Ja til gjenvalg

TEKST: Lina Schøyen

- Hvorfor stiller du til gjenvalg?
- Fordi jeg ikke har nådd de målene jeg har satt meg. Jeg hadde nok ingen illusjon om å nå alle målene heller, men det gjenstår fortsatt viktige ting.
- Som hva da?
- Jeg ønsker å videreutvikle Jordmorforeningen som premissleverandør når det gjelder debatten om jordmortjenesten. Vi bør i større grad sette dagsorden når det handler om framtidas svangerskaps- og fødselsomsorg. Og så vil jeg utvikle foreningen som fagforening når det gjelder medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
- På hvilken måte vil du jobbe for å sette dagsorden - og hvor skulle dere gjerne i større grad ha vært med å sette dagsorden i de årene som er gått?
- Jeg er fornøyd med at vi har blitt den naturlige organisasjonen å henvende seg til for synspunkter, både for myndigheter og medier. Det har skjedd i løpet av de siste par årene. Men vi skulle gjerne vært mer tilstede i det offentlige rommet når det gjelder innholdet i fødselshjelpen og svangerskapsomsorgen. Vi må bli mer bevisst i forhold til saker – og på hvordan vi kan få ut våre synspunkter. Vi kommer til å opprette et kompetanseforum bestående av kvinner som representerer brukerne. Dette forumet skal vi bruke til å prøve standpunktene våre i forhold til.
- Er jordmødre generelt flinke nok til å stå på for å synliggjøre egen kompetanse?
- Nei, det trenger jordmødre å bli flinkere til. Men noe av grunnen til at jordmødre kan være litt forsiktige er at det å hevde eget fag og kompetanse ofte lett kan bli stemplet som profesjonskamp.

Moro å lede
- Hvorfor valgte du å bli jordmor?
- Jeg ville bli jordmor helt fra jeg var lita jente. I hybelleiligheten i kjelleren hos foreldrene mine bodde nemlig Nora, som var jordmor i Sigdal, med den magiske jordmorveska si. Og Nora hadde fått Kongens fortjenestemedalje, så jeg tenkte vel også at det var et lukrativt yrke… Jeg ville valgt det samme om igjen.
- Hva er det som driver deg videre på det personlige plan?
- Jeg kjenner jeg har mer å bidra med, og jeg syns det er moro å være leder. Og så er jeg stolt over å være tillitsvalgt! Og så gir det å være leder i Jordmorforeningen en unik mulighet til å påvirke framtidas jordmortjeneste.
- Kan du være mer konkret på mål framover?
- Vi vil jobbe med å utvikle kontinuitet i tjenesten. Vi vil se på hvordan vi kan organisere tjenesten sånn at den kan oppleves som bedre for brukerne, og sånn at jordmødrene får oppleve å gjøre en enda mer tilfredsstillende jobb. Det foregår mye spennende i Norge i dag når det gjelder differensiering av fødselsomsorgen, men vi mangler prosjekter som har som ambisjon å få til en sammenheng i jordmortjenesten og dermed skape den kontinuiteten vi vet kvinnene ønsker seg.

Omveltninger
- Hvilke utfordringer har vært de største i dine seks år som leder?
- I 1999 kunne jeg ikke engang fantasert om at vi skulle stå overfor de enorme organisatoriske utfordringene som etter hvert møtte oss. Ingen hadde forestilt seg da jeg ble valgt første gang at Staten skulle overta spesialisthelsetjenesten og at vi ville få en ny arbeidsgivermotpart. Det var nok ikke mange som hadde trodd at vi ville stå igjen som en selvstendig forening. At vi klarte det, og at vi klarte å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er jeg kjempestolt over.
- Men det har vel ikke bare vært seirer?
- Det tyngste er når myndigheter og andre samarbeidspartnere ikke viser jordmødrene den respekten de fortjener. At jordmødre ikke i større grad blir sett på som en selvfølgelig ressurs i den forebyggende helsetjenesten. At jordmødre ute i den kommunale helsetjenesten i stedet avspises med mindre stillinger.

