikke er problematisk. Å føde i Norge er trygt og medisinsk forsvarlig. Arbeidsgiver har ikke et problem med situasjonen. Embetsverket har svart oss tydelig. ”Ingenting kommer av seg selv. Så lenge jordmødrene aksepterer situasjonen har arbeidsgiver ikke et problem. Så lenge jordmødrene ikke sier nei, aksepterer dere situasjonen.”

Det er klar tale. Greier vi å stå sammen skal vi klare dette.

Ikke alle vil kjenne seg igjen i det jeg har skrevet. Heldigvis og godt er det. I sekretariatet mottar vi sjelden gladmeldingene, men får god oversikt over utfordringene og omfanget av disse gjennom vår regelmessige kontakt med tillitsvalgte og enkeltmedlemmer. Stor takk til tillitsvalgte som har en enorm oppgave med å være ombudsmann for medlemmene ute. Et arbeid de fleste gjør uten noen form for kompensasjon og i tillegg til eget arbeid som jordmor. Takk!

Nr.6-2008