Viktig bekreftelse

Av Siv-Lise Bendixen Stærk

”Jeg fødte mitt første barn våren 2005, til termin. Jenta var stor, både lang og tung, og slapp og trett pga gulsott. Det tok lang tid å komme i fødsel, det tok lang tid før jeg fikk hjelp til å komme videre, men når så først skjedde var fødselen greit overstått.

På barsel opplevde jeg full forvirring. Barnepleier og jordmor på samme skift kunne gi vidt forskjellige, og motstridende, råd ang amming og hygiene. Melken var treg, og jeg oppfattet at det var ”min feil” at vesla mi ikke ble bedre av gulsotten, siden jeg ikke klarte å lage nok melk. Råd om morsmelkserstatning var motstridende, og jeg følte meg maktesløs. Jeg fikk en utskrivningssamtale med en jordmor som aldri tidligere hadde hatt kontakt med meg, fordi den jordmoren jeg hadde hatt under fødselen var opptatt i kontortjeneste. I tillegg kom veslas gulsott, blødende pupper og lave jernlagre. Alt i alt var jeg ganske fortvila da jeg fikk beskjed om at det var på tide å dra hjem. Heldigvis dukket jordmora som hadde hatt oss under fødselen plutselig opp på eget initiativ. Hun hadde tatt turen ned i lunsjen sin, for å sjekke hvordan jeg hadde det. Hun tok seg god tid, tok en ny utskrivningssamtale med meg, og undersøkte meg grundig (det hadde blitt noen sting). Hun var oppriktig engasjert, ville høre mine opplevelser under fødsel, hvordan mannen min hadde det etterpå, og fortalte hvordan hun hadde opplevd min fødsel. Det var en fantastisk samtale! Gjennom å bekrefte mine opplevelser, og samtidig skryte litt av innsatsen min, trøste meg i forhold til rifter, og i forhold til melk, gulsott og det meste, trygget hun meg som førstegangsmamma og fødekvinne. Jeg var fortsatt bekymra da jeg dro hjem, men Anne hadde gitt meg et lite inntrykk av at det var en "urkvinne" der inne som hadde taklet fødsel og som hadde alle gode muligheter til å takle barselperioden. Amming var ingen dans på roser, men et ekstra ”puff” fra jordmor Anne gav meg mot til å holde ut noen uker, og alt ordnet seg med litt tid.
Jo lengre tid som har gått siden fødselen, jo mer overbevist er jeg om at det er akkurat denne ene jordmorens fortjeneste at jeg i andre svangerskap gledet meg til selve fødselen, og ikke bekymret meg det minste for smerter eller ev komplikasjoner underveis. Jeg visste at kroppen min kunne, og var trygg på den delen av fødselen som handler om kontroll over egen kropp og tillit til egen fødekraft. Min erfaring er; en enkelt samtale kan utgjøre den store forskjellen mellom utrygghet og pågangsmot som nybakt mamma.