Omsorg uten innhold?

Min svigermor fortalte stadig om sine fem hjemmefødsler. Om hvor trygg hun følte seg når jordmoren kom, og hvor utrygg hun var den gangen jordmoren var forhindret, og om hvor fint det var å føde hjemme. Hun forsto aldri hvorfor jeg valgte å føde på sykehus. Det som gjorde mest inntrykk på meg var måten hun beskrev barseltiden på. Hvordan hun lå hjemme i sin egen seng og ble oppvartet av slektninger og kvinner i nabolaget som kom med god mat og drikke. Av legen hadde hun fått beskjed om å ta det med ro i seks uker, da ville hun ha mye melk og bli like slank som før!
Hjemmefra husker jeg da min mor dro til fødeklinikken og kom hjem etter en uke med en ny søster og senere en ny bror. Best av alt husker jeg at min mor lå på soverommet og at vi fikk husmorvikar – som laget mat og stelte for oss. Vi synes nesten det var større stas å få en ny voksen i huset enn å få en ny søsken. Fra min egen barseltid er det dagene på enerom på St. Olav, gleden over å ha gitt liv, hvilen, å gå til duk og dekket bord i spisesalen, de koselige visittene, alle med blomster, gaver og kaker til kaffen. En deilig tid.

I dag er barseltiden blitt salderingspost nummer en. Liggetid etter fødsel er på de fleste avdelinger knappe to døgn. Morsomme tunger sier at i dag er man i full jobb til fødselen starter, man står og føder og det er så vidt man har rumpen nedpå barselsengen før man er hjemme igjen. Kanskje et godt bilde på hvor lite verdsatt en så viktig jobb som det å føde barn er.

Hvem får hvilt ut etter fødsel, produsert melk, blitt kjent med et nytt lite individ og stablet seg på bena – ofte med vonde sting for å dra hjem til familien etter 48 timer? Svært få. Betydningen av hvile, avlastning og omsorg i denne viktige fasen er tonet kraftig ned og nesten fraværende. Mange vil sikkert mene at det er godt å komme hjem til sitte eget hus og sin egen seng etter en fødsel, og for mange er dette helt sikkert et godt tilbud. Men da må forholdene legges til rette for det. Å komme hjem for å få besøk av kommunejordmor som kan veilede og ta PKU hadde helt sikkert vært ønsket velkommen av mange. Dagens organisering av svangerskap, fødsel og barseltid er imidlertid ikke tilrettelagt for dette. Tjenesten er fragmentert og mangler kontinuitet. Jordmortjenesten i kommunene er bygd ned, og der den finnes, er det knapt kapasitet til å ta seg av svangerskapsomsorgen.

DNJ har flere ganger og gjennom flere år tatt til ordet for en mer helhetlig svangerskap, fødsel og barselomsorg. Vi er av den oppfatning at det er for mange aktører og for mange ulike helsepersonell innblandet i denne viktige livsfasen. Vi etterlyser nå prosjekter og systemer som er prøvd ut i Danmark, England og New-Zealand og vi etterlyser prosjekt som er tilrettelagt den enkelt barselkvinnes behov. På New-Zealand har jordmor betalt for nærmere 10 hjemmebesøk/kontakter etter fødsel. Jordmor er ansvarlig for svangerskapskontrollene, blir med inn når kvinnen skal føde og tar henne seks timer etter fødselen med hjem igjen for så å følge henne tett i barseltiden. Individuelt tilpasset med besøk eller telefonkontakt.

I Norge er det nylig utgitt en liten og viktig bok om nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel(1). I boka kommer det frem at 50-80 prosent av nybakte mødre lett blir beveget og gråter i løpet av den første uken (barseltårer) og at tilstanden kan sees på som en utmattelsesreaksjon etter en periode preget av spenning og uro for fødselen og for om barnet er frisk. Søvnmangel før og i forbindelse med fødsel kan også bidra til barseltårer. I Norge utvikles dette videre til barselpsykose hos 60-120 kvinner i året. Når en nybakt mor blir deprimert kan det få store negative ringvirkninger. De nyfødte barna til deprimerte mødre pludrer mindre, er mindre uttrykksfulle, ser mer bort og har generelt lavere aktivitetsnivå. Kvinner som rapporterte problemer med amming, hadde fire ganger så høy risiko for depresjon som andre mødre. Altså en god grunn til å ta barseltiden på alvor.

I England er bygget opp tverrfaglige team som har spesialkunnskap om psykisk lidelser i svangerskap og fødsel. I Norge mangler dette fullstendig. Heldigvis prøves det nå ulike måter å organisere barseltiden på. På Storken i Bergen kan man velge å reise hjem tidlig mot å få tidlig besøk av en erfaren jordmor. I Oslo har Ullevål sykehus og Sagene bydel startet opp prosjekt hvor kjent jordmor fra svangerskapet kommer hjem i barseltiden og på FødeRiket kan man også få hjemmebesøk av kjent jordmor. Det skal bli spennende å høre hva brukerne velger. I mellomtiden må vi som jordmødre sloss videre for å bevare og utvikle trygge, gode og individuelle barselavdelinger som i tillegg også bør være familievennlige. Skal mor få det godt når hun kommer hjem må vi lage plass til far eller andre omsorgspersoner slik at rammene rundt den nye familien blir best mulig. Det er på tide med en grundig diskusjon om hva fremtidens barselomsorg skal romme, slik at vi ikke står igjen med en omsorg uten innhold.

Verdens helseorganisasjon kom i 1985 med 10 prinsipper for perinatal omsorg.

• Omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være demedikalisert
• Omsorgen bør være basert på hensiktsmessig eller nødvendig teknologi
• Omsorgen bør være desentralisert
• Omsorgen bør være kunnskapsbasert
• Omsorgen bør være tverrfaglig
• Omsorgen bør være helhetlig
• Omsorgen bør være familiesentrert
• Omsorgen bør være kulturtilpasset
• Omsorgen bør involvere kvinnene i beslutningsprosesser
• Omsorgen bør respektere privatliv, verdighet og konfidensialitet

(1)Eberhard-Gran Malin og Slinning Kari. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet 2007