Viktig forarbeid
− Det er ikke alltid mulig å få fosteret til å gjøre en lang rotasjon (180 grader) og bli født i occiput anterior presentasjon. Men det ville være en fordel, fordi da går fosteret ned i bekkenet minste motstands veg, sier jordmor Rudi Valde Olsen.
− For at fosteret skal kunne komme ned i bekkenet må det i hvert fall rotere 45 grader til pilsømmen kommer i en skåvidde. Dersom det diagnostiseres høy likestand og occiput posterior posisjon, vil mor vil kjenne fosterbevegelsene fram mot midten av abdomen. Hun kan kjenne hender og føtter framme, og bevegelsene er lett å se. Da kan jordmor finne et lengdeleie, men hun kan ikke palpere fosterryggen i noen av sidene. Hodet er over eller i bekkeninngangen, og det kan palperes smalt fra side til side. Ved vaginal undersøkelse er pilsømmen i likevidden. Det er viktig å kunne palpere en av fontanellene. Store fontanelle er klokka 12, eller lille fontanelle klokka 6.
Stillinger
Er fosteret ikke i posisjon, anbefaler Rudi en av to stillinger som åpner opp i bekkeninngangen. For begge stillingene er det en fordel om den fødende har regelmessige rier.
− Den ene stillingen er en kne/brystposisjon som bør holdes i ca 45 minutter. Jeg observerer om riene øker på eller dabber av i denne posisjonen. Gjør de ikke, anbefaler jeg henne å ligge i sengen halvt på siden. Hjertebrettet heves lett, og hun har god støtte av puter. Jeg plasserer en pute under magen hennes og en i ryggen. Jeg ber henne om å bøye i hoften og det øverste kneet, setter meg på sengekanten og støtter med hånden min under fotsålen. Denne stillingen bør hun holde i ca 20 min i, mens jeg observerer riene. Blir riene bedre, er det et signal om at dette fungerer. Man ser tydelig på en modell av et ”bekken med hel ryggsøyle”(kan lånes hos en fysioterapeut) hvor mye bedre plass fosterkroppen får til å rotere når kvinnen bruker denne stillingen. I flere tilfeller blir barnet da født i occiput posterior presentasjon. Hos andre har det blitt lang rotasjon og fødsel i occiput anterior presentasjon. Hos en del fødekvinner vil det ende med keisersnitt når denne diagnosen er stilt.
Forberedelse til en god skulderforløsning.
− At fosterhodet glir forsiktig fram og tilbake i aktiv utdrivingsfase er forberedelse til en god spontan fødsel av skuldrene. Når hodet glir fram i utskjæringen(hodet kroner) trenger skuldrene i en skåvidde ned mot bekkeninngangen. Skuldrene utvider mormunnen godt når fosterhodet glir fram. At mormunnen er dilatert er av stor betydning for en spontan forløsning av skuldrene, spesielt når det er et stort foster.
Klinisk erfaring viktig
Rudi er opptatt av at jordmødre ikke kan følge skriftlige ”veiledere” og ”prosedyrer” blindt.
− Erfaring og fødekvinnenes individuelle variasjoner må også bli tatt hensyn til. Et eksempel er anbefalingen om å stimulere med Oxytocin når mormunnen ikke åpner seg 1cm/1time i den aktive åpningsfasen: Dersom undersøkelsen av pilsøm og fontaneller viser tegn til fosterrotasjon, tar jeg det som tegn på fremgang i fødselen. Nøyaktig undersøkelse og dokumentasjon ved innleggelse i fødsel kan bidra til å fremme en god håndtering av fødselen. Det er spesielt viktig når fosteret har avvikende hodeleie. Da har riemønsteret en tendens til å være atypisk. Uttalt ryggverk kan være assosiert med occiput posterior posisjon(stilling) eller med Compound presentasjon (hånd eller arm ved fosterhodet). Leopolds håndgrep, inspeksjon av abdomen, funn ved vaginal undersøkelse og kvinnens opplevelse av fosterbevegelser kan hjelpe oss å kunne angi leie, stilling(posisjon) og presentasjon, samt holdning. Det er 8 posisjoner. Når dette er så viktig er det fordi det kan si oss noe om hvordan barnet kan komme til å gå ned i bekkenet.
|
”Til at oppvække Veerne pleier man at give Barselqinderne Bævergæl at holde i Munden, krille dem i Næsen, stikke fingrene i Halsen og deslige Haandgreb, og naar saadant ikke haver den forønskede Virkning, bliver Konen sat paa Hovedet, man løfter hende 3 gange med hovedet mod Gulvet for at støde Fosteret løs, eller man veier Salt med hende, d.e. en sterk Karl setter sin Ryg mot Kvindens Ryg, tager hendes Arme baklængs over sine Skuldre, hvorpaa han krummer sig saaledes fremad, at Konen kommer til at ligge paa hans Ryg, og i denne Stilling ryster han hende brav.” (Utdrag av et brev presten Erik Olsen på Stord skrev i 1797, publisert i Sykepleiens historie i Norge , Wyller, I., 1966) |