"Jeg er Marit"

Av Bippi Trovik

 

- Det er ikke snobbete der jeg bor altså. Adressen er Arnulf Øverlandsvei, og det er på baksiden av Holmenkollåsen.

Latteren runger da hun får øye på det svarte gliset uten tak. Sminken står i fare fordi hun ler sånn. Hele nabolaget får nok med seg at vi rygger ut den smale veien foran husene.

- Føler meg litt gammel med dette teppet på. Skal jeg ta litt rødere leppestift ?

 

Hun er så absolutt behjelpelig med kjøringen

- Kjør på nå, det er 50 nedover her skjønner du. Ta til høyre så er vi på ringveien straks. Vi har grønt, (les gult).

 

Det er hyggelig å være med Marit fra første minutt. Hun prater i vei, mest om fag. Noen har sagt om henne at hun kan prate med en gråstein. Helt tydelig at tøylene må strammes når vi kommer frem til Åpent bakeri. Så blir det spennende om blomstene, duken og serviettene er på plass slik planen var. Den unge mannen på bakeriet var ikke nådig da han insisterte på at her gikk det ikke an å bestille bord, selv om det var kl. 08 om morgenen. Damen i blomsterbutikken skjønte imidlertid poenget. Hun noterte ned at bordet ved vinduet skulle stå klart til selveste leder av jordmorforeningen neste morgen. Det likner forbausende nok på det Tove Nilsen beskriver i jubileumsboken, ”Jordmor”, når hun kommer til hotellet ved fjordens innerste bygd. Eieren vil ikke finne frem musserende før hun beskriver sitt ærend med jordmorboken. Her i blomsterbutikken er også jordmor det forløsende ordet. Da blir det orden på sakene.

 

-Å så nydelige blomster. Er de til meg? Så fantastisk.

 

Puhh, dette gikk fint. Bordet var gjort i stand. Riktignok hadde de ikke åpnet serviettpakken, men det var kanskje litt mye å forvente?

Hun følger min anbefaling om å spise müslibolle med rørte jordbær.

 

Ikke støv på hjernen

- Min optimale morgen er å stå opp tidlig, sitte på terrassen med kaffe og aviser mens fuglene synger. Her kan jeg tenke i den friske luften. Vi kan se Oslofjorden og Nesodden.

Så kommer gubben etter hvert. Det er alltid hyggelig. Da går praten vet du. Han er veldig morsom. Og så er vi enige om skal det ikke trenger være helt rent i huset før vi har gjester. Vi rydder sånn passelig, og lar det stå til. Jeg liker godt å lage mat, og elsker å ha gjester. Musserende? Nei, heller italiensk rødvin, og ja gjerne litt tørr hvitvin også.

 

Hun holder blikket mitt hele tiden

Lederen lar seg overhodet ikke distrahere av at det vrimler av mennesker her. Barnegråt og kaffemaskiner, ingenting får henne til å spore av. Mobiltelefonen er ikke en gang å se. Det er både ro og intensitet over henne. Øynene er mørkebrune og snille. Det slår meg at jeg plutselig tenker at det sikkert må være fint å ha henne til jordmor.

 

- Jeg tror fødekvinnene sier jeg er hyggelig og blid. I fødesammenheng er jeg veldig tålmodig. Og så har jeg is i magen. Det er meningsløst å hale og dra i et hode når det ikke er ri. Her er det bare å vente pent til rien kommer, og manipulere minst mulig. Jeg har det under huden, at jeg tror at fødslene forløper normalt. Skjer det imidlertid noe akutt, blir jeg ekstra rolig, og handler uten å få panikk.

 

Marit selv, føder i full fart

- Alle mine tre barn har kommet i en fykende fei.

De er født på Aker. Den første fødte jeg i firfotstilling på gulvet under vinduet. Nummer to ville jeg gjerne født i bassenget, men det var opptatt, og det ble på gulvet igjen. Med sistemann fikk jeg tid til å drikke kaffe med jordmødrene på vaktrommet før jeg fødte. I etterkant fikk jeg høre at jeg hadde sagt: nå dør jeg, men det kan jeg ikke huske selv.

