Pionérarbeid

Av Mari Solerød

Ellen var sentral i samarbeidsprosjektet i Bærum kommune.
− Prosjektet var et pionérarbeid, i og med at vi startet det opp parallelt med at fastlegeordningen ble innført, sier hun.

Undersøkelser hadde vist at mange kommuner ikke hadde et tilstrekkelig jordmortilbud, på tross av at den kommunale jordmortjenesten ble et skal-tilbud i 1995.
Da fastlegeordningen la opp til at legene skulle følge pasientene sine fra vogge til grav, etter den gamle familielegemodellen, så vi for oss at det kanskje ble mindre plass til jordmor i den pakka. Samtidig kom den nye pasientrettighetsloven, der det står at pasientene har rett på et informert valg i forhold til den hjelpen de kunne få. Den lovbestemmelsen benyttet vi i den Serviceerklæringen vi laget for de gravide i kommunen, der det sto at de som gravide hadde krav på å kunne velge om de ville gå til kontroll hos jordmor, lege eller til begge.

Positiv respons
De gravide i Bærum reagerte positivt på informasjonen de fikk fra prosjekt ”Plan for svangerskapsomsorgen i Bærum kommune”.
− Det viser seg i ettertid at noen av de gravide fortsatt velger å bare gå til legen. De skal bare innom og få ”stemplet” at alt er greit og/eller de er fornøyd med det tilbudet de får hos legen og har ikke behov for noen jordmor. Og det er helt greit, for da har de selv tatt det valget. Andre vil helst bare gå til jordmor, men det har vi dessverre ikke kapasitet til slik det er i dag. Vi har jo ikke fått mer ressurser, men har som mål at alle skal få et jordmortilbud innenfor de eksisterende rammene da undersøkelser viser at det er de gravide som går til kontroller hos både lege og jordmor som er mest tilfredse.
Jeg har jobbet på føden siden 1995 og ser at mange av de førstegangsfødende som kom til journalskrivning i uke 36 og som kun hadde gått til kontroll hos lege, hadde mange spørsmål når det gjaldt fødsel. Det var mye informasjon de ikke hadde fått, men de var ikke nødvendigvis misfornøyde med det selv. De visste ikke om noe annet, og legen hadde jo vært hyggelig og gjort det de trodde han skulle gjøre. Men ofte tar ikke legene opp så mye av det psykososiale eller spørsmål rundt fødsel og amming, noe som jo er viktig for de gravide.

Personavhengig
Prosjektet foretok en ringerunde til fastlegene i startfasen av prosjektet og fant at det bare var én lege av de 90 legene som ikke var interessert i å jobbe med gravide.
− For mange leger er svangerskapskontroller et hyggelig og greit arbeid som i tillegg ofte går fort unna. Vi ser at det er de samme legene som henviser de gravide til jordmor og som samarbeider med oss. Andre leger henviser sjelden eller aldri. Så dette er personavhengig, selv om vi har vært på hvert eneste kontor og vært på storlegemøter og gitt ut mye informasjon. De som ikke samarbeider, lar ikke være fordi de mangler informasjon. De lar være av andre grunner. Vi har fortsatt et stykke vei å gå i Bærum kommune, men vi har nok fått en bevissthet rundt dette. Vi har også jevnt over fått et bedre samarbeidsklima enn vi hadde.
Utgangspunktet for både handlingsplan og prosjekt var et til dels dårlig samarbeidsklima i Bærum kommunes svangerskapsomsorg som endte i en profesjonsstrid i lokalavisen. Halvparten av de gravide gikk til helsestasjonslege/jordmor, mens av de som gikk til allmennlegene, var det kun 10 prosent som kombinerte det med jordmor. Flere gravide opplevde å bli avvist når de henvendte seg til helsestasjonen. Daværende helsesjef Ellen Skjerven som har bakgrunn som helsesøster syntes det var ubehagelig både å se på at vi måtte avvise gravide og at det ble en del avisskriverier om profesjonskampen i kommunen. Hun ønsket derfor å røske disse samarbeids- og kapasitetsproblemene opp med rota ved å ta noen ordentlige grep gjennom dette prosjektet som ble satt i gang.

Ellens råd til jordmødre som ønsker å få i gang et lignende prosjekt i sin kommune:
− Ta kontakt med helsesjefen i kommunen: Ønsker en å ta tak i samarbeidsrutinene mellom legene og jordmødrene, bør det nok være forankret fra toppen.
− Få kommuneoverlegen med på laget. Det er jo hun/han som styrer alle fastlegene.
− Alle må ta og gi: De ulike yrkesgruppene har hver sin kompetanse, og kvinnene fortjener begges.
− Brukermedvirkning: Skal hver enkelt få et individuelt tilpasset tilbud, må de få være med å bestemme.

− Det er verdt bryet: Kvinnene som får snakket med jordmor stiller ofte bedre forberedt til fødselen.