Lidokainspray og smerter i perineum

Formålet med studien var å vurdere effekten av lidokainspray på smerter i perineum ved spontan fødsel. Forfatterne undersøkte også hvordan kvinnene opplevde å få sprayen og hvordan jordmødre syntes det var å bruke sprayen som fødselshjelper. Flere andre utfall ble også målt, som rifter, dyspareuni to måneder etter fødsel og lidokainnivå i navlestrengsblod. Studien foregikk på en stor fødeavdeling i England.

185 kvinner deltok i studien og de ble randomisert til to grupper. 93 kvinner fikk Xylocain (fem sprayer à 0,1 ml, på perineum og innsiden av labia) mens 92 kvinner fikk placebospray. Jordmødrene skulle påføre sprayen minst tre minutter før de antok at fødselen ville skje. Smerte ble målt ved selvrapportering på en 0-100 skala fra 0 (ingen smerte) til 100 (verst tenkelig smerte) før kvinnene reiste fra fødeavdelingen.

Resultatene viste at lidoakinspray ikke reduserte smertene ved spontan fødsel, gjennomsnitt 77 (lidokaingruppen) og 72 (placebogruppen) på skalaen fra 0 til 100 (gjennomsnittlig forskjell 4,8;95% konfidensintervall -1,7 til 11,2). Et annet funn var at kvinnene som fikk lidokainspray var mindre utsatt for traumer i fødselskanalen og da særlig annengradsrifter. Tiltaket ble godt mottatt av både kvinner og jordmødre.

Kilde
Sanders J, Peters TJ, Campbell R. Effectiveness and acceptability of lidocaine spray in reducing perineal pain during spontaneous vaginal delivery: randomised controlled trial. BMJ;2006;333:117-9

Norske jordmødres opplevelser av å bruke innkomst- CTG

Formålet med denne studien var å undersøke hva slags informasjon og kunnskap innkomst-kardiotokografi (CTG) antas å gi og hvilken mening testen har for jordmødre i praksis. Tolv jordmødre fra fire ulike fødeavdelinger ble intervjuet. Metoden i studien var dybdeintervjuer som ble transkribert og analysert ved hjelp av "grounded theory"-metoden.

Hovedfunnet (eller kjernekategorien) i studien var at jordmødre opplevde motsetninger mellom seg selv og andre, eller i seg selv når de forholdt seg til rutinemessig bruk av innkomst-ctg . De opplevde motsetninger mellom profesjonell identitet og økt bruk av teknologi, trygghet og utrygghet samt mellom makt og avmakt.

Hovedkonklusjonene var at CTG- strimlene kunne være vanskelig å tolke, særlig for nyutdannede jordmødre. Noen jordmødre mente at innkomst-CTG-strimlene kunne beskytte dem i tilfelle anmeldelse eller rettssak. Makthierarkiet på fødeavdelingen påvirker bruken av og tolkningen av innkomst-CTG. Noen jordmødre følte at deres profesjonelle identitet var truet, og at jordmødre generelt ble mindre dyktige i tradisjonelle jordmorferdigheter på grunn av økende bruk av obstetrisk teknologi.

Forfatterne hevder at funnene fra studien bør bli vurdert når praksis skal endres fra å ta til ikke å ta innkomst-CTG rutinemessig på fødeavdelingene. Det er også behov for mer forskning som kan vurdere hvilken effekt økt bruk av fødselsteknologi har på tradisjonelle jordmorferdigheter.

Kilde
Blix E, Öhlund LS. Norwegian midwives’ perception of the labour admission test. Midwifery; doi:10.1016/j.midw.2005.10.003

Effekten av homeopatiske remedier på blødning etter fødsel
Hensikten med denne studien var å evaluere effekten av Arnica montana og Bellis perennis på blødning etter fødsel. Forsøket var en randomisert klinisk studie utført i Israel.

