Jordmødre på Stortinget

TEKST: Lina Schøyen

Det er en kald forsommerdag. Vel inne hos landets folkevalgte vandrer vi gjennom et stille Storting på jakt etter en sofa vi kan slå oss ned i. Sonja Sjøli leder an. May Hansen kjører kollektivt og er blitt forsinket på grunn av en liten ulykke i Bygdøy Alle…
- Hvorfor ble du jordmor?
- Da jeg studerte til sykepleier og var i praksis på føde og barsel, ble jeg fascinert av dette fagområdet. Først tok jeg spesialistutdanning som operasjonssykepleier. Det var ikke noe for meg. Så ble jeg jordmor og fant min plass i livet. Jeg jobbet som jordmor i mange år, samtidig som jeg var engasjert i lokalpolitikk. I 1992 ble jeg spurt om å stille til valg på Stortinget. Jeg var da leder i DNJ, og ble veldig i tvil. Men jeg var 43 år, og tenkte at spørsmålet om å stille får jeg bare en gang i livet, og sa ja. Jeg så det som en unik mulighet til å jobbe med saker jeg var opptatt av. Så gjorde Høyre et så dårlig valg at jeg ikke kom inn, men ble første vara. Det passet meg ypperlig. Jeg var president i ICM, og vi skulle arrangere en stor verdenskongress sommeren 96. Fra høsten 96 til jeg kom inn på Stortinget høsten 97, tok jeg grunnfag og mellomfag i sosiologi. Det å studere som voksen var fantastisk.

Sonja Sjøli var som medlem av Sosialkomiteen saksordfører for den såkalte Akuttmeldingen, og var med på å opprette Nasjonalt råd for fødselsomsorg.
- Akuttmeldingen er sentral i mitt politiske liv. Jeg er svært glad for at vi fikk gjennomslag for mine forslag om å desentralisere og differensiere fødselshjelpen i Norge, og opprette Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Jeg er imponert over hva Nasjonalt Råd har bidratt med, både i forhold til kvalitetsheving og differensiering av fødselshjelpen. I tillegg fikk jeg flertall for et forslag om at privatpraktiserende jordmødre skal ha takster for svangerskapskontroll på lik linje med legene. I 2003 ble denne loven vedtatt i Stortinget, og for noen uker siden kom endelig den gode nyheten om at takster er på plass fra 1. juli. All ære til DNJ for den innsatsen de har gjort.
- Hvilke andre utfordringer gjenstår for landets jordmødre, slik dere ser det?
- Det står fremdeles mye igjen for å få på plass en helhetlig og god svangerskapskontroll over hele landet, og sikre gravide valgmuligheter både under svangerskapet, ved fødselen og i barseltiden. Og ikke minst sikre kontinuiteten, sier Sonja Sjøli.

May Hansen har kommet seg ut av trafikk-kaoset og har for lengst tatt plass i sofaen:
- Det er både en helsepolitisk sak og en kvinnesak at det gis gode forutsetninger og legges gode rammebetingelser for gravide og fødende kvinner. Det er viktig for hele familien. Kontinuitet er et viktig stikkord for meg. Som kommunejordmor i Rygge fulgte jeg kvinnene gjennom fødsel og barsel, og jeg hadde samlivsundervisning for tenåringer. Jeg mener jordmødre burde være en naturlig del av et tverrfaglig team på en helsestasjon, og at kvinner hadde en instans å forholde seg til, sier May Hansen, som har sittet på Stortinget siden 2001.

