Gunstig vekselbruk

TEKST: Mari Solerød

Da kommunejordmortjenesten ble en skal-tjeneste i 1995, kom mange kommuner i knipe. Slunkne kommunekasser og få beboere gjorde at de ikke syntes de kunne spandere ei hel jordmor. Noen steder førte det til en opphevelse av skillet mellom svangerskaps- og fødselsomsorgen.

Mer kontinuitet
Kommunene i området rundt Harstad kjøper jordmortjenester fra Universitetssykehuset i Nord-Norge. Seks av de tretten jordmødrene på sykehuset jobber både inne på føden og ute i kommunene. Det har de gjort i 10 år, siden jordmortjenesten ble en skal-tjeneste i kommunene.
− Det er en ordning både vi jordmødre og fødekvinnene setter pris på. Vi får en større sammenheng i jobben vår, og brukerne våre får en større grad av kontinuitet i sin kontakt med svangerskaps- og fødselsomsorgen, forteller jordmor Katrine Kanebog Thorsen.
I fjor fødte mellom fem og ti av kvinnene som hadde gått til kontroll hos henne mens hun var på vakt på sykehuset.
− Det er jo det ideelle for begge parter. Da trenger vi ofte ikke snakke så mye under fødselen, for den har vi jo planlagt på forhånd. Jeg vet på forhånd hva hun trenger og kan gi henne det.
I noen tilfeller, når den gravide som går til kontroll hos meg har en traumatisk fødselsopplevelse bak seg, avtaler vi at jeg skal ta imot barnet.. For damer med fødselsangst er det jo ekstra viktig å kjenne jordmora. Tryggheten det gir dem kan ikke undervurderes.
En annen positiv ting er at når jeg er tilknyttet både sykehuset og kommunejordmortjenesten, er det lett for meg å vite når jeg skal henvise den gravide til sykehuset og omvendt. Har det skjedd noe under fødselen som vi bør følge opp i kommunen, har sykehuset lav terskel for å be oss følge opp ettersom vi kjenner hverandre.

Én arbeidsgiver
Selv jordmødrene arbeider flere steder, har de bare én arbeidsgiver. Det er sykehuset som lønner og står for administrasjonen av arbeidet deres. Hva slags arbeid jordmødrene gjør i kommunene varierer fra sted til sted. Men mange steder er oppgavene varierte.
− Jeg holder samlivskurs, underviser i seksualkunnskap på ungdomsskolen og veileder ungdom på helsestasjonen. Alle vet hvem kommunejordmora er. Folk tar lett kontakt når det er noe. Det kan være jenter som har sett en film som har skremt dem til å tenke de aldri vil våge å føde. Eller de kan trenge prevensjon eller noen å snakke med om en uønsket graviditet, forteller Katrine.

Populært tilbud
Jordmødrene på fødestua på Tynset har syv jordmødre. På samme måte som i Harstad jobber seks av dem også i kommunejordmortjenesten i syv av de nærmeste kommunene. Den syvende jordmora er Marian Eggen, lederen av fødestua.
− Etter stortingsvedtaket i 1996 foreslo et glupt hode for kommunene å opprette den ordningen vi har i dag for på den måten å sikre en viss jordmorberedskap. Da vi ble omgjort til fødestue i 1997 var det en guds lykke at det var sånn, for da fikk de gravide en stor grad av kontinuitet i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Jordmødrene på fødestua kjenner jo damene i distriktet. Jordmødrene på fødestua bor jo selv i de kommunene de jobber i. Det er her de har familiene sine, og det er lite utskiftninger i staben vår. Og de får jo en allsidig jobb, med både svangerskapskontroller og fødsler på fødestua, forteller Marian.
Den gode kontakten mellom jordmødrene og de gravide gjør at de har et godt grunnlag for å selektere riktig. Det viser seg at dette klarer de å gjøre. Ca 60 – 70 prosent av den totale fødepopulasjonen i Tynset-området føder på fødestua.
− Vi tar nemlig også imot førstegangsfødende. Det går veldig bra.

Følgetjeneste
Samarbeidet mellom fødestua på Tynset og kommunene rundt gjør at de alltid har to jordmødre på vakt.
− Da har vi til enhver tid noen som kan følge gravide som ikke kan føde lokalt til St. Olavs sykehus i Trondheim. Til tider kan det jo bli mye reising på jordmødrene våre, det går litt i rykk og napp. Noen år har vi veldig mye følgetjeneste, mens det andre år kan gå lang tid imellom hver gang de må rykke ut.

Løser ikke alt
På tross av det gode samarbeidet mellom sykehus/fødestue og kommunene, finnes det både i Harstad og på Tynset jordmødre som jobber ufrivillig deltid. Så samarbeidsmodellen løser ikke denne problemstillingen, på tross av at jordmødrene får allsidige oppgaver når de jobber på helsestasjonene i småkommunene.
− Vi får varierte oppgaver, men kunne med fordel vært flere til å utføre dem, både på sykehuset og ute i kommunene, sier Katrine i Harstad.
− Noen av våre jordmødre kunne nok tenkt seg større stillingsbrøker, selv om mange av dem driver med gårdsbruk og husdyr og helst vil ha deltidsstillinger, sier Marian på Tynset.

Samarbeidet i Tynset-området
Disse kommunene kjøper jordmortjenester av fødestua på Tynset:

• Tynset kommune
• Tolga kommune
• Os kommune
• Alvdal kommune
• Folldal kommune
• Rendalen kommune
• Storelvdal kommune

I tillegg er det noen av de andre kommunene i området som kjøper noen tjenester av og til.

Samarbeidet i Harstad-området
Disse kommunene kjøper jordmortjenester av UNN:

• Evenes kommune
• Skånland kommune
• Tjeldsund kommune
• Løddingen kommune
• Kvæfjord kommune
• Harstad kommune
• Bjarkøy kommune
• Ibestad kommune

I tillegg er det noen av de andre kommunene i området som kjøper noen tjenester av og til.