Avventer på ubestemt tid

TEKST: Mari Solerød

Statsministeren snakker varmt om å jobbe for færre ufrivillig deltidsansatte. Regjeringen ønsker også å gi arbeidstakerne muligheten til å stå i full stilling så lenge de ønsker og har helse til det. Derfor skulle en tro at politikerne var levende opptatt av at virkemidlene de bruker for å nå disse målene virker etter hensikten. Et besøk i Arbeids- og inkluderingsdepartementet overbeviste oss ikke om at dette er tilfellet.
− Det er for tidlig å si noe om hvordan den nye arbeidsmiljøloven virker etter bare ett år, sier Jan-Erik Støstad, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og viser til at tvisteløsningsnemnda, som er den instansen som blant annet skal behandle tvister om deltidsansattes fortrinnstrett til å få utvidet sin stilling ved nyansettelser, hittil ikke har fått mer enn to saker til behandling.
− Arbeidsgiverne har vunnet de to sakene nemnda har hatt til behandling hittil. Dette tyder kanskje ikke så godt, men bare to avgjørelser er for lite til å kunne si om dette fungerer slik som lovgiverne ønsker, sier statssekretæren.

Erfaring mot teori
Arbeidsgiverne har dekning i den nye arbeidsmiljøloven når de ansetter nye jordmødre i deltidsstilling, i stedet for at de som allerede går på deltid, får utvidet sin stillingsandel. Den har nemlig et smutthull som sier at deltidsansattes ”fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelser i virksomheten” avhenger av at ”fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten”. Dette smutthullet er så stort at loven ikke har stoppet arbeidsgivere fra å ansette jordmødre i deltidsstillinger. Den Norske Jordmorforening får en rekke henvendelser fra jordmødre i helseforetakene som tydelig viser oss at dette ikke fungerer. Dermed gikk det ikke som politikerne håpet da loven ble lansert (tidsangivelse): (sitat fra pm her).
Tidsskrift for Jordmødre tok derfor turen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å høre hva de har tenkt til å gjøre med saken.
Hvordan kan vi få ned antallet ufrivillig deltidsansatte?
− Det er paradoks at vi har kanskje hundre tusen i samfunnet som jobber deltid, men som gjerne skulle jobbet mer, samtidig som avisene flommer over av annonser fra arbeidsgivere som ikke får tak i den arbeidskraften de trenger. Dette henger ikke helt sammen. Fjorårets endringer i arbeidsmiljøloven gir deltidsansatte fortrinnstrett til ”utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse”. Vi er opptatt av at denne loveendringen skal fungere etter intensjonene. Vi mener at terskelen som er satt for at arbeidsgivere skal kunne si nei til fortrinnsrett er høy. Det er meningen at den nye bestemmelsen skal være et viktig virkemiddel for å hindre uønsket deltid. Hvis det skulle vise seg at lovens praksis ikke stemmer med de intensjonene som ligger til grunn for loven, må vi overveie loven igjen. Det er fullt mulig, men først må vi se om dette fungerer bra nok.
Men DNJ har allerede fått mange henvendelser som viser at den nye loven ikke fungerer etter hensikten?
− Har dere tatt saken opp med tvistenemnda, da?
Nei.
− Da er det en utfordring jeg vil spille tilbake i første omgang: Bruk tvistenemnda! Test nå ut det systemet vi har laget. Hvis det etter deres vurdering ikke fungerer, så vil jo vi også følge med på hva som skjer i tvistenemnda. Og hvis vi ser at her legges det for stor vekt på økonomi og arbeidsgiverinteresser, så må vi se på loven på nytt.
Jo fortere vi får klarlagt om det vi har laget fungerer etter hensikten eller ikke, jo bedre er det.
Per i dag er det altså ikke planlagt tiltak for å evaluere sentralt, dere vil vente og se?
− Ja, vi må la loven få en sjanse til å virke, så vi må vinne noe mer erfaringer. Akkurat hvor lenge vil avhenge av hvor mange saker som kommer opp og hvordan situasjonen utvikler seg. Men det er vanskelig å si noe annet enn at de som føler dette på kroppen må bruke det systemet vi har. Hvis ikke de gjør det, gir jo det nærmest et signal om at jordmødrene skjønner arbeidsgiverne sine.