OM STRESS, POLITIKK OG POSISJONER
Det å beherske forløsningens kunst har kommet godt med i politikken, er de to jordmødrene enige om.
- Når det koker her kan jeg tenke at det er hektisk, det skjer mye, men det er tross alt ingen dårlig fosterlyd. Det er viktig å ha perspektiv på tingene, sier Sonja.
- Vi er vant til å jobbe i skift, ta ting på sparket, det har vært en fordel å ha med seg, sier May, – dessuten fins det en annen parallell: Det å ta imot barn gir et voldsomt adrenalinkick, akkurat som det gjør når du får igjennom et forslag her. Jeg tok i sin tid imot barn for stortingsrepresentant Wenche Lyngholm, det var hun som fikk meg inn i politikken, etter at jeg hadde vært aktiv i sykehusaksjonen i Østfold på 80-tallet. Jeg sa lenge nei, men havnet til slutt på en liste, og ble kumulert fram. Som jordmor var jeg en person mange kjente. Jeg ønsket endring. Det var min drivkraft for å gå inn i politikken. Det tror jeg er utgangspunktet for de fleste kvinner, det er kanskje flere menn som mer har ønsker om posisjoner. Mitt utgangspunkt var likestilling. Vi har en stor utfordring i Norge når det gjelder det delte arbeidsmarkedet.
Sonja Sjøli nikker og er enig, men virkemidlene er de ikke enige om.

OM LIKESTILLING OG BARSELPERMISJON
- For at kvinner skal bli likestilt på arbeidsmarkedet, må vi ha et mer likestilt foreldreskap. Derfor vil SV utvide svangerskapspermisjonen med 10 uker. Vi ønsker en tredeling, en del for mor, en for far, og en hvor de velger. Barn har rett til begge foreldre, sier May.
- I Høyre vil vi utvide permisjonen etter hvert, og vi utvider permisjonen for fedre med en uke allerede fra 1. juli. Vi ønsker mer fleksibilitet innenfor en treårsperiode. Vi tror ikke på tvang men på holdningsendring. Familiene vet selv hva som er best for dem, både når det gjelder kontantstøtte og svangerskapspermisjon. Ellers er jeg mer opptatt av begrepet likestilling enn begrepet kvinnekamp. Vi må få fram at menn, arbeidsgivere og næringslivet tjener på et mer likestilt samfunn. Jeg er sikker på at vi vil se en positiv utvikling på sikt.
- Det går sakte, særlig i næringslivet?
- Næringslivet innser nå etter hvert at det er lønnsomt å ha kvinner både i styrer og lederposisjoner. Og lønnsomhet er noe næringslivet forstår seg på.
- Sonja er litt mer tålmodig enn meg. Når det gjelder privat sektor tror jeg ikke disse endringene kommer av seg selv, jeg tror vi må gjøre noen grep. Kvinnene startet kampen for likestilling. Nå må de unge menn kjempe for sine rettigheter, sier de innad i mitt parti.
I dette rike landet må vi kunne legge til rette når vi får barn, sier May.

OM ABORT
May: Jeg er for en utvidelse av abortgrensen til 16 uker. Nemdsystemet er for dårlig, og erfaringene fra Sverige viser at det ikke fører til flere aborter å heve grensen. Kvinnen må bestemme over egen kropp.
Sonja: Som jordmor vet jeg mye om fosterets utvikling. Vi vil beholde den grensen vi har i dag, både av etiske og medisinske grunner. Vi vet også at noen kvinner presses til å ta abort. Mitt ståsted er å beholde dagens grense, men nemdene fungerer ikke. Kvinnens røst skal bli hørt, og hun skal møte en nemd hvor det sitter mennesker med livserfaring og klok faglig innsikt.