Overordnet mål
- Hva har vært det tøffeste for deg personlig?
- Det tøffeste er når det blir stilt spørsmål ved troverdigheten til ledelsen i DNJ. Som for eksempel når vi går inn i SAN og velger lokale forhandlinger og fra enkelte hold blir angrepet for å spille hasard med medlemmenes interesser. Det ble jeg personlig såret av. Jeg syns også det var tøft å være leder når omleggingen av fødselsomsorgen var på sitt «heteste». Når det sto på som verst med omlegging fra fødeavdeling til fødestue var det en utfordring å stå rakrygget. Men det gjorde vi, og det er jeg stolt av. Og jeg tror framtida vil vise at vi var tjent med en debatt hvor vi holdt hodet kaldt.
- Sekretariatet har vokst de siste par årene. Har dere for store ambisjoner?
- Vi er styrket med en informasjonskonsulent, en forhandlingssjef, og har en fagkonsulent tilbake i full stilling. Jeg er fornøyd med sammensetningen og den kompetansen vi nå har. Den er med på å posisjonere og å styrke oss. Et overordnet mål er jo at vi skal organisere alle jordmødre i Norge.

Visjonen
- DNJ har lenge jobbet med en visjon, og du kan nå endelig presentere resultatet?
- «Den norske jordmorforening samler alle jordmødre for trygge arbeidsforhold og en sterk og synlig jordmortjeneste.» Det er Jordmorforeningens visjon.
- Hvorfor har dere brukt tid og ressurser på å komme fram til en visjon?
- Vi følte det var viktig at foreningen hadde noe som var «større» enn det daglige arbeidet og den daglige kampen. Noe som kunne tydeliggjøre hva vi egentlig kjemper for. En visjon skal være en inspirasjon både for ansatte, og sentrale og lokale tillitsvalgte. Den skal få oss til å strekke oss litt lenger, og gjøre en ekstra innsats. Når det er sagt vil jeg også trekke fram verdiene våre. Som er modig, synlig, tradisjonsrike, samlende og nær. Vi skal jobbe i tråd med våre tradisjoner, det ligger mye styrke i oss og i vår historie. Jordmødre er ikke akkurat kjent for å være pingler. Vi skal være modige, og i alle valg vi tar, skal vi spørre oss selv om det var et modig valg.
- Det høres fint ut, tror du dette er gjennomførbart?
- Dersom vi ikke hadde bevisstgjort oss i forhold til verdier hadde vi i hvert fall ikke hatt muligheten til å etterprøve det vi gjør. Jeg tror ikke det å ha en visjon og å bli enige om felles verdier endrer adferd, men at vi systematisk bruker disse som verktøy gjør at vi har muligheten for å nærme oss.

Profesjonskamp
- Du var nylig i Bergen, på konferanse om svangerskap og fødselsomsorg. Der ble du av professor Pål Øian beskyldt for å drive profesjonskamp i forkant av de nye retningslinjene for svangerskapsomsorgen. Burde du være mer innstilt på samarbeid med legene?
- Jeg er innstilt på samarbeid, men det må være et samarbeid mellom likeverdige parter. Jeg ser at et samarbeid er viktig av hensyn til brukerne og for å få de nye retningslinjene på plass. Men det må ikke legges hindringer i veien for at jordmødre får et selvstendig ansvar i svangerskapsomsorgen. Som leder i DNJ syns jeg det er uakseptabelt at vi jordmødre ikke får penger for den jobben vi gjør. Jeg kan heller ikke akseptere at det fra legehold hevdes av førstekontroll skal foregå hos lege, når det ikke foreligger evidens for at dette er nødvendig. Når leger hevder at førstegangskontroll skal utføres av dem blir ikke dette kalt profesjonskamp. Det syns jeg er pussig.
- Hva gjør Anne Marit Tangen om 10 år?
- Må du spørre om det? Ja, hva gjør jeg? Umulig å si.