Viktig å støtte mor ved ammeproblemer

TEKST: Mari Solerød

− På mange måter er det veldig bra at så mange norske kvinner ammer så mye og at den generelle holdningen er at amming er sunt. Men jeg tenker også at pendelen kan svinge for langt. Som allmennlege har jeg møtt mødre som har fått beskjed fra ammehjelpen om at ”Bare morsfølelsen kommer, så kommer melken!”. Jeg tror og håper ikke dette skjer i dag, for det er en ekstremt uheldig kommentar og en total misforståelse. Morsmelk har jo ikke noe med morsfølelse å gjøre, fastslår Malin, som er opptatt av at omsorgen for mors psykiske helse ikke blir glemt i vår prisverdige streben etter å sikre at så mange spedbarn som mulig får verdens beste ernæring − morsmelk.

Barseldepresjon
Malin Eberhard-Gran praktiserte som allmennlege i en årrekke. Hun hadde mange svangerskapskontroller og merket seg at mange kvinner var emosjonelt labile etter at de hadde født.
− Det gjorde meg nysgjerrig. Jeg har jo også selv to barn og opplevde selv å være litt ute av lage etter fødslene. Mange gjør det. Jeg kom i kontakt med Folkehelseinstituttet da de var i ferd med å starte opp den store mor-barn-undersøkelsen og ville ha et prosjekt om fødselsdepresjon, forteller Malin.
Undersøkelsen Malin gjorde for Folkehelseinstituttet resulterte i doktoravhandlingen ”Depresjoner hos nybakte mødre, en epidemiologisk studie i Akershus”. Siden den gangen har hun fortsatt å forske, arrangert seminarer, skrevet artikler og utarbeidet informasjonsmateriell om kvinners psykiske helse i forbindelse med svangerskap, fødsel og barselperioden.
− Jeg liker ikke egentlig ordet fødselsdepresjon, men vil heller at det skal kalles barseldepresjon. Det er jo det det er. På engelsk heter det jo Post Natal Depression (PND). Knytter man ordet depresjon til svangerskap og fødsel, gir man inntrykk av at det er farlig å føde barn. Det finnes jo egentlig ikke noe belegg for at depresjonen er knyttet til fødselen i seg selv eller at depresjoner etter fødselen skiller seg fra andre depresjoner. Vi vet at visse risikofaktorer gjør noen kvinner er mer utsatte for å bli deprimerte i barseltiden enn andre. Vi ser også kvinner i perioden etter fødselen har høyere risiko for å få både psykiske plager og psykiske lidelser enn ellers. Forenklet sagt har barselkvinner tynnere hud enn ellers. Mange har forsøkt å finne hormonelle forklaringer på dette, men så langt har ingen lyktes med det, sier Malin.

Fornuft når det butter
Bør man være forsiktig med å snakke om amming med barseldeprimerte kvinner?
− Jeg tror i hvert fall at hvis man maser for mye på deprimerte mødre om at de bør amme, kan dette stresse dem ytterligere og på den måten medvirke til at melken forsvinner. Jeg mener ikke man skal amme til enhver pris. Jordmødre og annet helsepersonell må bruke litt fornuft, og det tror jeg de fleste gjør, når de møter en nybakt mor som sliter psykisk. Er livssituasjonen hennes i ferd med å bli ulidelig, hun forsøker og forsøker uten å få til ammingen, samtidig som hun ikke får tilstrekkelig søvn, kan det være riktig å skjære igjennom og anbefale morsmelkserstatning i stedet. Barna overlever og blir friske selv om de ikke får morsmelk. Jeg har to sånne selv. Ingen kvinnelige individer i min familie, verken mor eller tanter på morssiden, hadde melk. Men i deres generasjon var det mer akseptert. Selv møtte jeg heldigvis en fornuftig helsesøster som sa at ”Nå kutter vi ut det her.” Før det hadde jeg sittet i timevis med en stor pumpemaskin. Til slutt var jeg så sliten og trøtt at jeg bare satt og gråt. Det var et helvete. Så barna måtte flaskes opp, men det har gått bra. De har blitt veldig flinke og får seksere på skolen, forteller Malin.

Sårbar i overgangen
Forskeren på kvinners psyke knyttet til reproduksjon ser barseltiden som en viktig overgangsfase i livet.
− Man går fra å være noens barn til selv å bli forelder. Og man går fra å være et kjærestepar til å bli foreldrepar. Dette gjelder særlig for førstegangsfødende. Vi ser jo også at førstegangsfødende kvinner er litt mer utsatt og sårbare. Sårbarheten kan gjøre at ubearbeidede ting kommer opp til overflaten. Det er også en modningsperiode. Men hvis man da får en masse belastninger i en slik fase, kan det gå galt. Ser vi tilbake i tiden, blir det tydelig at vår kulturs syn på barselsomsorgen har endret seg radikalt. I Bibelens gamle testamentet, i tredje mosebok, står det at fødekvinnen skal holde sengen i 40 dager etter en fødsel. Da er hun uren, for hedning å regne, og skal ikke røre ved noe hellig. Det fine er jo at hun skal hun heller ikke arbeide; ikke bare fordi hun var uren, men også fordi hun kunne risikere å miste morsmelken:
[Hun måtte ikke] nødes eller tvinges hen du til Bagning eller Arbejde, til Høst, til Bryllup, at forsprænge eller fordanse sig, at forgjøre eller forarbejde sig saa, at hun forspilder sin Mælk, forkaster sit Liv eller så forderver sig at hun aldrig mer føder Barn derefter, saa lenge som hun lever paa Jorden (1) .

