Forhandlinger fra A til Å - ord og uttrykk

Fredsplikt
Fredspliktperioden er den perioden partene ikke lovlig kan benytte seg av arbeidskamp. Fredsplikten opphører når partene lovlig har sagt opp Hovedtariffavtalen, og oppsigelses-/meklingsfrister er utløpt.

Føringer
De sentrale partene kan anbefale at avsatte potter benyttes på en bestemt måte eller gi andre føringer slik som at kvinner skal ha større andel av potten enn prorata skulle tilsi.

Generelle tillegg
Lønnstillegg som gis i form av tillegg på hovedlønnstabellen. Dette kan gis i form av kronetillegg på lønnstrinnene, prosentvise tillegg på lønnstrinnene, kombinasjoner av dette, eller lønnstrinnsopprykk.

Hovedavtale
Hovedavtalene i offentlig sektor inneholder bestemmelser om medbestemmelse, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, etc.

Hovedsammenslutning
Betegnelsen på de sentrale avtaleparter – LO, YS, Akademikerne, Unio

Hovedtariffavtale
Hovedtariffavtalene i statlig og kommunal sektor inneholder bestemmelser om lønn, godtgjøringer, sosiale rettigheter m m. Det er endringer av hovedtariffavtalene det forhandles om i lønnsoppgjørene.

Hovedtariffoppgjør
Hovedtariffavtalene avtales normalt for to år av gangen. Lønnsoppgjøret i 1996 var et hovedtariff-oppgjør, noe som innebærer at alle bestemmelser i Hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandlinger.

Kjøpekraft (disponibel realinntekt)
Brutto lønn korrigert for prisstigning, skatter og direkte avgifter (trygdeavgifter m v) pluss mottatte trygdeytelser (barnetrygd m v).

Lokale lønnsforhandlinger
Forhandlinger om lønn m v som føres mellom lokale parter.

Lokalt/sentralt nivå
I staten opptrer hovedsammenslutningene og Arbeids- og administrasjonsdepartementet på sentralt nivå, mens alt annet er lokalt nivå. I KS- området er det som skjer mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene/de enkelte arbeidstakerorganisasjoner på sentralt nivå, mens det som skjer i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet er på lokalt nivå. I NAVO er det som skjer mellom San og NAVO eller DNJ og NAVO sentralt og det som skjer på konsern nivå og på foretaksnivå lokalt nivå.

Lov om arbeidstvister (Arbeidstvistloven)
Gjelder kommuna, NAVOl og privat sektor og har bestemmelser om bl a mekling og arbeidskamp.

Lov om offentlige tjenestetvister (Tjenestetvistloven)
Fastsetter hvem som har forhandlingsrett i det statlige tariffområdet, og inneholder regler om tvistebehandling, mekling og arbeidskamp.

Lønnsglidning
Glidning er den delen av lønnsøkningen som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg - dvs. tillegg som gis utover de potter/tillegg som fastsettes av de sentrale parter (f eks ansiennitetsopprykk).

Mellomoppgjør
Hovedtariffavtalene inneholder reguleringsbestemmelser for 2.avtaleår som gir anledning til å ta opp forhandlinger i "mellomåret". Forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon og utsiktene for annet avtaleår. Mellomoppgjørene er normalt begrenset til regulering av økonomiske satser. Partene har i denne forbindelse anledning til å si opp hovedtariffavtalen, og man kan også streike i forbindelse med "mellomoppgjørene".

Mindrelønnsutvikling/etterslep
Forskjeller mht nominelle lønnstillegg mellom tariffområder. Eksempelvis kan årslønnsveksten i privat sektor et gitt år være 3,5%, mens det tilsvarende tall i statlig tariffområde er 2,8%. Dette gir et etterslep/mindrelønnsutvikling for det statlige tariffområdet på 0,7%.

Nominell lønn
Den bruttolønn man mottar i hht avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Overheng
Forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittlig lønn i det aktuelle året ("automatisk" lønnsvekst/"forskuddslønnsvekst").

Potter
Penger avsatt under tariffoppgjørene til ulike formål. Det vanligste er at man avsetter potter til hhv sentrale forhandlinger ("justeringsforhandlinger") og lokale lønnsforhandlinger.

Reallønn
Brutto lønn korrigert for prisstigning.

Sentrale justeringer
Sentrale forhandlinger om endringer mht stillingskodenes lønnsplassering / lønnsrammenes utforming/lønnsspennenes utforming. Dette kan foretas under selve oppgjøret, eller partene kan avsette midler - pott - til dette. Sentrale forhandlinger føres av de sentrale parter.

Statlig tariffområde
Den delen av statlig virksomhet, inkludert skoleverket, som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, inngått mellom staten v/AAD og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag.

Årslønnvekst
Samtlige tarifftillegg omregnet til virkningen for hele året (1.1-31.12), samt overheng og glidning.

Årslønnstillegg
Tarifftillegg omregnet til virkningen i budsjettåret. Eksempelvis kan partene avtale tillegg innenfor en økonomisk ramme på 1% på årsbasis som gis med virkning fra 1.7. Årslønnstillegget blir da 0,5% fordi tillegget tas ut bare i 6 av årets 12 måneder.