Kan ikke regulere
Mange jordmødre har strukket seg for langt i mange generasjoner, i sin omsorgsfulle iver etter å gjøre det beste for brukerne på tross av trange rammer. Dette er en nok en del av årsaken til at de kommer dårlig ut når det gjelder lønn og arbeidsvilkår.
Er Arbeids- og inkluderingsdepartementet enig i den beskrivelsen?
− Ja, store deler av gruppene med kvinnelige arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren har nok strukket seg langt. Det er nok det store kallet som har rådd grunnen.
Dette gjør at mange jordmødre som jobber heltid og i utgangspunktet ønsker å jobbe full, finner turnusen er så tøff at de ikke makter å stå i fullt arbeid livet ut. Er det slik vi vil ha det?
− Nei, vi må ha et arbeidsliv som gjør det mulig å jobbe fulltid uten å bli utbrent. Det er bra, både for den enkelte og for samfunnet. Jeg vil understreke at også arbeidsgiverne er tjent med et slikt arbeidsliv. Sykehusene er jo store arbeidsgivere, ofte med store avdelinger. De vil dra nytte av at de ansatte har helse og lyst til å jobbe lenger.
Ansatte i helseforetakene har jo i praksis staten som arbeidsgiver. Der bør vel regjeringen kunne gjøre noe?
− Jeg kan ikke svare på vegne av helseministeren, men det er viktig at helseforetakene er bevisste når turnusordninger og andre arbeidsbetingelser skal planlegges. Helseforetakene må være klar over at det er en stor arbeidskraftreserve som de, ved å planlegge bedre, kan dra nytte av. De må dessuten i samarbeid med arbeidstakerne forsøke å få til så gode turnusordninger at de ansatte orker å stå lengre i arbeidslivet.

Likestilling
DNJ er, i likhet med de andre arbeidstakerorganisasjonene som organiserer de ansatte i typiske kvinneyrker, opptatt av arbeidet for å likestille skift- og turnusarbeid. Et eksempel som viser hvordan forskjellen mellom disse to måtene å organisere arbeidet slår ut på er at jordmødre i turnus jobber to uker mer i året enn skiftearbeiderne i industrien.

Mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet at skift og turnus bør likestilles?
− Regelverket knyttet til dette har vært en stor sak i mange år. Loven i dag er at turnusordninger som er ”sammenlignbare” med skiftordningene skal likestilles med disse hva gjelder arbeidstid. Uenigheten har gått på spørsmålet om når turnus og skift er sammenlignbart og dermed skal være likestilt. Partene satt sammen inntil september i fjor for å prøve å enes om en måte å håndtere dette problemet på. Så brøt samtalene sammen, og nå ligger ballen hos oss. Vi vurderer nå hvordan vi skal gå videre med den saken, sier statssekretæren.

Det foreligger flere rapporter som har estimert hvor mye det vil koste å likestille disse to ordningene. Kostnadene varierer fra rapport til rapport, men vi kan slå fast at de uansett vil bli høye. Men i praksis er det et grep som må til for å sikre reell likestilling i arbeidslivet . Gitt helsesektorens stramme økonomiske tøyler, skal det betydelig politisk drivkraft til for å få dette viktige likestillingstiltaket ut i livet.

Er det politisk vilje til å gjøre noe med denne saken?
− Stortinget har bedt oss se på saken. Det gjør vi. Og som sagt vurderer vi hvordan vi skal gå videre med den. Det er klart at den har likestillingskonsekvenser. Den vil påvirke arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader. En eventuell ytterligere likestilling mellom skift- og turnusarbeid vil kunne påvirke rekrutteringen til de tradisjonelle kvinnegruppene i offentlig sektor, både i positiv og negativ forstand: positiv ved at yrkene får lempeligere arbeidstid og påfølgende økt rekruttering, negativt ved at det vil redusere antall årsverk som er tilgjengelig for dagens sykehus og dagens omsorg. Om sistnevnte skjer kan for eksempel regjeringens ønsker om flere hender i eldreomsorgen bli vanskelig å få til. Dette er en svær, krevende sak, og det er derfor den har gått så lenge også. Men vi ser på den. Vi sa jo i Soria Moria-erklæringen at vi vil bidra til å få en løsning på plass på dette, forsikrer Støstad.
Har dere noe tidsperspektiv på dette?
− Nei. Vi jobber som sagt med saken. Og det vil ikke gå år og dag før vi sier hva vi mener om dette. Saken er under aktiv behandling, for å si det sånn.

Arbeidsmiljøloven synes å være skrevet for et samfunn der likestilling allerede er et faktum. Kommentar?
− Arbeidsmiljøloven er jo likestilt i en lovteknisk forstand, men ikke nødvendigvis alltid i praksis. Skift-turnusproblematikken har sitt utspring i en periode da mennene stort sett jobbet og kvinnene stort sett var hjemme. Den gangen var det i industrien vi fant de store arbeidsmiljøproblemene. I dag har vi en stor offentlig sektor, ikke minst helse- og omsorgssektoren, som kanskje er blitt hengende litt igjen i denne utviklingen. Det er i alle fall fortsatt arbeid igjen å gjøre for å få arbeidsmiljøstandarden opp på et godt nok nivå. Dette tror jeg politikerne og arbeidsgiverne må dele ansvaret for. Og arbeidstakerne må kanskje bli litt mer bevisste på at et godt arbeidsmiljø ikke bare hjelper en sjøl i et kortsiktig perspektiv, men også gir positive konsekvenser lenger frem i tid. Arbeidsgiverne har ansvaret for arbeidsmiljøet, men samtidig må hver enkelt passe på å ikke brenne seg ut, avslutter Støstad på vegne av departementet som har til oppgave å styre den politiske utviklingen av rammeverket for norsk arbeidsliv.