Regelverk knyttet til kjønnslemlestelse

Som jordmødre har vi plikt til å melde fra til barnevernet når vi har mistanke om at en jente kan bli utsatt for kjønnslemlestelse. Og ikke bare det, vi har også plikt til å søke å avverge en kjønnslemlestelse.

Av Marit Heiberg

Kjønnslemlestelse av jenter er − i alle former – forbudt og straffbart etter norsk lov (1). Det har ingen betydning om kjønnslemlestelsen finner sted i Norge eller i et annet land.

Som helsepersonell og ansatte i helse- og sosialtjenesten har vi som hovedregel taushetsplikt etter egen lovgivning eller forvaltningsloven. Men i lovverket går det fram at plikten til å gi barnevernet opplysninger går foran taushetsplikten. Den som gir opplysninger til barnevernet i henhold til opplysningsplikten, bryter altså ikke taushetsplikten.

I følge kjønnslemlestelsesloven har helsepersonell plikt til å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Dette kan gjøres ved å melde fra til barnevernet. Dersom det er fare for at kjønnslemlestelse vil skje i umiddelbar fremtid, skal saken meldes til politiet (telefon 02800, nødnummer 112). Det er straffbart å ikke overholde denne plikten. Avvergelsesplikten trer i kraft når det er begrunnet mistanke om at kjønnslemlestelse kan skje. Det er altså ikke et krav at vedkommende positivt vet at det planlegges en kjønnslemlestelse.

Opplysninger som bør vurderes spesielt:

  • Opplysninger om en forestående utenlandsreise der jenta drar med familien til familiens hjemland, og hjemlandet er et land som statistisk har mange tilfeller av kjønnslemlestelse.
  • Kjennskap til at foreldrene er positive til praktisering av kjønnslemlestelse
  • Kjennskap til at jentas søstre er kjønnslemlestet
  • Informasjon fra jenta selv eller en som står henne nær om at kjønnslemlestelse planlegges eller er sannsynlig (2)

Helsepersonell står i en særstilling når det gjelder å oppdage kjønnslemlestelse. Jenter som allerede er kjønnslemlestet har rett til nødvendig helsehjelp og oppfølging fra helsetjenesten. Derfor er det også viktig at vi melder fra til barnevernet når vi mistenker at jenter allerede er utsatt for kjønnslemlestelse, slik at de kan få nødvendig helsehjelp og oppfølging.

Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet har samlet gått ut med brev til en rekke organisasjoner og etater med en orientering om regelverket for taushetsplikt, opplysningsplikt til barnevernet og avvergelsesplikt knyttet til kjønnslemlestelse. Brevet omhandler også helsetjenestens og barnevernets oppgaver og muligheter for å handle til fordel for de jentene dette gjelder. Det er varslet et mer utførlig rundskriv over sommeren.

 

  1. Lov om kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 http://www.lovdata.no/all/hl-19951215-074.html
  2. Sosial- og helsedirektoratets veileder IS-1193: Praktisering av en ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud om kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74, side 5.