OM HJEMMEFØDSLER
- Det er strålende at Märtha Louise fødte hjemme og dermed inspirerte andre. Det å få lov å være med en kvinne under en hjemmefødsel er flott, mener May Hansen.
- Verstefalltenkningens tid er forbi, fortsetter Sonja. - Det er dokumentert at det er forsvarlig å føde ved fødestuer og ved mindre fødesteder når svangerskapet er normalt og det ikke er forventet komplikasjoner. Ikke minst er det viktig at kvinnene føler trygghet. Dette er kvinnens valg, og vi må legge til rette for valgmuligheter. For å kunne føde hjemme er det strenge kriterier og faglige vurderinger. Som jordmødre ble vi lært opp til å tenke annerledes på 70-tallet. Jeg husker jeg hadde en kvinne som ville reise hjem etter to timer. Jeg strittet automatisk imot. Men da måtte jeg spørre meg selv, hva handler dette om? Hun fikk dra hjem, og det gikk fint. I 1981 ble jeg som jordmor kontaktet av et par som bodde i ei hytte oppe i skogen. De lurte på om jeg kunne komme da det ble tid for å føde? «Nei», svarte jeg, «det er ikke forsvarlig». Så, noen uker senere, ringte de meg. Fødselen var i gang. Jeg ringte distriktslege, som mente jeg hadde plikt til å stille når situasjonen var som den var. Jeg husker det var et stykke å gå fra der jeg kunne parkere og fram til hytta. De hadde satt telys langs hele veien. Hytta var meget enkel, og hun skulle føde på en madrass. Dette var en kvinne som stolte på egne ressurser. Det var en strålende fødsel, og denne natta ble et vendepunkt for meg som jordmor, og gjorde at jeg tok opp kampen mot verstefallstenkningen, forteller Sonja Sjøli.

OM BARNETS BESTE OG KOMMUNENE
- I mange kommuner tilbys jordmødre små stillinger, som kun inneholder svangerskapsomsorg, påpeker May Hansen.
- Men vi har kompetanse på et mye bredere felt, og kunne hatt kontinuiteten gjennom svangerskap, fødsel og barsel, slik de har i Sverige. Som jordmødre har vi kompetanse utover dette også, vi burde for eksempel inn i skoler og undervise i seksualitet og samliv. Som jeg har vært inne på bør jordmødre være del av et tverrfaglig team på en helsestasjon, slik at helsestasjonen kan være en ressurs på mange områder for kvinner og barn. For eksempel fins det i dag ikke noe tilbud for kvinner i overgangsalderen, som er en periode i en kvinnes liv hvor hun er sårbar, i likhet med pubertet, svangerskap og fødsel, sier May.
- Noen kommuner er noen sinker, og jeg vet at det også fremdeles er leger som motarbeider jordmødrene. Det må det bli slutt på! Stortinget har i sine vedtak vært tydelige når det gjelder hvordan kommunene skal organisere tjenesten. Det er ubegripelig for meg at kommunene ikke ser jordmødrenes brede kompetanse, og utnytter denne til beste for sine innbyggere, sier Sonja.
- Som jordmødre er dere, som du har vært inne på May, de første som kan vurdere hvordan et barn kommer til å få det i livet sitt?
- Ja, og vi har en annen tillit enn barnevernet. Det er derfor jeg brenner sånn for dette med tverrfaglige team. Vi er også gode på å oppdage kvinner som er utsatte for seksuelle overgrep, hvis vi i større grad kunne få slippe til i skolen, ville vi kunne oppdage det der også. Vi trenger noen som ser kvinner spesielt. For de som har det dårlig er det ekstremt viktig at jordmor er knyttet til helsestasjon. 85 prosent i det norske samfunnet har det bra. Resten trenger hjelp. Jeg opplever at mange instanser kan jobbe i forhold til den gruppen som trenger hjelp, og at det er lite koordinering og sløsing med ressurser.
- Jeg er enig i tankene om tverrfaglig samarbeid på helsestasjonene, sier Sonja; men jeg er også opptatt av at det skal finnes private alternativ, som må ha skikkelige arbeidsforhold når det gjelder takster, og at det må være et godt samarbeid mellom private og helsestasjoner.
- I SV er man kanskje ikke så opptatt av privatpraktiserende?
- Jo, det er jo de som har hjemmefødsler. Det skal bli spennende å se hva som skjer med Jordmorforeningens klage til ESA.
- SV er jo imot privatpraksis, skyter Sonja Sjøli inn.
- Nei, det stemmer ikke.
- Dere har forandret standpunkt, spør jeg.
- Ja, svarer May Hansen.
- Handler manglende jordmorstillinger i kommunene om økonomi?
- Det handler om prioriteringer. Det har aldri vært bevilget så mye penger til kommunene som nå, men det må tas faglige og politiske grep rundt hvordan pengene skal brukes. Jordmødrene får nå egne takster, og vil kunne bidra i større grad til inntjening til kommunene, sier Sonja.
- Dette handler selvfølgelig om økonomi. Det er så lett å skjære ned på kommunejordmorstillingene, det at jordmødrene ikke tjener nok brukes som argument for å lage mindre stillinger. Kommuneøkonomien er presset, sier May.
- Helsesjefer er ofte leger, som gir faglige råde, og definerer hva slags tjenester kvinner har behov for. Det kan like gjerne handle om å holde en yrkesgruppe utenfor som økonomi, svarer Sonja.

