Fornøyde jordmorgründere

TEKST: Mari Solerød

Midt i Stavanger, på Skagen, en av byens best kjente adresser, har tre jordmødre etablert egen praksis. I første etasje av det gamle trehuset holder Skagens Bageri til. Det tradisjonsrike konditoriet er det foretrukne møtestedet for oljebyens pene, pensjonerte fruer. Damene som går opp trappen til andre etasje er yngre. Og de fleste av dem har større eller mindre kuler på magen. De skal til Mamastork for å møte Ragna, Ann eller Grethe, som hevder at arbeidslysten deres har blitt doblet og engasjementet deres har blomstret opp etter at de startet opp egen praksis.
− Vi har sett hvor lite som skal til for å forandre ting og for å gjøre brukerne våre fornøyde og takknemlige for den jobben vi gjør. Her får vi det engasjementet og den arbeidsgleden vi trenger for å gjøre en god jobb. Stavanger har et underskudd av jordmødre. Vårt største mareritt er å bli brukt opp eller bli utbrent. Her kan vi virkelig kjenne på jordmorånden og bli inspirert av den, sier de tre samstemte jordmødrene.

Tilbudet
Ann, Ragna og Grethe jobber deltid, henholdsvis trekvart og halve stillinger, på Fødeloftet. Fødeloftet er Universitetssykehuset i Stavangers tilbud til ”kvinner som vil føde med mest mulig alternativ smertelindring” (jf sykehusets hjemmesider). Ettersom de forteller de gravide som går til kontroll hos dem om Fødeloftet, velger mange av dem å føde der. Noen gravide velger også å komme til Mamastork fordi de vil føde på Fødeloftet. I begge tilfeller øker sjansen for å føde med ei jordmor de kjenner fra før.
− I utgangspunktet ønsket vi å kunne gi kvinnene et helkontinuerlig tilbud, med oppfølging av samme jordmor gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Dessverre fant vi at systemet ikke var klart for det ennå. Men når vi møter kvinner som av ulike årsaker har spesielt behov for å ha en jordmor de kjenner med seg, strekker vi oss så langt vi kan for å få det til. Nå kommer det flere og flere bevisste og opplyste gravide, og det er deilig, sier Ragna.
I dag kan de som går til kontroll på Mamastork også gå på svangerskapskurs der og få modningsakupunktur. Etter fødselen kan de komme hit for seksukerskontroll, ettersamtale og ta celleprøver. Sistnevnte tilbud kan kvinner i alle aldre benytte seg av. I samme hus finner de gravide dessuten massør, gynekolog, akupunktør og kiropraktor.

Lang prosess
Det startet nok med at Ann, Ragna og Grethe hadde nattevakter sammen.
− Vi kjente hverandre. Hver for oss har vi hatt den samme drømmen, så vi fant gjenklang hos hverandre, forteller Ragna.
Før Mamastork startet opp, hadde jordmor Elisabeth Cappelen Schmith drevet sin private praksis i det samme huset Mamastork holder til i gjennom en årrekke. Hun hadde vært med på mange hjemmefødsler og nok banet vei for det trekløveret som nå holder hus i Skagen 18. Likevel har ikke veien til det som vel må kalles en vellykket privat jordmorpraksis midt i Stavanger vært kort og grei. Damene har gått meget nøkternt og forsiktig frem. Før de startet opp, hadde de snakket med jordmødre som hadde startet opp praksis et annet sted i landet.
− De hadde møtt veggen økonomisk etter å ha tatt opp store lån for å etablere seg. Derfor bestemte vi oss til å unngå det. Vi tok ikke opp et øre i lån, men fikk leie lokaler hos en gynekolog den første tiden. Så brukte vi alt vi tjente på kveldstid til å etablere oss her, forteller Grethe.
Selv om særlig Ann og Ragna hadde snakket og drømt om en egen jordmorpraksis gjennom mange nattevakter, var det én konkret hendelse fikk fortgang i sakene. Det var, naturlig nok, en fødsel som satte fart i realiseringen av de tre jordmødrenes planer om å opprette egen praksis.
− Det var en dag Grethe og jeg hadde bistått ved en fantastisk hjemmefødsel ute på Jæren. Himmelen var høy og solen var på vei opp, det var helt fantastisk! På vei hjem i bilen den dagen sa Grethe: ”Nå skal vi sette i gang!”. Men vi brukte altså laaang tid på prosessen, forteller Ragna.

