Hvem reiser med mannen?

TEKST: Monica Moland, kommunejordmor

Som kommunejordmor med 19 års fartstid har jeg vært med på mange spennende reiser. Kvinner og menn mønstrer fortsatt på med ulik utgangspunkt, bakgrunn og forventning.
Tidspunktet for når jeg kontaktes er forskjellig. Som oftest kommer kvinnen alene til vårt første møte. Etter hvert kommer også partneren, og jeg kan gjøre meg noen refleksjoner om den forestående reisen. Mangt kan skje. Livet byr ikke på garantier. Ei heller svangerskap. Hvordan ankomme destinasjonen. Valg av rute. Vær og vindforhold. Uvær kan komme overraskende. Det kan bli mye vær. Uforutsette hendelser oppstår. Noen kjenner hverandre godt og forventer få overraskelser. Andre er usikre på hva reisen kan by på, har en uro i valg av mannskap, og regner med overraskelser.

Byr en reise med dagens menn på annen type utfordrning?
Er de dårlige navigatører? Har de erfaring som kan være nyttige i dette ukjente farvannet? Ønsker de flere stopp enn kvinnene underveis eller er de utålmodige og trosser vær og vind? Hvordan takler de uforutsette hendelser? Jeg kjenner ikke svaret, men noe har endret seg.
Jeg erfarer at det stadig dukker flere menn opp på helsestasjonen. Noen er kanskje oppfordret til å delta på svangerskapskontrollen, mens andre klart tar ansvar selv og sørger for at neste time passer med jobb og aktiviteter. De kan ta plass, av og til stor plass. De er der i kraft av egen person, ikke bare som støttespiller. De har egne forventninger. De er eldre, de er vant til å ha sin frihet, til å foreta valg og kunne velge bort det de ikke liker. Mange er opptatt av selvrealisering. Noen tviholder på ungdomstiden. Leker som voksne gutter leker og assosierer det å bli voksen med å være” satt.” De er modige! De trer inn i de aller helligste, moderskapet og kvinnekulturen der arven føres videre.

Et annerledes utgangspunkt?
Det er nytt for meg å oppleve hvordan kvinnene åpenlyst og ærlig forteller om partnerens reaksjon på den positive gravitesten. De støtter hverandre og gir kloke råd: ”Akkurat sånn reagerte min partner også. Han sa han ikke var klar for barn enda. Gi han litt tid. Det går over når barnet først kommer, og så videre.” Når mannen så har klart å fordøye nyheten og vent seg til tanken kommer neste utfordring.

Forskjeller
Forskjeller mellom den gravide og hennes partner kan komme til å virke inn på forholdet mellom dem. Fra en større undersøkelse som er gjort i Rogaland, ”Tysværprosjektet” der ventende foreldre ble spurt om hva de synes er det vanskeligste å hanskes med i ventetiden, svarer de aller fleste at forholdet til partnerne var det største problemet. Dette er de enige om.
Når de ble spurt om hva de mener er viktigst for at svangerskapet skal bli positivt, svarer kvinnene: At jeg tar godt vare på meg selv. Med det menes at hun er nøye med kostholdet, at hun får nok mosjon og at hun tar hensyn til kroppens signaler.
Når mannen får det samme spørsmål fremholder han at forholdet til partneren er det vesentligste han kan satse på for at svangerskapet skal bli mest mulig positivt for han.

Det mennene gruet seg mest til og som de så på som mest negativt var først og fremst de psykiske svingningene hos partneren.

En mann skrev til meg nå i 2006: ”Problemet mitt er at hun skifter så sinn sykt i humør hele tiden, fra å ville kose og klemme, til å ikke orke å ha meg i nærheten, blir sint på meg uten grunn, sier jeg ikke må mase, gi henne rom osv...... Jeg blir så frustrert og lei meg! Vil da være en del av hele graviditeten jeg og, vil dele livet mitt med denne jenta! Er så vondt når hun blir sur og sint og ikke vil dele sine tanker med meg. Alt dette gjør meg så usikker på fremtida... i det ene øyeblikket snakker hun om alt vi skal gjøre i fremtida, for så plutselig å nærmest si at jeg er en plage!! Vet ikke hva jeg skal gjøre, prøver Vet ikke hva jeg skal gjøre, prøver å støtte henne så godt jeg kan, men til tider virker det som om alt jeg sier og gjør blir feil. Blir skikkelig lei meg... Går rundt og tenker og tenker... Hvis det er sånn fremtida blir kommer jo ikke jeg til å ha det noe bra! Håper du kan komme med noen gode tips/råd..... evt. bare litt trøst til en som ikke har det helt bra midt oppe i graviditeten. Vil jo bare gjøre alt jeg kan for å bli verdens beste pappa og kjæreste! Skjønner meg ikke på henne lenger.... Hilsen frustrert mann.

Hvordan tar vi hånd om mannens sorger og gleder?
Liker vi å tro at kvinner og menn er like? Menn ruger også, men er ikke gravide.
”Når ventende menn kan føle seg uvel, kvalm eller ha forskjellige kroppslige plager kan det skyldes at de har problemer med å kjenne direkte på angsten i svangerskapet”, sier psykolog Lisbeth F. Brudal.
Disse kroppslige symptomene, ofte kalt couvade-symptomer, er blitt beskrevet hos menn helt tilbake til år 60 f.Kr.
”Mange menn vil nok benekte at de føler seg urolige og engstelige, men kan oppleve ”nervøs mage” eller at angsten har satt seg som hodepine” fortsetter hun i boken ”Ventetiden”

Klarer vi å gi ventende par god nok omsorg og støtte i svangerskapet?
Jeg bekymret over tilbudet kvinner og menn får i Norge i dag.
Hvem tar vare på dagens kommende fedre på 35+? Hvem tar dem på alvor? Forstår hva de står overfor når de forlater sin frihet og sine uforpliktende liv? Har vi kunnskap nok til å være kloke veivisere for dem begge, til å forstå og håndtere ulikhetene? Til å takle utfordringer i kommunikasjonen mellom mann og kvinne i utakt? Til å lese kart, forstå vinden og forutse værskifte. Til å kunne fortelle levende og inspirerende om fremmende kyster, nye muligheter, nye utfordringer. Om vekst, til egen forståelse, til å vokse og utvikle nye egenskaper både hos seg selv og partneren?

Hva foreldre ønsker seg
Fra undersøkelsen foretatt i Rogaland( Tysværprosjektet) kom det frem fem ting som de ventende foreldrene ønsket seg fra helsepersonell i svangerskapet:

1. Det er viktig at de som arbeider i helsevesenet, viser forståelse for foreldrenes situasjon.
2. De som skal hjelpe må ha tid, de må være lette å få tak i, og de må være tålmodige.
3. Helsepersonell må ha evnen til å lytte, de må kunne gi ærlige og gode forklaringer på ting foreldrene lurer på.
4. Arbeider man i helsevesenet, må man ha en høflig, imøtekommende og vennlig tone.
5. ”God service” betyr at helsepersonell har evnen til å bry seg om det enkelte individ, og at hver og en blir tatt på alvor .