OM UTDANNING OG LOBBYVIRKSOMHET
- Ja, jeg er for enhetlig utdanning, sier May, mens Sonja er mer usikker.
- Jeg er avventende. Vi er et lite land, det kan være en fordel å ha en dobbelutdanning.
- Er jordmødre som gruppe gode på lobbyvirksomhet, sammenlignet med andre?
- Lobbyvirksomhet er positivt, vi er avhengig av å få innspill utenfra. DNJ er flinke til å ta kontakt, de jobber bra mot Stortinget og departementet, og er profesjonelle, sier Sonja.
- DNJ har hatt en utrolig utvikling fram til i dag. Jeg er imponert over den jobben de gjør fagpolitisk og som organisasjon for faggruppen jordmødre, sier May og fortsetter:
- Jeg var tidligere medlem av NSF, men opplevde personlig at det var liten støtte å hente der. Jeg er enig i at DNJ har hatt en god utvikling, og at organisasjonen er faglig bra og gir oss den yrkestoltheten vi må ha for å utvikle oss.

OG NÅ – VALGKAMP
- Vi i SV vil i større grad legge til rette for barnefamilier, og for eksempel arbeide for at far ikke må sykmeldes når mor er syk. Vi vil legge til rette for omsorg for egne barn, med mer fleksible ordninger. Og vi vil arbeide for sekstimers arbeidsdag for de som har barn under seks år.
- Vi må skape verdiene får vi kan fordele dem. Det er først og fremst næringslivet som har fått skattelettelser for å skape flere arbeidsplasser. Og familier med middels og lavere inntekter har fått lettelser. En familie med en lærer og en jordmor har fått langt mer å rutte med, med skattelette og det rentenivået vi har. Det er ikke bare Staten som produserer velferd. Det er velferd å kunne betale ned hus- og studiegjeld, og ha det litt romsligere i hverdagen. SV har aldri hatt regjeringsansvar, skulle så galt skje til høsten vil de nok raskt møte virkeligheten. Da må de prioritere, svarer Sonja Sjøli.
- Flere økonomer mener vårt budsjett henger sammen, at det sågar er mer ansvarlig enn regjeringens, vårt alternative budsjett holder mål. Andre regnestykker enn de du opererer med, viser at svake grupper har fått det dårligere med regjeringens politikk, blant annet har kronikere fått 7000 kroner mindre i året å rutte med, parerer May Hansen.

Og sånn kunne de fortsatt hele tidsskriftet. Ingen tvil om at disse jordmødrene er taleføre. Og at valget 12. september nærmer seg…

Sonja Sjøli (56) representerer Høyre. Hun er leder av Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Sjøli var ferdig utdannet jordmor fra Statens Jordmorhøyskole i Oslo i 1976. Hun er tidligere leder av Den norske jordmorforening (1989-1993).

May Hansen (51) representerer SV og er første nestleder i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Hun var ferdig utdannet jordmor i 1975. May Hansen kommer fra Moss.