Livsfarlig sirkel

TEKST: Mari Solerød

- Det er livsfarlig å være i et voldsoffers mage, sier spesialist i allmennmedisin Anna Luise Kirkengen. Hun har 30 års praksis som allmennlege bak seg. Hennes barske påstand får støtte fra blant annet en fersk studie fra San Diego, USA, som viser en sterk sammenheng mellom en gruppe negative barndomserfaringer hos kvinner og at deres barn dør i mors liv, ved fødsel eller i løpet av første leveår.

- Risiko for dødelighet hos nyfødte barn henger sammen med deres mødres negative barndomserfaringer i et dose-respons forhold: Jo mer jenta har opplevd av vonde ting i
barndomshjemmet, desto større sannsynlighet for at hun kan miste et barn før fødsel eller i nyfødtperioden. Dette er det mest skremmende langtidsperspektivet av sosial patologi, sier Kirkengen.

Usunn beredskap

Doktorgraden til Kirkengen handler om helsefølger av overgrepserfaringer i barndommen. Neurofysiologer, endokrinologer, immunologer og traumeforskere jobber nå sammen for å forstå hvordan vonde erfaringer i barndommen kan få så sterke implikasjoner for den voksnes helse som den nå foreliggende forskning om emnet dokumenterer.

- De psykiske aspektene ved livet vårt kommer selvfølgelig til uttrykk i kroppen vår, hvor ellers. Personer som har vært utsatt for følelsesmessig, fysisk eller seksuelt misbruk i barndommen, er ofte i konstant kroppslig alarm, det vil si at deres kropper er i konstant beredskap i påvente av en fare eller trussel. Beredskapen kommer til uttrykk i spesielle mønstre i hormonproduksjonen og i cellene som tilhører immunsystemet. Konstant beredskap over tid gir forstyrrelser i disse hormonelle og cellulære systemer. Disse igjen fører til sykdom. Før vi forstår denne sammenhengen, kan vi heller ikke forstå hva som gjør at for eksempel voldserfaringer i barndommen fører til fødsels- eller svangerskapsproblemer, sier Kirkengen.

På tvers av generasjonene

Det er ikke bare i forbindelse med graviditet og fødsler kvinner med misbrukserfaring lever farlig. Selv løper de også en langt høyere risiko for å bli syk, bli utsatt for misbruk på nytt, få psykiske lidelser, problemer med rusmisbruk og andre destruktive adferdsmønstre som spiseforstyrrelser og selvskading. Mange kvinner med slik bakgrunn får problemer med å fullføre høyere utdanning, noe som gjør at de stiller svakt på arbeidsmarkedet. Alle disse faktorene gjør at de løper en høyere risiko enn kvinner uten slike erfaringer for å dø tidlig.

- Som mødre mangler kvinner som har vært ofre for overgrep i barndommen ofte evnen til både å beskytte sine barn og å lære dem å kreve at andre mennesker respekterer deres grenser. Når statistikken viser at de samme kvinnene ofte velger seg partnere som viderefører barndommens misbruk, øker sjansene for at barna deres vil komme inn i samme farlige sirkel som dem selv dramatisk, sier Kirkengen.

Allostase

Ordet allostase betyr ’stabilitet ved hjelp av endring’. En slik fleksibel stabilitet kjennetegner alle interne systemer i menneskekroppen som muliggjør tilpasning til dagliglivets utfordringer. Tilpasningen omfatter at systemet faller til ro når den akutte situasjonen er blitt taklet og er overstått. Men ved gjentatt ”alarm”, det vil si gjentatt opplevelse av fare, skjer allostatisk oppladning. Det betyr at systemet ikke faller til ro, men er i en slags konstant beredskap. Denne konstante beredskapen påvirker blant annet hormonproduksjonen til disse personene. En mulig konsekvens er varig overproduksjon av hormonet kortisol. De mest kjente konsekvensene av for høy kortisolproduksjon er vektøkning, forhøyet blodtrykk, feil i blodsukkerreguleringen og tap av mineraler fra skjelettet.

I sin bok Hvordan krenkede barn blir syke voksne bruker Anna Luise Kirkengen allostasemodellen til å gjøre forståelig hvordan barn som har vært utsatt for følelsesmessig, fysisk eller seksuelt misbruk i barndommen, ofte blir alvorlig syke som voksne.