Farsforberedelser

TEKST: Mari Solerød

Logisk sett bør begge deler av utgangspunktet for et barn, både sædcellen og eggcellen, være like viktige for resultatet av en fusjon. Så hvorfor har ikke mannens livsstil forut for befruktning vært like mye i søkelyset som kvinnens?
– Det har vi også lurt på. Nyere forskning viser at enkelte sykdommer kan stamme fra faren, og det finnes til og med noen genetiske sykdommer som utelukkende oppstår ved nye mutasjoner hos faren. Mye tyder på at det er en klar sammenheng mellom faren og helsen til barna hans. Men det kan synes som om det fortsatt er litt tabubelagt å undersøke hvilken betydning mannens livsstil har for helsen til hans kommende barn eller hans evne til å overhodet befrukte en kvinne. Denne skyldfrigjøringen av mannen ligger dypt i kulturen vår. Fram til nå har jo også forskerne hovedsakelig vært menn (Kommentar: man skulle kanskje tro at dette også kunne gitt ekstra fokus på mannens helse…). På den annen side (?) er det jo kjempevanskelig å studere effekten av livsstil på fruktbarheten. Per i dag er metodene mangelfulle for å identifisere en redusert fruktbarhet hos grupper av menn i befolkningen. Mer forskning trengs her! Vår måte å studere dette på er molekylær, dvs vi undersøker hvordan hvordan DNA i mannens kjønnsceller reagerer på kjemikalier og stråling, sier Gunnar Brunborg og Ann-Karin Olsen, som begge er toksikologiske forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for kjemikalietoksikologi

Endring på gang
Mor og barn-undersøkelsen har i praksis gått over til å bli Mor, far og barn-undersøkelsen. Selv om det ikke var planen i utgangspunktet, har det nå blitt en del av prosjektet å ta blodprøver av fedrene også.
– 80 prosent av fedrene er nå med i undersøkelsen, ved at de gir blodprøver og fyller ut spørreskjemaer ved første ultralydundersøkelse. Så der ser vi at fedrene blir motiverte for å delta når de skjønner at det kan få betydning for barna deres. Denne forskningen vil vi også ha stor nytte av når barna deres igjen skal ha barn. Da vil vi ha et materiale til å drive langsiktige genetiske studier av miljøpåvirkning.

IVF-forskning
Forskningen på hva som påvirker mannens befruktningsevne gjøres oftest på par som forsøker å få barn ved IVF, fordi de er lettest tilgjengelige.
– Ellers er det jo veldig vanskelig å forske på dette. Alt i et menneskes liv kan jo spille inn her, i mange perioder av livet. Eventuell forskning på andre par enn de som oppsøker hjelp til IVF ville være ekstremt krevende for både forskere og informanter. IVF-befruktningen foregår i et laboratorium og vi har en veldefinert Time To Expected Delivery, slik at det er lett å registrere når man oppnår en graviditet. Denne forskningen har stadfestet at røyking reduserer mannens befruktningsevne. Menn som ikke røyker har 40 prosent større sjanse for å bli fedre ved IVF-befruktning enn menn som røyker, forteller Ann-Karin Olsen.