Utfyllende roller
Som så ofte er tilfelle med velfungerende team, ligger noe av svaret på hvorfor jordmødrene som utgjør Mamastork jobber så bra sammen i at de har ulike roller. I stedet for å konkurrere, utfyller de hverandre. Det gjør at de, ifølge dem selv, aldri krangler, men fortsetter å inspirere og motivere hverandre.
− Om vi skal snakke om forskjellige roller, så er Grethe veldig handlingens kvinne. Det er typisk at det var hun som endelig fikk oss til å sette i gang etter år med prat og visjoner. Hun holder styr på økonomien og sørger for at ting blir gjort til tiden. Når Ann og Ragna snakker og drømmer i vei, er det hun som skjærer igjennom og setter ideene om til handling. Ann og jeg er ikke så handlekraftige som henne, selv om vi har en masse ideer, sier Ragna, og får snart godord tilbake fra Grethe:
− Det er Ragna som har auraen. Alle legger merke til henne. Hun utstråler et eller annet som tiltrekker seg folk. Dessuten er hun veldig veltalende. Hun får lett gode ideer og er god til å kommunisere. Er det noe ubehagelig som skal sies, er det Ragna som må snakke. Hun er veldig diplomatisk.
− Det er nok fordi jeg er forferdelig konfliktsky, skyter Ragna inn.
− Det er vi nok alle tre, repliserer Grethe, og fortsetter.
− Vi er veldig runde i kantene.
− Ann har god magefølelse og er den mest intuitive av oss. Hun sier ifra når hun kjenner på seg at det er noe vi ikke bør gi oss ut på. Hun holder oss litt igjen noen ganger. Når vi er på full fart inn i noe, er hun den som sier at ”Nå skal det ikke gå for fort heller”, sier Ragna.
− Kjemien er uhyre viktig når man skal starte opp noe sammen. Man må være på lik linje, slik at ingen føler seg over- eller underordnet de andre. Balansen mellom samarbeidsparterne bør være god. Det er en styrke at vi hver for oss er gode på forskjellige ting. Vi har funnet frem til den enkeltes sterke sider og fordelt oppgaver etter det, sier Grethe.

Skandinavisk trio
To av tre i Mamastork er fra nabolandene våre Danmark og Finland. Begge landene har en langt sterkere tradisjon for kontinuitet i svangerskaps- og fødselsomsorgen og for at jordmødre jobber bredt med kvinnehelse.
− Fra Åland i Finland var jeg vant til at kvinner gikk til jordmor fra vugge til grav. Så da jeg kom til Norge, synes jeg jo det var litt rart at norske gravide gikk til legen. Jeg begynte fort å jobbe hos private gynekologer. Så jeg har jo jobbet med gravide i mange år. Men så var det denne ideen om å lage noe eget, sier Ann.
Også i Danmark jobber jordmødre mer helhetlig enn det som er vanlig i Norge.
− Jordmorarbeidet er organisert på en veldig annerledes måte i Danmark. Jordmødrene er organisert under samme hatt. Alle jordmødre i Danmark jobber både i svangerskapsomsorgen og med fødsler. Sånn har det alltid vært, og det tror jeg gir en enormt stor fordel og mulighet til å tenke mer helhetlig. Før de store helseregionene tok over, arbeidet de i jordmorsentre, forteller Ragna, som kom hit noe motvillig fordi hennes kjære nordmann ville hjem til gamlelandet.

− Nå har jeg jo vært her i Norge så lenge at jeg trives veldig godt her, både sosialt og arbeidsmessig. Men i lang tid savnet jeg den danske folkesjelen. Det er en stor forskjell mellom nordmenn og dansker. Jeg synes det er mye lettere å komme under huden på folk i Danmark. Det tar lang tid å komme seg inn til naboen for å ta en kaffekopp ved kjøkkenbordet her i landet.

Selvstyrets fordeler
Det oser entusiasme og trivsel på Mamastork. Jordmødrene overdriver tydeligvis ikke når de sier engasjementet øker med proporsjonalt med muligheten til å styre egen virksomhet.
− Vi får jo en høy grad av fleksibilitet når vi jobber privat. Det er veldig deilig. Vi kan legge opp den tiden vi jobber her slik det passer oss. Somrene samarbeider vi om. Det gjør det mulig for oss å jobbe på denne måten, sier Ragna.
− Og når vi har vært på kurs og fått nye ideer, er det kort vei mellom idé og handling. Selv om vi kjører veldig safe, har vi har en drivkraft som gjør at vi aldri stopper opp. Men det er ikke så veldig lenge siden vi sluttet å si hvis. Men vi ser jo nå at vi får det til. Det er en utrolig god følelse, og vi er litt stolte!, sier Grethe.