 

Det er så vidt hun nipper av vannglasset. Hun har så mye på hjertet. Nøler ikke et sekund før hun svarer på spørsmålene. Og det er velformulert det som kommer, uten noen synlige huskelapper.

 

Passelig gammel og passelig ung

- Hver eneste gang det er valg av ny leder, spør folk seg: hvordan i all verden skal dette gå? Jeg har stor respekt for alt som er gjort, og Nina er nok den jeg kommer til å konferere mest. På den annen side, må jeg finne min egen form. Vi har mange utfordringer foran oss, men jeg er jo ikke alene om dette. Jeg føler at jeg har masse å bidra med. Nå er det riktig tid for meg, jeg er så pass gammel og så pass ung.

 

- Det at det var to kandidater til ledervervet, ser jeg på som et sunnhetstegn for organisasjonen. Likevel var det selvfølgelig ubehagelig da vi begge skulle holde taler, og stemmene skulle telles opp. Man har lært seg at man overlever jo uansett. Og Britt er en veldig hyggelig og kreativ person som jeg setter stor pris på.

 

Mange flotte jordmødre

- Det er mange jordmødre jeg beundrer. Den første som gjorde dypt inntrykk på meg var Magnhild på Ullevål i sykepleiepraksis på føde/barsel. Hun trigget tankene som allerede var der, om å bli jordmor fordi hun var sånn en god person. Så synes jeg Sonja Sjøli har en spesielt flott utstråling. Da hun besøkte jordmorhøyskolen, var jeg ikke i tvil om hvilken forening jeg skulle melde meg inn i.

 

Kontakt med media har høy prioritet

- Selv om jeg synes jeg så ut som en bulldog, var det utrolig gøy å få Tv2 dekning begge mine to første dager på jobb. Jeg ble intervjuet både hjemme og i studio. Takket være en av resolusjonene fra landsmøtet fikk vi fokusert på at Dnj krever en jordmorbemanning som gjør at befolkningen kan dra nytte av hele vår kompetanse, døgnet rundt, 365 dager i året. Vi må bruke store ord og være overtydelige i kontakt med journalister. Det er litt skummelt med alt som blir teipet, men jeg er egentlig ikke redd av meg. Jeg bruker mye humor og small-talk som metode, og taler kan jeg glatt holde, selv uten manus. Har man imidlertid et alvorlig budskap, gjør det seg ikke å smile.

 

Direkte utdanning

-Å få endret utdanningen er en av mine hjertesaker. Vi må få dette på plass nå. Jeg vil stå på for å få en direkte utdanning. Da kan gode jordmødre utdannes uten å gå omveien via sykepleie. I løpet av høsten kommer det ut en helt ny norsk lærebok om organisering svangerskapsomsorgen der jeg er medforfatter.

 

Forpliktet på oppdragsdokumentet

Selv om Marit nok har sine helt egne kjepphester, er det på mange måter mest vesentlig hva faktisk landsmøtet vedtok av saker til oppdragsdokumentet. Dette dokumentet styrer fokuset til sekretariatet, sentralstyret og faglig - etisk utvalg.

 

Skal si den damen har selskapsblære! Finner frem stafettspørsmålet fra Eli Sandvig, og ber henne kikke på det i mellomtiden.

 

- Jeg er glad for tilliten medlemmene viste meg. Gleder meg til å ta fatt. Vi har noen utfordringer, og dette skal vi klare sammen!

 

Så kjører jeg Marit ned i Tollbugata der hun heldigvis jobber innenfor dørene. Hun er så flott der hun svinger seg ut av bilen og vinker farvel. Klokken er 1130, og hun har en lang arbeidsdag foran seg.

 

Lykke til Marit!

 

Nr. 7-2008