Vellykket i Odda

Av Mari Solerød

Færre akutte keisersnitt, mer kontinuitet, færre rifter og andre komplikasjoner er resultatet av differensieringsprosjektet i Haugesund/Odda. Det var jordmødrene i Odda selv som tok initiativet til at fødeavdelingen ved Odda sjukehus i mars 2002 ble omgjort til landets andre forsterkede fødestue. Det var nok derfor ingen av dem sa opp i protest. Ikke arrangerte Oddingene fakkeltog heller.
− Jeg tror en viktig årsak til at dette differensieringsprosjektet er så vellykket er at det er jordmødrene selv som så behovet for en omorganisering. Avdelingsjordmor i Odda, Elin Øyre, har også en stor del av æren for at dette gikk så bra, sier gynekolog og seksjonsoverlege Torunn Eikeland ved føde-barselseksjonen ved Haugesund sjukehus.

Færre komplikasjoner
70-80 prosent av fødepopulasjonen i Odda føder på fødestua, inkludert to tredjedeler av de førstegangsfødende.
− Når vi sammenligner våre lavrisikofødende i Odda, det vil si friske gravide med barn i hodeleie der fødselen starter spontant til termin, med samme type lavrisikofødende hos oss i Haugesund, i Stavanger og på Ullevål, ser vi at Odda har langt færre kompliserte forløsninger. Det gjelder både akutte keisersnitt, operative vaginale forløsninger og sphincterrupturer, også blant de førstegangsfødende, forteller Eikeland.
De som føder på fødestua får ikke epiduralbedøvelse, men de som ønsker det kan få lystgass, akupunktur eller pudendal.
− Men det beste er kanskje at de fødende nesten alltid ofte kjenner jordmora de møter ved fødselen fra før. De fødende har hatt kontakt med jordmødrene fra sykehuset gjennom heile svangerskapet. Derfor kjenner de fødende seg trygge, både på seg selv og i forhold til sted og personell, sier Eikeland.
Odda kommune har nemlig overført de midlene de bruker på den delen av kommunejordmorhjemmelen som omfatter svangerskapsomsorg til fødestua.

Viktige forberedelser
En annen viktig faktor som har gjort prosjektet så vellykket er nok forarbeidet og viljen til å lære av andre.
− Vi var opptatt av å lære av erfaringene til de som hadde startet opp denne type arbeid før oss. Derfor så vi på hvordan de jobbet i Lofoten på Tynset og på Rjukan, forteller Torunn.
Både i Lofoten og i Tynset har de nemlig gjennomført omtrent samme type omorganisering som den de har gjort i Odda. Fødestua i Tynset har tiårsjubileum i år og dermed solid erfaring med differensiert omsorg. Jordmødrene i Odda har hospitert i Tynset for å gjøre seg kjent med denne måten å jobbe på.

Startvansker
Første året var det hele 10 prosent akutte keisersnitt, noe som er altfor høyt for en forsterket fødestue.
− Da styrket vi fokuset på seleksjonen og evaluerte nøye alle operative forløsninger: Gjorde vi en god nok jobb med å skille de som kunne føde normalt fra de som kunne komme til å få komplikasjoner og fulgte vi seleksjonskriteriene? Vi klarte å snu situasjonen. De siste 3 årene har vi hatt fra 0-3 keisersnitt i året.

Forsterket
Forsterkningen på fødestua i Odda er en av kirurgene ved sykehuset som også er utdannet gynekolog. Dermed har oddingene lokal beredskap for nød-keisersnitt. Det er nødvendig når en 13 mil lang vei med fjellovergang skiller oss fra sykehuset i Haugesund. Kirurg og gynekolog Hallvard Dahle foretar de elektive keisersnittene ved Odda sykehus oftest sammen med en av de andre kirurgene ved sykehuset og bistår dersom det likevel oppstår komplikasjoner når ”grønne gravide” føder. På kveld og natt er det vakthavende kirurg som tilkalles. Men mens det var avdelingsoverlegen ved kirurgisk avdeling som ledet sykehusets fødeavdeling før, er fødestua jordmorstyrt i dag.
− I debatten om fødestuer fokuseres det nesten ensidig på risikoen ved å føde uten gynekolog og teknologi. Men det reflekteres sjelden over de mange antagelig unødvendige komplikasjonene vi påfører lavrisikofødende ved våre større fødeavdelinger ved å foreta akutte keisersnitt, operative vaginale forløsninger og sphincterrupturer, sier Eikeland.

Samarbeid
Selv om fødestua er autonom og jordmorstyrt, legges det stor vekt på samarbeidet med Haugesund sykehus.
− Det gode samarbeidet signaliserer til brukerne at de er i trygge hender også dersom noe mot formodning skulle gå galt. Jordmødrene konfererer gjerne med sykehuset når det er noe de lurer på.

Oddas suksesskriterier for differensieringsprosjektet

1. Ansatte tok selv initiativet til omorganiseringen.
2. Alle var innstilte på at vi skulle få til et trygt og godt fødetilbud til de gravide i indre Hardanger.
3. Vi hadde kort tid på oss.
4. Vi hadde vilje og mulighet til å lære av andre som hadde gjennomført lignende omstillinger.
5. Ledelsen ved begge sykehus stolte på oss som planla og gjennomførte omstillingsprosessen og la forholdene til rette. De gav oss arbeidsro, det samme gjorde politikerne og lokalbefolkningen
6. Lokalbefolkningen og primærhelsetjenesten fikk god informasjon i forkant.

(Kilde: Torunn Eikeland)

Helsepolitisk paradoks
Man skulle tro at den lave keisersnittfrekvensen og reduserte antall komplikasjoner ikke bare gavnet mor og barn, men også var glimrende økonomisk nytt for Helse Fonna. Slik er det merekelig nok ikke. Et keisersnitt med komplikasjoner gir nemlig helseregionen mer enn fire ganger så stor refusjon som en normalfødsel. Seksjonsoverlege Torunn Eikeland ser dette som er stort tankekors.
– Medisinsk er det åpenbart at en normal fødsel er det beste for barn og mor når forholdene ligger til rette for det. Men den økningen av antall normale fødsler de siste årene har ført til at helseforetaket vårt taper penger. Det koster å ha kvalifisert personale som er klare til innsats døgnet rundt. Jeg mener det er bakvendt at høyere kvalitet skal straffes med lavere inntjening, sier Torunn Eikeland til Haugesunds avis.