90 sårbare dager
Det tar tre måneder fra starten av produksjonen av en sædcelle i testiklene, til den er utrykningsklar. Det er lang tid, og hele veien er sædcellen sårbar for ulike typer påvirkning. Miljøgifter, skadelig stråling eller giftige stoffer mannen inntar gjennom for eksempel mat og drikke kan føre til skader på DNAet i sædcellene og deres forstadier mens de er i testiklene. Skadene kan oppstå i hele tremånedersperioden, men selve de modne spermiene er mindre utsatt.
– Vi vet dessverre foreløpig altfor lite sikkert om hva som positivt og negativt påvirker de forskjellige stadiene i sædcellers liv. Men noen ting vet vi, og noen ting regner vi for relativt sikkert. Som sagt vet vi at røyking er farlig. Oksidativt stress synes å påvirke sædcellene negativt og kan skyldes kjemikalier og stråling, men kan også være resultat av prosesser i kroppen (for eksempel kan ekstrem trening muligens ha betydning). Antioksidanter via et godt kosthold kan motvirke DNA-skader som kommer av oksidativt stress.
Avgasser fra ulike typer forbrenningsmotorer, for eksempel dieselmotorer, tror vi også kan påvirke mannens reproduktive celler negativt. Det samme gjelder heterosykliske aminer, som dannes ved steking av mat. Vi skal derfor tenke oss om før vi gir mennene våre kraftig stekt kjøtt og fisk, mye grillmat eller når vi lager god saus (med bismak!) av det som er igjen i panna, sier Ann-Karin Olsen.

Alkohol og stråling
Den indiske forskeren K.R. Muthusami undersøkte sædcellene til 66 ikke-røykere som hadde søkt hjelp for å få bukt med alkoholisme og 30 ikke-røykere som aldri hadde drukket alkohol. Han fant at stordrikkerne produserte betydelig færre sædceller, hadde større andel unormale sædceller og lavere testosteronnivå enn de som aldri hadde drukket alkohol og konkluderer slik i det medisinske tidsskriftet Fertility & Sterility i oktober 2005:
– Menn som ønsker å reprodusere og ha et normalt seksualliv bør derfor avstå fra et jevnlig alkoholkonsum. Alkohol nedsetter testosteronproduksjonen og kan redusere og skade sædkvaliteten.
Ulike former for stråling kan påvirke den mannlige reproduksjonsevnen og arvestoffet hans. Ioniserende stråling (bl.a. røntgenstråler) vet vi skader arvestoffet i kjønnsceller så vel som andre celler. Andre stråletyper vet vi langt mindre om. For eksempel så vi at en statistisk stor andel av partnerne til det tidligere mannskapet på det nå opphogde militærfartøyet ”Kvikk” fødte barn med forskjellige former for misdannelser.
– Undersøkelsene tyder på at misdannelsene har sammenheng med det å ha tjenestegjort på ”Kvikk”, men årsaken(e) eller mekanismen bak kjenner vi ikke, forteller Brunborg. Om stråling har medvirket her er altså fortsatt ukjent.

Jordbrukskjemikalier
Det kan være sammenheng mellom bruk av visse jordbrukskjemikalier, dødfødsler og misdannede barn, i følge Karl-Christian Nordby, lege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og fersk doktorand på sammenhengen mellom jordbrukskjemikalier, kreft og reproduksjonsutfall.
– Vi ser at det er en sammenheng mellom noen kjemikalier og problemer med fruktbarhet, dødfødsler og misdannelser. Dette gjelder for eksempel plantervernmiddelet Mankozeb, et middel potetbønder bruker. Men vi har ikke forsket på om skaden på fosteret skjer gjennom at mor blir eksponert for miljøgiftene, eller om det er fars sædceller som har blitt skadet. Dette er det veldig vanskelig å si noe om.

Kvinnekroppen selekterer
Seleksjonen av kjønnsceller som får utvikle seg fram til moden sperma foregår hos mannen, men kvinnen har også et ord med i laget.
– Om en sædcelle med svært skadet DNA befrukter en eggcelle, er det kvinnens kropp som kan kvitte seg med den til og med før egget får feste seg, eller på et seinere stadium i form av en tidlig spontan abort. Noen aborter skjer så tidlig at kvinnen ikke en gang er klar over at hun aborterer, og for disse kvinnene oppleves dette som at de ikke får til å gravide, sier Olsen.
Selv om årsaken til en spontan abort ofte er umulig å finne, er farens sædkvalitet en av variablene som avgjør hvordan det går med den første ansatsen til et barn. – Menn som ønsker å bli fedre har nå en gylden sjanse til å bidra, ved å vurdere livsstilen sin før de setter i gang med å lage barn. Ikke bare i solidaritet med sin kjære, men også for å bidra til en bedre helse for sitt kommende barn samt å redusere sjansen for at kvinnen må igjennom den psykiske og fysiske belastningen en spontan abort innebærer, sier Brunborg.

