Under samme tak

TEKST: Marit Rein

Anette venter sitt tredje barn og besøker Jordmorsenteret for aller første gang. Senteret eksisterte ikke da hun var gravid forrige gang. Den gangen var det tilfeldig om hun som gravid fikk kontakt med ei jordmor, da det var mangel på jordmødre i kommunehelsetjenesten. Nå kan Lindberg velge, for i Tromsø er det startet et unikt samarbeidsprosjekt mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og kommunen. På Jordmorsenteret, som er lokalisert midt i byen og samlokalisert med en helsestasjon, jobber åtte jordmødre og felles for alle er at de også jobber ved fødeavdelingen ved sykehuset.

Unik organisering
– Det er en unik organisering som gir store gevinster både for den gravide og oss jordmødre. Det skaper en kontinuitet både mellom jordmødrene og de gravide, og jordmødrene imellom. Faglig er det svært tilfredsstillende å ha både svangerskapskontroller og fødsel. Den tette oppfølgingen og kontinuiteten på Jordmorsenteret skaper trygghet for de gravide, sier jordmor Lillian Øyen.

Samling gir bedre tilbud
– Jeg vil gå her fordi jordmødrene ofte ser annerledes på svangerskapet enn legen. Vi er ikke syke, og et svangerskap handler om så mye mer enn at det vokser et barn inni oss, sier Anette Lindberg.
"Å samle ressursene gjør at den enkelte gravide får et bedre tilbud enn før". Det lovet lege Charlotte Goll ved åpningen av det nye senteret for ett og et halvt år siden. Hun var prosjektleder sammen jordmor Gunnbjørg Andreassen.
Statistikken for Tromsø viser at det i gjennomsnitt er om lag 1000 graviditeter per år. Jordmorsenteret regnet med at om lag 850 av dem ville komme til senteret. I fjor hadde senteret 920 nygravide.

Kvinnene velger jordmor
– Pågangen er større enn det vi tok høyde for ressursmessig. Kvinner velger i dag hvor de vil gå til kontroll, og mange velger kombinasjonen mellom Jordmorsenteret og fastlegene, som vi samarbeider med, sier jordmor Andreassen. Hun har vært en av ildsjelene bak Jordmorsenteret.
Som i mange andre kommuner, arbeidet tidligere jordmødrene rundt om i de ulike bydelene i små stillingsbrøker. Tromsø kommune kjøpte jordmortjenester hos UNN. Det var fordi man så at organiseringen ikke var god beslutningen om å opprette Jordmorsenteret ble fattet.
– Vi oppdaget at jordmortilbudet var skeivt fordelt. Det avgjørende var hvilken bydel den gravide bodde i, noe som var urettferdig og skapte et ujevnt fordelt tilbud. Løsningen ble å samle oss under samme tak. Dette innebærer i praksis fri flyt av mennesker og informasjon. Jordmødrene er oppdaterte på hva som skjer utenfor fødeavdelinga og de gravide vet hva som skjer innenfor. Å forberede kvinnene og gjøre dem kjent med fødetilbudet er alfa omega, sier Andreassen.

Gode erfaringer
Jordmorsenteret skaper ifølge Andreassen ei stabil fagramme. Hun nevner viktige fordeler ved å være organisert under ett tak:

• Ensarta informasjon
• Felles prosedyrer
• Ivaretar det normale svangerskapet og forbereder til normal fødsel
• Selektering av gravide med utvidete behov
• Kolleger å konferere med

Erfaringene med Jordmorhuset så langt er gode, både for kommunehelsetjenesten og UNN. Fastlegene i byen ser også på Jordmorsenteret som en ressurs.
– Veien hit har vært lang. I ti år har jordmødrene jobbet for økt synlighet. Målet framover er at Jordmorsenteret skal kunne ta imot enda flere gravide. For damene vil gå hos oss, sier Andreassen.

Fødsel er desserten
Hun mener også senteret har viktige funksjoner utover svangerskapskontrollene. Her treffes de gravide og de blivende foreldreparene og nettverk bygges. I tillegg får de tidlig kjennskap til helsestasjonen og kan også få kontakt med helsesøster før fødsel.
– Det er heller ikke lenger fremmende damer som kommer til sykehuset for å føde. Og kommer "våre" damer mens vi er på vakt, er vi snare til å hive oss til. Desserten er å få fødselen også, etter måneder med svangerskapskontroller, sier Lillian Øyen.