Færre deprimerte ammer
I sin doktoravhandling tok Malin for seg ”Depresjoner hos nybakte mødre, en epidemiologisk studie i Akershus” (2). Der fant hun at det var en sammenheng mellom hvor lenge kvinner ammet og i hvilken grad de var deprimerte. Hvorfor denne sammenhengen?
− Det er litt vanskelig å se sammenhengen fordi det jeg gjorde en tverrsnittsstudie (en studie der hun gikk inn på ett tidspunkt og kun målte én gang, red. anm). Derfor kan jeg bare spekulere over hva som er årsak og hva som er virkning. Det er nærliggende å tenke seg at de som er veldig deprimerte ikke orker å amme. Da blir det at de ikke ammer et av symptomene på depresjon. På den andre siden har jeg møtt kvinner som ikke får til det med ammingen, og på den måten ikke klarer å leve opp til vårt samfunns forventinger, og blir nedstemt av det. Alle kvinner vet jo at det beste for barnet er hun ammer. Ammepresset er sterkt i Norge i dag. Da må vi ikke glemme at det til enhver tid finnes et fåtall kvinner som faktisk ikke får morsmelk etter fødselen. I gamle dager fikk disse kvinnene melk av dem som hadde, ammene. I dag kan man av og til kan man få inntrykk av at man prøver å fortrenge at noen kvinner bare ikke har melk, hvor mye de enn prøver å amme, sier Malin.

Konsekvenser for barnet
Statistikk viser at 6-9000 spedbarnsmødre i Norge er til enhver tid plaget av angst eller depresjoner. Hva kan dette føre til for barna deres?
− Når mor blir deprimert, rammer det ikke bare henne selv, men også barna og parforholdet. Det kan være uheldig for barnets utvikling. Man har gjort ulike studier som viser at mors depresjon kan påvirke barnets emosjonelle, kognitive og intellektuelle utvikling på en uheldig måte. Deprimerte mødre ser mindre på barnet og prater mindre med det enn andre. De er motorisk langsommere og ofte mindre konsekvente i sin måte å respondere på. De viser færre positive ansiktsuttrykk og flere negative. De har ofte en tendens til å se barnet som noe negativt. Konsekvensene er at barna til disse mødrene ofte pludrer mindre, ikke er så uttrykksfulle og viser barnet mindre fokusert oppmerksomhet. Barna til disse kvinnene ser ofte bort, protesterer oftere og har generelt et lavere aktivitetsnivå. De kan også få langsiktige psykiske skader eller atferdsproblemer senere i livet. Så det er viktig at helsepersonell fanger opp disse mødrene og sørger for at de får den hjelpen de trenger, sier Malin.

Norske kommuner mangler psykologer
Det står i de nye retningslinjene for svangerskapsomsorgen at man skal spørre om den gravide tidligere har hatt psykiske lidelser, da man vet at risikoen for at dette blomstrer opp er mye større i denne livsfasen.
− Jeg og kollega Kari Slinning holder på å utarbeide et informasjonshefte for Sosial- og helsedirektoratet. Det kommer til høsten. Der sammenfatter vi den kunnskapen vi har om barseldepresjon. Målgruppen er primærhelsetjenesten. Vi bygger på The Edinburgh postnatal depression scale (EPDS), en metode for å fange opp deprimerte mødre. Metoden blir brukt i England, Sverige og en rekke andre land. På svenske mödravårdcentraler blir alle barselkvinnene screenet for psykiske plager eller lidelser når de kommer til seksukerskontrollen, forteller Malin.
Hvorfor gjør vi ikke det samme i Norge?
− Problemet er at vi i Norge ikke har noe å tilby de kvinnene vi ville fange opp ved en slik screening. I Sverige er alle mödravårdcentralene tilknyttet en psykolog.
Skal vi få til det samme her, noe jeg mener vi absolutt bør, trenger vi flere ressurser i primærhelsetjenesten, od de ressursene bør være øremerket til dette formålet. Psykologen ville selvsagt også kunne komme andre brukergrupper i kommunen til gode, avslutter Malin.

Symptomer på depresjon
Depresjon er ikke enten eller, men et kontinuum som spenner fra milde til mer alvorlige symptomer. Man bør skille mellom depressive plager og depressive lidelser. Depressive plager gir lettere symptomer og nødvendiggjør ikke nødvendigvis behandling. Støtte, omsorg og avlastning kan være nok.

Kjernen i depresjon er en følelse av håpløshet og likegyldighet i forhold til alt. For at diagnosen skal kunne stiller, må tilstanden ha vart en viss tid.

Deprimerte kan:

1. oppleve hverdagen tung og trå.
2. mangle initiativ og kjenne seg tomme og verdiløse
3. ha uforklarlige smerter flere steder på kroppen
4. gå rundt med et konstant press i brystet
5. være overfølsomme for smerte og fysiske endringer i kroppen
6. tolke smertene som symptomer på alvorlig sykdom, noe som igjen kan virke angstfremkallende
7. ha problemer med å ta beslutninger
8. konsentrasjonsproblemer
9. være ekstremt trette og energiløse
10. ha apetitt- og søvnforstyrrelser er symptomer, noe som er tegn på mer alvorlig depresjon

(Kilde: Malin Eberhard-Gran)

Referanser:

1. Palladius P.: Visitatsbog, gengiven med Nutidens Skrivemaade, samt med Innledning og Oplysninger ved G. Rosenberg. København: G.E.C. Gad, 1911.
2. Eberhard-Gran, Malin et al Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2003;123:3553-6.
3. Eberhard-Gran, Malin et al : Depression during pregnancy and after delivery: A repeated measurement study. I: Journal of Psychosomatic Obstetrics and Gynaecology, Vol. 25 (2004).