Mulig globalt sammenbrudd
Forskning på reproduksjon og fertilitet benytter seg ofte av mus og rotter som studieobjekter. Det er ikke mulig å utsette mennesker for eksperimentell behandling slik man kan gjøre med forsøksdyr; dessuten formerer de seg mye raskere. Ulempen er at det forskerne finner ut om dyr ikke alltid gjelder for mennesker.
– Det er mulig at mennesker i våre industrielle samfunn befinner seg på kanten av et sammenbrudd i fertilitet. Det er det to grunner til: For det første er vi i utakt med miljøpåvirkninger som vi ikke helt skjønner rekkevidden av ennå. For det andre er vi i evolusjonssammenheng, i motsetning til rottene, ikke avhengig av høy fertilitet for å overleve som art. Det er vår enorme tilpasningsdyktighet og ikke vår fertilitet som gjør at mennesket har overlevd som art. Det vil vise seg om denne tilpasningsdyktigheten også gjør oss i stand til å forebygge redusert fertilitet, sier Brunborg.

Verdensrekord i dårlig sæd
De siste tiårene har forskere foretatt systematiske undersøkelser av spermen til menn i forskjellige områder av verden. Studier tyder på at danske rekrutter, altså unge, friske gutter, de siste tiårene har fått en reduksjon av andelen friske sædceller på så mye som 40-50 prosent. Så langt peker Danmark og Norge seg ut som verdensmestere i i dårlig sædkvalitet. Det kan se ut til at den vestlige delen av verden er mest affisert av miljøpåvirkninger av arvestoffet.
– Mange unge menn blir sjokkerte når de tester sæden sin og får vite at det bare er en svært lav prosentandel av sædcellene som er helt normale, men dette er rett og slett normalt! Hos rottene er andelen befruktningsdyktige sædceller på ca 90 prosent. Til sammenligning er altså vi mennesker dårlige på å lage sæd. Sædkvaliteten har variert gjennom tidene. Generelt kan vi si at menn som er født før 1940 har (eller hadde) bedre sædkvalitet enn de som er født etter 1970. Det er en bekymringsfull utvikling, sier Brunborg.

Alder teller
Som for kvinner, har også menns alder noe å si for deres befruktningsevne.
– Vi ser at kombinasjonen mellom kvinnens og mannens alder spiller inn på parets sjanser til å bli foreldre sammen. Er kvinnen i 20-årene, er hun så fruktbar at mannens alder ikke spiller så stor rolle. Er hun derimot i slutten av 30-årene og han i slutten av 40-årene, kan problemene oppstå, sier Brunborg.

Trenger jordmorhjelp
Forskerne benytter besøket fra Tidsskrift for Jordmødre til å komme med et hjertesukk og en oppfordring:
– Jordmødre gir uvurderlig hjelp med å tappe navlestrengsblod som skal brukes i Mor og barn-prosjektet. Utfordringen er at de ikke alltid klarer å tappe nok blod. Naturlig nok har de hovedfokus på mor og barn. Det er forståelig, da det er jobben deres. Men navlestrengsblodet er viktig for å kunne studere betydningen av miljøet for sykdom hos barnet seinere i livet. På den måten kan vi arbeide langsiktig med å bedre den reproduktive helsen i landet vårt. Så på vegne av Mor og barn-prosjektet oppfordrer jeg hermed alle jordmødre til å forsøke å tappe mer navlestrengsblod fra hver liten nyfødt baby enn de gjør i dag. Disse barna vil dra veksler av det i det lange løp!, avslutter Brunborg.