Førti deltakere ble randomisert til en av tre grupper. Fjorten kvinner fikk Arnica montana C6 og Bellis perennis C6, 14 kvinner fikk Arnica montana C30 og bellis perennis C30 og 12 kvinner fikk placebo. Etter 48 timer ble Arnica/placebo stoppet, mens Bellis/placebo ble gitt helt til blødning/lochia opphørte. Utfall som ble målt var Hemoglobinnivå (Hb) 48 og 72 timer etter fødsel. Kvinnene i placebogruppen hadde lavere Hemoglobinnivå, målt 72 timer etter fødsel enn kvinnene i gruppene som fikk homeopati.

Kommentar
Denne studien er av interesse for kvinner og jordmødre som er opptatt av homeopati og bruken av dette under graviditet og fødsel. Det er oppløftende at remediene testes ut i en randomisert studie. Arnica blir brukt for ”bruising, shock og traumer” mens bellis perennis brukes i behandling av tilstander forbundet med livmoren innen homeopatien. Resultatene antyder at de homeopatiske remediene som ble testet hadde positiv effekt for kvinnene, men resultatene må tolkes med stor forsiktighet. Studien er veldig liten. I tillegg er studien av mangelfull metodisk kvalitet. Forfatterne sier i tittelen at de vil evaluere effekten av homeopati på blødning, mens det de faktisk måler er Hb. Blødning ble ikke målt i studien. Det er heller ikke gjort rede for hvordan og når Hb ble målt før fødsel som ”baselineverdi” og dermed vanskelig å vurdere resultatene opp mot normale endringer som oppstår i slutten av svangerskapet.

Kilde
Oberbaum M, Galoyan N, Lerner-Geva L et al. The effect of the homeopathic remedies Arnica Montana and Bellis perennis on mild postpartum bleeding – a randomized, double-blind, placebo-controlled study – preliminary results. Complementary Therapies in Medicine;vol 13:June 2005, 87-90.

MIDIRS Midwifery Digest 16:1 2006. Denise Tiran; comments: page 108.

Aktiv ledelse av fødsel eller la kvinnen styre selv?

Hensikten med denne studien var å sammenlikne utfall assosiert med aktiv versus passiv ledelse av trykking under fødselens andre fase. Den var et randomisert forsøk utført i USA.

320 førstegangsfødende var med i studien og de ble randomisert til enten aktiv ledelse (n=163) eller ikke aktiv ledelse, kontrollgruppen, (n=157) av utdrivingsfasen. Kvinnene ble fordelt til gruppene da de nærmet seg andre fase av fødsel. De hadde ukompliserte forløp og hadde ikke epiduralanelgesi. Deltakerne som ble fordelt til aktiv ledelse ble instruert av jordmor til å trekke pusten og holde den og trykke i ti sekunder og gjenta dette så lenge de hadde ri. De skulle også holde om og dra opp knærne. Kvinnene i den andre gruppen ble fortalt at de kunne gjøre det de følte for i fødesengen.

Kvinnene som ble ledet aktive hadde i gjennomsnitt 13 minutter kortere trykketid enn kvinnene som fikk gjøre som de ville. Det var ingen andre signifikante forskjeller mellom gruppene verken for mor eller barn. Den gjennomsnittlige trykketiden var 46 minutter i intervensjonsgruppen mens den var 59 minutter i kontrollgruppen. Det var også noen tendenser til forskjeller som ikke nådde signifikantnivå: noen flere kvinner i kontrollgruppen fødte vaginalt (95% versus 93%), de fikk færre episiotomier (20% versus 26%) og 51% av kvinnene i kontrollgruppen hadde rifter grad 1 eller ingen rifter mot 45% i gruppen som fikk aktiv ledelse av trykketiden.

Forfatteren konkluderer med at selv om aktiv ledelse av fødsel er assossiert med noe kortere trykketid så gir det ingen andre fordeler.

Kilde
Bloom SL, Casey BM, Schaffer JI et al. American Journal of Obsterics and Gynecology; vol 194: 2006,10-13.

MIDIRS Midwifery Digest 16:2 2006. Sally Marchant; comments: page 235.