Skal få føde seg ferdig

- Tilbudet til de syke gravide er godt ivaretatt på sykehusene rundt om i Norge. De friske gravide lider under den teknisk styrte fødselsomsorgen, sier jordmor Helene Habberstad. Hun er sammen med Anette Schaumburg Huitfeldt i gang med å etablere JordmorRiket i lokalene til kvinneklinikken på gamle Rikshospitalet.

Trygghet, oppfølging og informasjon
- På fødeavdelingene på sykehusene er det stor pågang. Ofte brukes uttrykk som ”Har du ikke fått henne til å føde ennå? Det sitter tre kvinner og venter.” I en slik situasjon får ikke kvinnene ro nok til å føde seg ferdig. Skal de gi seg hen i fødselen, må de ha både mot og styrke. Eli Heiberg bruker ordet fødelyst. Det er arbeid, ikke smerte. Det krever at kvinnene føler seg trygge og at de blir godt ivaretatt. God pust og bevissthet i situasjonen fører til en god fødespiral. Hvis kvinnen spenner seg og adrenalinet begynner å pumpe, er det en uheldig fødespiral. Å få til en positiv fødespiral, krever god oppfølging og forberedelser også under hele svangerskapet. Vi ønsker å legge forholdene til rette for det med JordmorRiket. Vi vil at kvinnen skal kunne ta ansvar for sin egen fødsel, sier Helene Habberstad.
I JordmorRiket skal jordmødrene kunne følge opp alle typer graviditeter. Så kan jordmoren sammen med den gravide selektere hvilken type fødsel som egner seg underveis.
- Et godt samspill med mødrene og god informasjon er viktig for oss. Slik kan kvinnene stå bedre rustet til å ta egne valg, sier Anette Schaumburg Huitfeldt.
På JordmorRiket kommer de til å etablere to fødestuer, hvor de håper å ta imot 300 barn i året. I tillegg ønsker de to jordmødrene å formalisere en hjemmefødselstjeneste i forbindelse med JordmorRiket.
- Vi ønsker at de gravide som kommer til oss skal forholde seg til én jordmor gjennom hele prosessen. De mødrene som har født et annet sted, for eksempel på en av fødeavdeling på et av sykehusene i Oslo, vil vi også kunne følge opp i etterkant, sier Habberstad.
- Vi ønsker å få til tidlig hjemreise for de som føder på en av stuene på JordmorRiket, med god oppfølging, da spesielt med tanke på amming, fortsetter Huitfeldt.

Paradigmeskifte
Forskning viser at fødestuene i distriktene har gode resultater, noe som skyldes god svangerskapsomsorg, kontinuitet i fødselsomsorgen og god oppfølging fra jordmødrene i fødesituasjonen. I fjor ble det gjort et politisk vedtak om å differensiere fødselsomsorgen med både kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer. Fødsel blir med andre ord ikke lenger sett på som en risikabel situasjon, et paradigmeskifte fra det tradisjonelle synet på at enhver fødsel krever overvåkning og høy beredskap. Dette er også i tråd med WHOs Safe Motherhood og i FIGO, den internasjonale foreningen for gynekologi og obstetrikk, hvor fødeplass blir sett på et stede kvinnen føler seg trygg, enten det er hjemme, på en fødestue eller på en fødeklinikk på sykehuset.
- Vi tror at tiden er moden for JordmorRiket. Det er politisk vilje. Forskningen viser at det er et behov for kontinuitet i fødselsomsorgen. Kvinner i Oslo etterspør også en fødselsomsorg basert på kontinuitet og trygghet, noe som blir dårlig ivaretatt når situasjonen er slik i dag at mange blir sendt fra sykehus til sykehus fordi fødeavdelingene er fulle. Vi blir også kontaktet av jordmødre som gjerne vil jobbe for oss, sier Anette Schaumburg Huitfeldt.
Går alt etter planen, starter de opp fødestua i januar 2007.
- Vi ønsker en annen type vaktordning enn den som finnes på sykehusene i dag. Vi ønsker for eksempel å ha to jordmødre tilstede hele tiden under fødselen. Vi vil arrangere treff i kantinen vår med de kvinnene som skal føde hos oss og personalet, slik at kvinnene kommer til å kjenne alle jordmødrene her, sier Habberstad.
JordmorRiket har foreløpig tilknyttet seg én forskningsjordmor.
- Foreløpig har vi skisserte fire forskningsprosjekter som vi ønsker å fokusere spesielt på hos oss. Det er fødselsutfall, brukertilfredshet, fysiologisk fødsel og amming, sier Huitfeldt, som tror at det kommer til å bli spennende tider fremover.
- Får vi etablert konseptet vårt, kommer vi nok til å bli sett på med argusøyne. Vi kan ikke gjøre feil, avslutter hun.

Trygt bak husets fire vegger

– Jeg gjør hjemmefødsler fordi jeg mener kvinner som føler det er tryggest å føde hjemme skal få dette tilbudet. Det handler ikke om lønn, for hjemmefødsler er fryktelig dårlig betalt for jordmødre, sier Anette Schaumburg Huitfeldt.

Siden 1995 har hun sammen med Hilde Synnøve Spilling tatt imot 150 barn i hjemmet.
Huitfeldt mener det er på høy tid at kvinner som ønsker å føde hjemme blir akseptert. I Danmark er det en lovbestemt rett, så lenge fødekvinnen bor innen rimelig avstand til sykehuset. I Nederland velger 35 prosent av de gravide å føde hjemme.
- De fleste som kontakter oss er flergangsfødende med raske fødsler, som har hatt tidligere traumatiske fødselsopplevelser eller som har sykehusangst. Det er en overvekt av sykehuspersonell som velger hjemmefødsler, i tillegg velger en del arkitekter og psykologer hjemmefødsler. Av de til sammen 150 kvinnene som som vi har hjulpet å føde hjemme, har bare én kvinne valgt å kjøre til sykehuset for å få epidural ved 4-5 cm åpning. Vi har en overflytningsprosent på 5 prosent. Jeg har blant annet hatt to stykker med fastsittende morkake og en med navlesnorsfremfall som ble fraktet til sykehuset i ambulanse. Sistnevnte syntes ikke situasjonen var avskrekkende. Også neste barn fødte hun hjemme. Ingen av overflytningene har hatt blødning som årsak, sier Anette Schaumburg Huitfeldt.
Hun skjønner ikke hvorfor det er bred enighet om at fødestuene skal bestå, når flere av dem har 20 mil til nærmeste sykehus, samtidig som at det er skepsis til hjemmefødsler.
- Kravet er jo at det skal være kort vei til sykehuset. Jeg mener at de fleste fødselskomplikasjonene kan forutsies, og det er friske gravide det her er snakk om. Det er så mye positivt med hjemmefødsler for de kvinnene som vil det. De føler seg trygge og er avslappet i fødesituasjonen, og får en flott fødselsopplevelse. Det er også svært lite problemer med amming etter hjemmefødsler, sier Huitfeldt.